Åpne hovedmenyen
Øya Mykines, malt av Sámal Joensen-Mikines, på frimerke fra 1975

Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er en del av den vestnordiske språkfamilien. Som islandsk har færøysk utviklet seg fra de gammelnorske dialektene som nybyggerne i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge.

Færøysk snakkes av rundt 60 000 mennesker, i første rekke de 48 000 innbyggerne på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Færøyinger og islendinger kan til en viss grad forstå hverandre, men ikke uten problem. Ettersom færøyingene lærer dansk på skolen har gøtudansk oppstått.

Færøysk ble i mange hundre år bevart kun gjennom muntlig tale. Husaviksbrevet, datert til år 1407, er den siste færøyske skriften på over 300 år. Historisk er færøysk en mellomting av islandsk og vestnorske dialekter, og som fra midten av 1800-tallet ble utviklet til et skriftspråk. V.U. Hammershaimb utgav en skriftlig standard for færøysk i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskriving, som i walisisk, valgte han å legge fram en rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne språket. Les mer...