William de la Pole, 1. hertug av Suffolk

William de la Pole (født 16. oktober 1396 i Cotton i Suffolk, død 2. mai 1450) var første hertug og fjerde jarl av Suffolk. Han var en av de fremste engelske kommandantene i hundreårskrigen. Han var Lord High Admiral, riksadmiral av England, fra 1447 og til 1450. Hans tilnavn var «Jackanapes». I tillegg til hans tittel som jarl av Suffolk, ble han i tillegg gitt titlene som marki av Suffolk (1444), jarl av Pembroke (1447) og hertug av Suffolk (1448). Han var den engelske forhandleren av ekteskapsalliansen mellom Margaret av Anjou og Henrik VI av England, men fikk rett eller galt skylden for tapene av engelske territorier i Frankrike, dårlig regnskapshåndtering, samfunnsmessig uro og generelt alle vanskeligheter under styret til kong Henrik VI. Han ble arrestert med den hensikt å bli henrettet, men kongen lot ham kun bli forvist. På sjøreisen til Calais, ble skipet bordet av en rasende folkemengde som hengte ham.[4]

William de la Pole, 1. hertug av Suffolk
Født16. okt. 1396Rediger på Wikidata
Suffolk
Død2. mai 1450Rediger på Wikidata (53 år)
Den engelske kanal
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
EktefelleAlice de la Pole (1430–)[1][2]
FarMichael av la Pole, 2. greve av Suffolk
MorKatherine av Stafford
SøskenMichael de la Pole, 3. jarl av Suffolk
Katherine de la Pole
BarnJohn av la Pole, 2. hertug av Suffolk[1]
Jeanne de la Pole
Anne de La Pole[3]
NasjonalitetKongeriket England
UtmerkelserHosebåndsordenen
Våpenskjold
William de la Pole, 1. hertug av Suffolks våpenskjold

Han har en framtredende del i William Shakespeares drama Kong Henrik IV – Del I, II (1596-98).

Liv og virke rediger

Han ble alvorlig såret under beleiringen av Harfleur i 1415, hvor hans far Michael de la Pole, 2. jarl av Suffolk falt. Senere samme år falt hans bror Michael i slaget ved Agincourt, og han tok over jarletittelen. Under beleiringen av Orléans i 1429 ble han medkommandant for de engelske styrkene etter at jarlen av Salisbury falt, men bare få dager etter ble han tatt til fange av franskmennene. Han ble kjøpt fri i 1431.

Etter å ha vendt tilbake til England knyttet han seg til hoffet, og var en nær alliert av kardinal Henry Beaufort. Hans fremste bedrift i denne perioden var å forhandle frem ekteskapet mellom Henrik VI av England og Margaret av Anjou i 1444. Dette førte til at kongen eleverte ham til marki. Han giftet seg selv i samme periode med Alice Chaucer, som var barnebarn av poeten Geoffrey Chaucer.

Da både Humphrey, hertug av Gloucester og kardinal Beaufort døde i 1447 ble Suffolk den fremste adelsmannen bak den svake Henrik VI. Han ble utnevnt til Lord Chamberlain, Lord High Admiral og fikk også andre viktige embeter. I 1448 ble han elevert til hertug.

I løpet av de neste tre årene mistet England nesten alle sine besittelser i Frankrike, og Suffolk kunne ikke unngå å bli holdt til ansvar for dette. 28. januar 1450 ble han arrestert og plassert i Tower of London. Han ble forvist for fem år, men under overfarten til Frankrike ble skipet bordet og han ble drept. Det er uklart hvem som sto bak dette.

En historie som er bevart i et samtidig manuskript forteller at han dagen før han ble tatt til fange av franskmennene i 1429 forførte han Malyne de Cay, etter sigende en nonne og gikk til sengs med henne. Hun ble gravid og fødte en datter, Jane de la Pole.[5]

Referanser rediger

  1. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p14383.htm#i143828, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Abernethy, Susan (9. desember 2016): «The Death of William de la Pole, 1st Duke of Suffolk ~ Murder at Sea», The Freelance History Writer
  5. ^ Richardson, Douglas (2011): Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, red. Kimball G. Everingham. IV (2. utg.), Salt Lake City. ISBN 1460992709, s. 359.
Forgjenger:
 John Holland 
Lord High Admiral
Etterfølger:
 Henry Holland 
Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Suffolk
Etterfølger:
 John de la Pole 
Forgjenger:
 Michael de la Pole 
Hertug av Suffolk