Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-12
Hvor mye brukes Wikipedia i norsk skole? rediger
Ofte dukker det opp argumenter på debatter om eller på Wikipedia som omhandler at Wikipedia (visstnok) er mye brukt i norsk skole. Dette har ofte vært basert på at de skyhøye brukertallene til Wikipedia er nødt til å romme en stor andel de ca 1 million skoleelever og lærere i Norge. Eller en kjenner (eller er en av de) elever som alltid går til Wikipedia via Google for å finne svar eller bakgrunnsstoff for skolearbeid. Men det har vært tynt med undersøkelser av unges nettbruk som inkluderer ukommerse reklamefri nettsteder som Wikipedia.
Den 13. mars ble undersøkelsen Monitor 2011 Skolens digitale tilstand publisert ². Dette er en kvantitativ spørreundersøkelse fra et landsdekkende utvalg av rektorer, lærere og elever på 7. trinn, 9. trinn og på VG2. Den er den største og grundigste undersøkelsen i sitt slag og skal kartlegge elevenes digitale kompetanse og er gjennomført for femte gang siden 2003.
Undersøkelsen inneholdt flere spørsmål om elever i alderen 12-17 år sin bruk av Google, Wikipedia, andre nettsteder og læremidler, samt hvorvidt de stoler på informasjon herfra og fra andre nettkilder.
Nesten 80% av elevene på VG2 oppgir at de bruker Wikipedia daglig eller ukentlig, 70% av elevene på 9. trinn og 63% på 7. trinn (Monitor 2011 side 111).
Blant lærere er (selvrapportert) bruk av Wikipedia mye lavere enn hos elevene. På et åpent spørsmål om hvilke kilder de bruker til å forbedrede undervisning, og hva de brukte i selve undervisningen oppga mellom 1/5 og 1/8 av lærerne i utvalget at de benyttet Wikipedia.
Bruk av ulike kilder (bøker, forlagenes nettsider, nettaviser, Wikipedia og Google) på 7. trinn, 9. trinn og Vg2. Tall i prosent.
I spørsmål til elever om hvilke kilder de stoler på, scorer lærebøkene høyt som noe de fleste elver alltid eller ofte sier de stoler på, mens tilliten til Wikipedia er omtrent på nivå med tillit til nettaviser. «Det er derfor et paradoks at en så stor andel av elevene velger å bruke Wikipedia som de sjelden stoler på, i stedet for å bruke forlagenes nettsider som de ganske ofte stoler på. I intervjuer med elever og lærere framkommer det en oppfatning om å være forsiktig med å stole på Wikipedia, men likevel velger altså elevene å bruke Wikipedia. En forklaring kan være at den er brukervennlig og enkel å søke på, mens ressurser utviklet for læring kan være mer temabaserte og krever derfor litt mer forkunnskap ved bruk.» (Monitor 2011 s 114) «Den kilden flest elever har tiltro til, men som blir minst brukt, er forlagenes nettsider. Et mindretall av elevene stoler på informasjon fra nettaviser og Wikipedia, likevel er det disse kildene som blir mest brukt. Elever med høy skåre på prøve i digital kompetanse stoler mer på forlagenes nettsider og lærebøker enn elever med lavere skåre på prøve i digital kompetanse.» (side 123)
Svar på åpent spørsmål til lærere om hvilke digitale læringsressurser de bruker. En lærer kunne melde inn flere læringsressurser. Tall er prosent av lærerne i utvalget.
| læremiddel | 7. trinn Forberede |
9.trinn Forberede |
VG2 Forberede |
7. trinn Undervise |
9.trinn Undervise |
VG2 Undervise |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Wikipedia | 19 | 12 | 16 | 12 | 13 | 5 |
| 34 | 31 | 25 | 21 | 20 | 13 | |
| Digitalt læreverk/forlag | 31 | 24 | 44 | 49 | 29 | 29 |
| Matematikk.org /.net | 16 | 18 | 4 | 14 | 14 | 0 |
| YouTube | 14 | 9 | 16 | 20 | 22 | 25 |
| NRK | 11 | 15 | 8 | 13 | 16 | 14 |
| Fronter/Itslearning | 11 | 7 | 14 | 13 | 9 | 12 |
| Smartskole | 8 | 2 | 0 | 5 | 2 | 0 |
| NDLA | 0 | 0 | 27 | 0 | 0 | 13 |
| bruker ikke nettressurser | 25 | 25 | 7 | 26 | 19 | 7 |
Undersøkelser om wikipediabruk blant universitetsstudenter har vist at kombinasjonen Google-søk og Wikipedia-artikler foretrekkes framfor tungvindte biblioteksøkesystemer av nesten alle studentene.
Undersøkelsen gikk ikke inn på å spørre lærere og elever hvordan en kunne finne ut om en artikkel eller enkeltopplysning (i Wikipedia) kunne faktasjekkes bare om en kunne stole på Wikipedia som kilde ("riktig" svaralternativ var at en måtte være kritisk til alle kilder på nett). 55-75% av lærerne svarte at artikler på Wikipedia ikke «alltid er rekaksjonelt vurdert». Men hvor mye vet lærere og elever egentlig om skriveprosessen og hvordan bedrive kildekritikk av samskrevne nettkilder som Wikipedia? Digitale ferdigheter som forståelse av (side-)versjonskontroll, diskusjonssider, sideversjonssammenligning (diff'er), og p prinsippene i «de fem søylene». Dermed blir konklusjonen at enkelte lærere advarer elevene mot å stole på Wikipedia (generelt), i stedet for å lære dem hvordan finne ut om en bestemt artikkel på Wikipedia (eller lignende nettsted) er troverdig.
² disclaimer: Undersøkelsen Monitor 2011 foretatt av mine arbeidskolleger i Senter for IKT i utdanningen. Men jeg har ikke vært involvert i dette forskningsprosjektet selv. H@r@ld (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 08:27 (CET)
- Veldig interessant og jeg synes undersøkelsen gir oss svært gode tall mht hvor mye vi blir brukt, at vi f.eks brukes vesentlig mer enn forlagenes sider er litt av en kilevink til de. En av skoleverkets mest brukte ressurser utvikles på dugnad, gratis for samfunnet. Slå den! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 13:59 (CET)
- Jeg bruker Wikipedia daglig på skolen(Vg1). Når det er en konflikt mellom lærebokens nettside og Wikipedia, sjekker jeg engelsk Wikipedia. Som regel har Wikipedia rett.
De fleste lærere på skolen advarer mot å bruke Wikipedia fordi "Man ikke vet hvem som har skrevet det." og "Alle kan endre og tulle med artiklene."
Man burde opprette en ressursside for lærere.--Kristoffer hh (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 15:55 (CET)
- Jeg bruker Wikipedia daglig på skolen(Vg1). Når det er en konflikt mellom lærebokens nettside og Wikipedia, sjekker jeg engelsk Wikipedia. Som regel har Wikipedia rett.
- Når en skoleelev eller student bruker et læreverk så har dette en kjent avsender, mens på Wikipedia er avsender ukjent. Det betyr ikke at kvaliteten trenger å være dårligere (den er ofte det men forskjellen er liten), bare at det er uklart hvor informasjonen kommer fra og hvem som har ansvaret for å rette opp feil. Det finnes kilder av forskjellig slag på Wikipedia, men det er store svakheter i hvordan de brukes. Hovedproblemet her er manglende kontroll på sammenhengen mellom kildene og påstandene som fremkommer i de aktuelle artiklene. Det finnes noen utkast på løsninger, men så langt har lite skjedd. Resultatet er at det er vanskelig, for ikke si umulig, å vurdere de enkelte artiklene. Skal Wikipedia brukes i større grad i skoleverket så må det bli tydeligere hvem som er avsender og hvordan innholdet er kvalitetssikret. — Jeblad 14. mar 2012 kl. 16:42 (CET)
- Jeblad konkluderer med følgende: «Skal Wikipedia brukes i større grad i skoleverket så må det bli tydeligere hvem som er avsender og hvordan innholdet er kvalitetssikret.» Dette er en avsporing, Wikipedia brukes av elever, noe undersøkelsen viser og det er all grunn til å tro at det vil bli brukt mer, fordi kvaliteten på artiklene og mengden artikler over tid øker. I tillegg har Wikipedia den gode siden at nettopp fordi det er så åpent så fordrer det kritisk vurdering, et poeng Wikipediaentusiast og foredragsholder for lærere Tron Øgrim nettopp fremhevet som et av leksikonets sterke sider.
- Skoleverket bør ta konsekvensen av den faktiske situasjonen, forholde seg til at Wikipedia vokser og at «konkurrentene» Store norske leksikon og Encyclopedia Britannica ytterligere marginaliseres og forsvinner og heller bruke noen av de hundrevis av millioner som blir på læremidler på å støtte opp under Wikipedias kunnskapsdugnad. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 17:33 (CET)
- Hovedankepunktet mot utvidet bruk av Wikipedia er nettopp at klar avsender mangler og at det er vanskelig hvis ikke umulig å sjekke om innholdet er kvalitetssikret. At noen bruker innholdet forandrer ikke dette. Hvis du sjekker så vil du også finne at disse noen som bruker Wikipedia er de som kommer dårligst ut av elevene i undersøkelsen, og at de handler i strid med lærernes anbefalinger.
- Jeg tror det er på tide å tenke gjennom hva som kan gjøres med disse to faktorene. Det er antakelig teknisk enklest å løse problemet med kjent avsender, men samtidig er dette det som er mest provoserende for nettsamfunnet. Det andre punktet er mest krevende teknisk, men antakelig mye enklere å få aksept for i nettsamfunnet.
- Et alternativ er selvfølgelig å være fornøyd med resultatet fra undersøkelsen og se bort fra problempunktene. — Jeblad 16. mar 2012 kl. 19:56 (CET)
- Tyskerne ser ut til å ha funnet en ordning. Går man inn på en av sidene der, som nettopp har vært endret, står der en melding om dette, samt tilbud om å bla tilbake til siste kontrollerte versjon. Noe lignende kan kanskje hjelpe noe? Jeg har forståelse for Jeblads tanker her, men tror ikke det er uoverkommelig med en bot som kan komme og gå, så lenge den virker på tysk.
- Å regne med at det går seg til, er trolig greit nok på sikt - men det var noe med hvordan vi takler fra nå og til dess, da.
- Bare at der kommer en melding av en slik art i aktuell tekst vil kunne berolige enkelte skeptikere, og virke litt beskyttende for artikler vi helst ser ikke forringes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 21:40 (CET)
- Jeblad skriver følgende: «Hvis du sjekker så vil du også finne at disse noen som bruker Wikipedia er de som kommer dårligst ut av elevene i undersøkelsen, og at de handler i strid med lærernes anbefalinger.». Hvor i undersøkelse står det? Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 21:32 (CET)
- Hvis du leser H@r@ld sitt innlegg så finner du «Den kilden flest elever har tiltro til, men som blir minst brukt, er forlagenes nettsider. Et mindretall av elevene stoler på informasjon fra nettaviser og Wikipedia, likevel er det disse kildene som blir mest brukt. Elever med høy skåre på prøve i digital kompetanse stoler mer på forlagenes nettsider og lærebøker enn elever med lavere skåre på prøve i digital kompetanse.» Han har også med en henvisning til side 123. Hva lærere mener om Wikipedia er velkjent, og dette fremkommer også av de Svar på åpent spørsmål til lærere om hvilke digitale læringsressurser de bruker. som H@r@ld gjengir. Det som er mest tankevekkende er ikke lærernes manglende anbefaling, men at svake elever faller tilbake på å bruke Wikipedia. Det er interessant av flere grunner, men ikke minst at disse elevene tydeligvis synes det er enklere å finne informasjon her. Kanskje det bare er enklere å gjøre cut-n-paste fra Wikipedia? — Jeblad 16. mar 2012 kl. 22:30 (CET)
Bjørn har et forslag fra tysk Wikipedia som jeg ikke tro er gjenomførbart på norsk. Den tyske modellen synes å implisere en form for faglig patruljering. Selv ser jeg med uro på alle de artiklene som jeg overvåker og som ikke endres. Norsk Wikipedia har neppe forfatterressurser til å gå inn på den tyske modellen. KjellG (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 00:15 (CET)
- Jeg tenkte ikke å gå så langt. Vi er ikke store nok, så vi må vel likevel kunne nøye oss med et koplingssupplement til de røde utropstegnene som patrollere og så videre får, altså en merknad i artikkelen om at siste endring(er) ikke er patruljert. Vi må vel kunne si at patruljeringen bidrar til en viss standardhevning/-vedlikehold, utover å fjerne utidigheter? Den menige leser får dermed også et hint om at vi tross alle innvendinger har litt styring på utviklingen. Men fagpatruljering er nok en ønskedrøm - - -. Jeg vet jeg har latt være å patruljemerke bra mange artikler hinsides mine kunnskaper. Jeg aner der er nokså mange upatruljerte i backloggen, selv med dagens innsatsnivå som er formidabelt mht. her-og-nå. Poenget er at det vet bare de indre sirkler med røde utropstegn, og det er ikke udelt bra. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 00:51 (CET)
- Relativt sett så er Wikipedia på bokmål/riksmål svært mye bedre stilt enn Wikipedia på tysk mht forfatterressurser, men om den tyske modellen er verd å ta i bruk er en annen diskusjon, syns jeg.
- Det virkelig interessante med denne undersøkelsen er hvor massivt Wikipedia brukes, sammenstilt med at alt gjøres på dugnad. Om f.eks en prosent av hva som brukes på læremateriell ble stilt til rådighet for Wikipedia så kunne vi arbeide med å øke antall bidragsytere vesentlig og det forhold at det offentlige fremdeles ikke ser kost/nytte-forholdet her er mildt sagt påfallende. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 01:06 (CET)
- Ikke uventet at en straks begynner å diskutere nye forslag til endring av patruljeringsrutiner for å få opp tilliten til Wikipedia i skolen, uten å spørre om de kvalitetssikringsrutienene alt eksisterer i det hele tatt er kjent. Antakeligvis er det svært få av brukerne som kjenner til sidehistorikk, kontravandalisme og patrujering, siden så mange tror at "alle kan skrive hva som helst" på Wikipedia. Mange av de som er wikitilghengere i skoleverket anbefaler ofte Wikipedia fordi det er en god trening i kildekritikk, og de som er skeptisk er det fordi de tror det overhode ikke finnes kildekritikk i skriveprosessen H@r@ld (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 08:31 (CET)
- Det virkelig interessante med denne undersøkelsen er hvor massivt Wikipedia brukes, sammenstilt med at alt gjøres på dugnad. Om f.eks en prosent av hva som brukes på læremateriell ble stilt til rådighet for Wikipedia så kunne vi arbeide med å øke antall bidragsytere vesentlig og det forhold at det offentlige fremdeles ikke ser kost/nytte-forholdet her er mildt sagt påfallende. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar 2012 kl. 01:06 (CET)
Jeg er selv elev i VGS, og det er store forskjeller på lærerere og hva de mener om Wikipedia. Enkelte mener WP er en fantastisk kilde, andre mener at det er helt forferdelig. PertinentChocolate (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 08:35 (CET)
Penisbilder rediger
Hva skjer? En eller annen eller flere laster opp bilde av en erigert penis på div. sider, bla. forsiden. Hva kan gjøres for å stoppe dette? 176.75.26.188 19. mar 2012 kl. 11:08 (CET)
- Åpenbart har noen oppdaget hvordan en kan få tildelt ny IPadresse når som helst etter ønske. Jeg vet også hvordan det kan gjøres, men ser ingen grunn til å offentliggjøre teknikken her. BjørnN (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 11:20 (CET)
- De tilfellene jeg har sett på overvåkningslisten min (jeg patruljerer ikke i dag; sorry), er alle fra Telenor Mobil bredbånd. Jeg har ventet på dette, er jeg redd. Og jeg har et forslag klart: Behandle IP-rangene til mobilt bredbånd på samme måte som vi blokkerer åpne proxyer, dvs blokkere for uinnlogget redigering og opprettelse av konto. Mobilt bredbånd er effektivt sett veldig lite forskjellig fra en åpen proxy – enkelt tilgjengelig stort antall IP-adresser. Forskjellen har så langt vært at det ikke har vært massivt misbruk av mobilt bredbånd-IP-er, så det har ikke vært noe brennende behov. En annen forskjell er at IP-rangene til mobilt bredbånd er kjent, så blokkering av disse vil være enklere å administrere. ;-) — the Sidhekin (d) 19. mar 2012 kl. 11:39 (CET)
- Det er uheldig dersom vandaler får ødelegge den relativt frie måten å redigere på. Er det ikke mulig å ordne et patrolleropplegg for IP-er fra mobilt bredbånd, slik at man aksepterer brukerbidrag fra proxyen, men at disse "godtas" av patrollere før de offentliggjøres? Patrollere trenger ikke, og bør ikke, ta stilling der og da om endringen er god nok for å regnes som patruljert, bare en lavterskelmåte å hindre penisbilder og sjikane i å komme på luften. Jeg tror ikke store mengder anonyme innlegg fra brukere av mobilt bredbånd blir et problem med første, spesielt ikke dersom useriøse endringer siles ut før publisering. Grrahnbahr (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 12:08 (CET)
- En slik blokkering vil da ikke ødelegge den relativt frie måten å redigere på – det vil bare kreve innlogging fra slike plattformer. Akkurat som fra åpne proxyer.
- Jeg tror ikke en slik siling er praktisk mulig. I alle fall kjenner jeg ikke til noen slik utvidelse. Det fins jo den der FlaggedRevs-utvidelsen; kanskje den kan hjelpe her? Men jeg tror ikke den heller kan skille mellom brukere fra forskjellige IP-ranger. — the Sidhekin (d) 19. mar 2012 kl. 12:34 (CET)
- Jeg ser det beskyttes endel: Spesial:Logg/protect. Beskyttelse tror jeg er en dårlig respons mot slikt. Dels oppnår man at vandalen finner et annet sted å vandalisere. Dels oppnår man å hindre alle nye og uregistrerte brukere fra å redigere akkurat de sidene. Da er det bedre å blokkere de uregistrerte brukerne som gjør dette. Og å blokkere individuelle IP-adresser fra alle de som er tilgjengelig for mobilt bredbånd, er heller ingen god respons, er jeg redd. Dels oppnår man at vandalen skaffer seg en ny adresse. Dels oppnår man at nestemann på den adressen er blokkert, noe man heller kunne ta konsekvensen av: Det er ikke fritt å redigere uinnlogget fra mobilt bredbånd. En rekke av adressene er allerede blokkert: Spesial:Logg/block. Og vandalen har allerede fått ny. Flere ganger. — the Sidhekin (d) 19. mar 2012 kl. 12:44 (CET)
Å umuliggjøre endringer som i denne saken burde la seg gjøre. Der hvor uregistrert bruker fjerner store deler av innhold i artikkel eller erstatter tekst med et bilde, så godkjennes ikke redigeringen. Evnt må de gjennom fem dialogbokser av typen: "er du sikker på at du vil legge dette inn?" "Er du heelt sikker på at du vil legge dette inn?" Videre filtre kunne være at bare registrerte brukere kan legge inn ord som bæsj, tiss og promp. Dette burde vel være grei sak. Keanu (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 13:56 (CET)
- Tror rask tilbakestilling er bedre. Enwp har jo noen boter som tar mye av det mest åpenbare, som en:User:ClueBot NG. Sikkert litt arbeid å oversette og tilpasse til nowp, men det er jo en mulighet hvis omfanget øker. Forresten, 176.75.26.188 skriver at penisen havna på forsiden. Stemmer det og hvordan skjedde isåfall det? IP-er har vel ikke tilgang til å redigere noe der? – Danmichaelo (δ) 19. mar 2012 kl. 14:14 (CET)
- Bildet lå ihvertfall i "ukens artikkel" - som er på forsiden. mvh NAPkjersti (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 14:21 (CET)
- Ukens artikkel burde kanskje semibeskyttes så lenge den er på forsiden? Er verre ting enn penisbilder som kan havne der... Grrahnbahr (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 14:40 (CET)
- Jeg trodde faktisk at den var det. Slike ting som er spesielt utsatt kan man godt gi semibeskyttelse for den tiden det ligger som en blink. Haros (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 18:51 (CET)
- Er det mulig å blokkere "nye" IP-adresser fra å redigere før det har gått en viss tid? (10 minutter burde være nok til at de mister interresen.) En slik blokkering bør deaktiveres når bråket har lagt seg. Det er antagelig bare noen skoleelever som vil tulle og tøyse, men skolelever er heldigvis utålmodige.--Kristoffer hh (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:50 (CET)
- Hvis det ikke har vært store problemer med dette før, er det også mulig å se det litt an. Trolig blir det ikke stort flere vandaler av denne muligheten, bare litt ekstra jobb med noen få av dem. Det kan kanskje være galt nok, men det tar neppe stort lengre tid å slette/blokkere enn å vandalisere en runde til. Her er det dessuten et ytterst lite behov for lange vurderinger av hvert enkelt bidrag i rekken. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 00:25 (CET)
- Jeg trodde faktisk at den var det. Slike ting som er spesielt utsatt kan man godt gi semibeskyttelse for den tiden det ligger som en blink. Haros (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 18:51 (CET)
- Ukens artikkel burde kanskje semibeskyttes så lenge den er på forsiden? Er verre ting enn penisbilder som kan havne der... Grrahnbahr (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 14:40 (CET)
- Bildet lå ihvertfall i "ukens artikkel" - som er på forsiden. mvh NAPkjersti (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 14:21 (CET)
Er det mulig å sperre bilder av seksuell karakter slik at de kun kan postes på bestemte og relevante sider? PertinentChocolate (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 08:37 (CET)
- I denne sammenhengen ville ryddejobben vært den samme om noen hadde lagt inn malplasserte bilder av vakre blomster i vandalismeøyemed. Jeg tror ikke sperrer mot å legge inn spesielle typer bilder eller tekst vil være verdt jobben, det er uendelig mange ulike, potensielle morsomheter å legge inn og det må vi nok leve med. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 09:53 (CET)
- Det var en avstemming for en tid siden om det skulle åpnes for at bilder av bestemte karakterer skulle kunne flagges og lesere skulle så kunne velge om de ville se dem. Vet ikke hva som ble resultatet, men motstanden var ganske stor. I dette tilfellet ville det nok ikke hjulpet så mye. Det som hadde hjulpet er det som kalles Pending changes, men interessen for slike løsninger er nokså lunken. Ellers er det mulig å beskytte alt som refereres fra en side, slik som fra forsiden. — Jeblad 20. mar 2012 kl. 17:15 (CET)
Hei, jeg lurer på om dere kan endre mitt brukernavn til Sjokoladekake. Grunnen er at brukernavnet PertinentChocolate var ment for engelsk WP, en wiki jeg sjelden er på. PertinentChocolate (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 08:26 (CET)
- Se prosjektsiden Wikipedia:Endring av brukernavn, og legg inn forespørselen som anvist der. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2012 kl. 09:55 (CET)
Siste endringer - patruljeringsflagg rediger
Oppdaget i dag at et av scriptene mine ikke fungerer på no-WP, i stedet får jeg feilmeldingen "rcpermissiondenied: You need the patrol right to request the patrolled flag". Sjekket for ordens skyld en-WP og sv-WP også, og selv om de alle nå kjører MW 1.19 så får jeg ikke samme feilmelding der. Jeg er usikker på hvor problemet ligger, og håper noen mer kyndige enn meg kan hjelpe, evt peke meg i riktig retning. Mvh, Nettrom (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:08 (CET)
- Jeg satte flagget, så nå vil det fungere. Jeg tok dette spørsmålet som et tegn på at du trenger det flagget :-) Haros (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:25 (CET)
- Tusen takk for kjapp respons! Jeg burde kanskje presisert at det er AnbefalingsBot og ikke jeg som har problemet, tror jeg ikke tenkte så langt siden jeg ikke var sikker på hva problemet nødvendigvis var, ei heller hvordan det løses. Kunne jeg bry deg med å sette flagget for boten i stedet? Mvh, Nettrom (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:53 (CET)
- Du ber om properties for recent changes som forutsetter at boten har rettigheter som patroller. Jeg vil tro at du enten bruker
action=patrolelleraction=querysammen medlist=recentchangesellergenerator=recentchangesog da muligens sammen medrcprop=patrolled. En annen mulighet er at du ber omaction=paraminfoog da muligens sammen medquerymodules=recentchanges. Utover disse vet jeg ikke om noe som skulle kunne gi denne feilmeldingen. — Jeblad 20. mar 2012 kl. 23:50 (CET)
- Du ber om properties for recent changes som forutsetter at boten har rettigheter som patroller. Jeg vil tro at du enten bruker
- Jeg sjekket kildekoden til pywikibot (jeg bruker rewrite-branchen), og den gjør et kall på
action=querymedlist=recentchangesogrcprop=patrolled(en haug andrercprop-settinger også, men de er vel ikke relevante). Såvidt jeg kan se ut fra testing er et slikt API-kall uproblematisk så lenge jeg er logget inn, men ikke greit om jeg er utlogget. Brakte problemet opp på pywikipedia-l [1], og tråden har også beveget seg over til wikitech-l [2]. Har begrenset med tid til å debugge dette før nærmere helgen, så i mellomtiden følger jeg bare med for å se hvilke innspill som kommer. Mvh, Nettrom (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 03:09 (CET)
- Jeg sjekket kildekoden til pywikibot (jeg bruker rewrite-branchen), og den gjør et kall på
- Du (eller den som skrev den første versjonen) bruker kanskje patrolled for å sjekke om de involverte gjør endringer som blir godkjent? Virker som en riktig fremgangsmåte når nettstedet bruker aktiv patruljering, men vær obs på nettsted som bruker blandet patruljering (engelsk) eller som ikke aktivt patruljerer (tror ikke svenskene gjør det). Da vil andelen endringer som blir patruljert endre seg. — Jeblad 21. mar 2012 kl. 08:33 (CET)
Facebook bilder på wikipedia rediger
Bare lurte på om det er låv til og bruke bilder fra Facebook på Wikipedia, privatpersoner har somregel ikke copyright.... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Info maker (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Feil. privatpersoner har opphavsrett, selv om de som regel ikke sier noe om det. Når de ikke sier noe, har de ikke gitt deg tillatelse til å buke bildet. Altså - bilder på Facebook kan du være nesten helt sikker på at du ikke kan bruke. Haros (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 22:04 (CET)
- Hei! Nei, det er nok ikke lov... De som har tatt bildene, har copyright til dem. Bare hvis de er uttykkelig merket med en fri lisens, kan de lastes ned til Commons, og derfra brukes på Wikipedia. Hilsen Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 22:05 (CET)
Hei! Huggle ser ut som et veldig nyttig verktøy, men for tiden benytter den feil maler for en del operasjoner. Endringer i velkommen malene (velkommen-test, velkommen, etc etc) har også ført til at Huggle nå dobbeltsignerer meldinger på brukersidene. Har noen med kunnskap om programmet mulighet til å se på dette og eventuelt ordne opp, slik at det kan brukes igjen? :) -Kenneaal (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 18:32 (CET)
Hva kan ungdomsskoleelever bidra med? rediger
Har en kollega som driver å jobber med å lage læreplan i nytt valgfag i ungdomsskolen om «Produksjon av informasjon» som startes opp fra og med neste skoleår, hvor blant annet opprette og redigere artikler på Wikipedia nevnes. I den forbindelse kan det være veldig greit å ha endel ferdige ressurser som lærerne kan bruke til tips for å komme i gang. Har dere noen gode forslag til ressurser vi kan bruke? En av tingene jeg har tenkt på er å gå igjennom egen kommune i Kategori:Kommuner_i_Norge, og se hva som mangler/ligger der. Vi trenger kanskje en hjelpeside med forslag til lærere og elever? Lars Åge (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 10:25 (CET)
- Mitt første råd er «halv-bot-aktige» oppgaver: serier av artikler med standardiserte artikkeloppsett og forholdsvis enkelt tilgjengelige registerkilder: elver, innsjøer, kommuner og andre geografiske enheter i Norge og utland, idrettsutøvere, ordførere, stortingsrepresentanter (og her gikk fantasien min tørr...) Mvh --M Haugen (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 12:20 (CET)
- Bilder er jo også en god mulighet. Opprett en gruppe med forskjellige oppgaver, trenger et brukbart kamera, og litt opplæring (OBS! for personer, se innover i teksten for bilder til infobokser, gjerne uskarp bakgrunn). Gå gjennom kategoriene for kommunen/bydelen, gjør avtaler med nålevende personer, ta bilder av fjell, innsjøer, elver, bygninger usw. Det er mye å ta av. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 13:36 (CET)
- Dersom hver elev som tar dette valgfaget skal oppretter en artikkel blir det veldig mange artikler om temaer med liten relevans. De bør isteden opprette artikler i sin egen sandkasse for å lære seg det grunnleggende. Dette vil sannsynligvis føre til mange nye brukere som kan føre til problemmer. F.eks. hvis en elev vandaliserer og blir utstengt et tidsrom, og derfor ikke får gjort "leksene".
Man kunne opprette en egen wiki spesielt for dette faget. I dag får stort sett de fleste skoleelever i landet en automatisk generert epostadresse. Kan det være mulig å opprette kontoer for de elevene som tar dette faget og koble disse til den aktuelle læreren?
Dette kan virke litt overdrevet og komplisert, men det er viktig å unngå at ungdomsskolen ødelegger Wikipedia. Om noen år er kanskje halve listen over utmerkede artikler, artikler om norske undomsskoler.--Kristoffer hh (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 16:19 (CET)
- Dersom hver elev som tar dette valgfaget skal oppretter en artikkel blir det veldig mange artikler om temaer med liten relevans. De bør isteden opprette artikler i sin egen sandkasse for å lære seg det grunnleggende. Dette vil sannsynligvis føre til mange nye brukere som kan føre til problemmer. F.eks. hvis en elev vandaliserer og blir utstengt et tidsrom, og derfor ikke får gjort "leksene".
- Wikipedia:Skole og universitetsprosjekt — Jeblad 14. mar 2012 kl. 16:25 (CET)
- Mens journalister lærer å skrive ferske (enkelt-)artikler med en faglig standard og mange lesere med kort holdbarhetsdato, og studenter ellers lærer å skrive (enkelt-)essays med sitt fags standard for nesten ingen lesere, er disse oppgavene lite realistiske sammenlignet med tanke på å forbedrede på jobbing med å lage nettsidene til en organisasjon. Da burde kankje ikke arbeidsoppgavene i et slikt valgfag modelleres utfra en nettavismodell hvor en enkeltperson fyrer avgårde en artikkel i en arbeidsøkt som så forsvinner i et arkiv uten fremtidig oppdatering. I en typisk organisasjon er det et stort antall nettsider, av og til så stort av få eller ingen enkeltpersoner har oversikt over alle. Webredaksjonelt arbeid går ut på å oppdatere sider i en kategori etterhvert som informasjonen går ut på dato, eller blir uaktuell. Målet er at alle sidene er rett, og at alle de vanligste spørsmålene brukerne lurer på lar seg besvare med google-søk som sender deg til en oppdatert nettside om dette. Et "realistisk" pensum i et nettfag kunne vært å gi elevene kollektivt ansvar for å overvåke alle artiklene i en hel kategori, f.eks. kommuner i Vestfold fylke, i løpet av et skoleår, og sørge for at alle artiklene holder en minstestandard og har oppdaterte faktaopplysninger med relevante kildehenvisninger. Vurdering/tilbakemelding kunne vært individuell innsats i å holde klassen "sin" kategori oppdatert. Om en har fordelt redaksjonelt ansvar mellom medlemmene, om en har forbedret "andre sine" artikler i tillegg til "egne". Dette kunne lært elevene i valgfaget hvordan en webredaksjon har felles ansvar for kvaliteten på produktet de sammen lager. (NB lære å krype før en lærer å gå: Først må de lære elementær nettskriving og publiseringeverktøyet i en sandkasse) H@r@ld (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 17:31 (CET)
- Gode tanker, H@r@ld. Jeg tror at din tankegang her er veldig god. Samtidig bør trolig også lærerne ha en ressurs-side, en «skolegård» eller kanskje et «lærerværelse» på linje med Torget og Tinget, eller ressursperson(er) tilgjengelig for tilbakemeldinger, ideer og støtte. Et problem med å oppdatere kommunedata er at en del av disse infoboksdataene (befolkningstall og areal) oppdateres sentralt, noe som kan føre til ganske mye frustrasjon når forandringer ikke vises. Slike prosjekter vil trolig også vise hvor sårbar wikipedia er med hensyn til eksempelartikler / stilmanualer. Det er ikke alltid bare-bare å kopiere utlegget til en eksisterende artikkel, mange mener mye om slikt. 2.150.32.5 15. mar 2012 kl. 00:36 (CET)
- Problemet med kommunedata kan løses gjennom bedre dokumentasjon av infoboksene, men det kan jo være en annen kategori det er enklere å jobbe med også. Ellers høres det ut som en morsom og god idé med et lærerværelse. – Danmichaelo (δ) 16. mar 2012 kl. 00:02 (CET)
- Gode tanker, H@r@ld. Jeg tror at din tankegang her er veldig god. Samtidig bør trolig også lærerne ha en ressurs-side, en «skolegård» eller kanskje et «lærerværelse» på linje med Torget og Tinget, eller ressursperson(er) tilgjengelig for tilbakemeldinger, ideer og støtte. Et problem med å oppdatere kommunedata er at en del av disse infoboksdataene (befolkningstall og areal) oppdateres sentralt, noe som kan føre til ganske mye frustrasjon når forandringer ikke vises. Slike prosjekter vil trolig også vise hvor sårbar wikipedia er med hensyn til eksempelartikler / stilmanualer. Det er ikke alltid bare-bare å kopiere utlegget til en eksisterende artikkel, mange mener mye om slikt. 2.150.32.5 15. mar 2012 kl. 00:36 (CET)
Jeg tror det kan være av stor verdi både for elever og for Wikipedia at de bidrar, men det må skje på Wikipedias premisser. Å lage artikler er vanskelig, de bør starte som andre, dvs med å rette småpirk.
Forslaget til H@r@ald om å gi de ansvar for et område/kategori syns jeg er bra, men generelt bør siktemålet være at de lærer å bli mer kritisk til Wikipedia - og samtidig kan bidra til å løfte kvaliteten her.
En tanke jeg har hatt er at vi burde kunne gi «hurtiglisens» i patruljering, elever vil både lære mye av å patruljere og det vil være til fordel for oss. Eventuelt kan en klasse få patruljeringsrettigheter etter gjennomgått grunnkurs, og de kan få ansvar for å følge opp seg selv, dvs at de tar ansvar for at ingen utnytter tilgangen til å gjøre vandalisme. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 17:40 (CET)
- Det viktigste er at elevene lærer seg det grunnlegende slik at det blir en minstestandard på artiklene. At elevene kontrollerer endringene til andre elever er ikke så dumt.--Kristoffer hh (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 17:51 (CET)
- Enig, men de kan jo følge med på siste endringer og overvåkningslisten uten patruljeringsrettigheter. Ellers kan resultatet fort bli at én elev vandaliserer, mens kompisen sitter klar ved siden av for å merke bidraget som patruljert :) – Danmichaelo (δ)
Et av problemmene som kan oppstå er at flere kommuner og fylkeskommuner har delte IP adresser. Jeg var nettopp blokkert i to timer fr Wikipedia på grunn av at jeg ble tildelt en IP adresse som hadde en blokkering i en måned. Jeg var logget inn, men kunne ikke redigere. Sendte en mail til info-no@wikimedia.org og det ble fikset.(Ville vært fint om de ga beskjed når problemmet var reparert.)
Hvorfor er det slik? Skal man bli straffet for noe andre elever finner på?--Kristoffer hh (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 11:56 (CET)
- Det er i prinsippet to former for blokkering på Wikipedia; blokkering av anonyme og nybegynnere, og blokkering av ordinært innloggede. Det har vært diskutert alternative modeller, men det er dels teknisk vanskelig og dels politisk vanskelig. Selv kunne jeg tenkt meg en løsning med tvungen bruk av Pending changes ved redigering fra skoler, men tviler på at denne løsningen vil bli tatt ibruk. — Jeblad 18. mar 2012 kl. 13:19 (CET)
- Men hvorfor kunne jeg ikke redigere? Var det bare på grunn av IP-adressen?--Kristoffer hh (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 19:27 (CET)
- Mulig det kom an på hvordan blokkeringen var foretatt. Når man blokkerer må man foreta flere valg og krysse av på forskjellige alternativer. Et av punktene heter Hindre innloggede brukere i å redigere fra denne IP-adressen og det har sannsynligvis blitt krysset av for den. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 19:43 (CET)
- Takk for svar. Det var foresten du som blokkerte IP-adressen:)--Kristoffer hh (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 20:22 (CET)
- Uffameg... godt det ordnet seg for deg. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 20:32 (CET)
- IP-adressen ble tydeligvis blokkert igjen.
- IP-adressen ble tydeligvis blokkert igjen.
Har heldigvis blitt tildelt en ny IP-adresse så nå er problemmet løst, forhåpentligvis.--Kristoffer hh (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 13:45 (CET)
Interessant svensk side om Wikipedia i skolen, alt er ikke overførbart, men en del poenger som kan være bra å ta med. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 20:36 (CET)
Stilmanual på meny til venstre rediger
I forbindelse med omgjøring av meny på venstre side så ble lenke til stilmanual fjernet, og det er uheldig. Dels brukes den hele tiden (mer enn flere av de andre lenkene der) og dels er det en av manglene som påpekes ved Wikipedia at nettstedet er sprikende - noe stilmanualen bidrar til å avhjelpe om den blir brukt. Helst bør den inn på hovednivå, om det er mangel på plass så kan f.eks Anbefalte artikler fjernes, det bør holde med lenke til Utmerkede artikler, alternativt så bør den legges til på linje for verktøy. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 12:22 (CET)
- Fremdeles enig. Dugnad (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 16:03 (CET)
- Jeg forsøker med den endringen. Om innsigelsene er sterke tar jeg meg ikke nær av om det tilbakestilles. Haros (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 16:29 (CET)
- Syns det ble bra, både med kun Utmerkede artikler på hovedmenyen og Stilmanual på prosjektmenyen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 16:51 (CET)
Sletting av nettadresser rediger
Flere av artiklene på Wikipedia linker til etojm.com. Er det mulig å slette disse samtidig, eller må noen inn på hver av de 27 artiklene og slette linkene manuelt? Nettsiden etojm.com er i hvert fall ikke relevant til artiklene lengre, da man kommer inn på en reklameside nå. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.208.209.50 (diskusjon · bidrag) 22. mar 2012 kl. 14:09 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
- Hva med å sjekke for tidligere lagrede versjoner på Wayback Machine ? Mvh --Migrant (diskusjon) 24. mar 2012 kl. 15:30 (CET)