Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-30

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

A question from the Catalan Wikipedia rediger

Hello. To begin with, excuse me for writing in English - I can speak Swedish, but no Norwegian. At the Catalan Wikipedia, we are having a discussion on whether to allow the unlimited use of bots to create articles about towns and cities in the world. One of the arguments put forward by those who oppose bots is that, if we surpassed the Norwegian Wikipedia in number of articles thanks to bots, then the Norwegian Wikipedians might feel offended.

Thus, we would like to ask two questions from you:

) If the Catalan Wikipedia surpassed you in number of articles mainly thanks to bot-articles, would you disapprove?
) Do you use bots for the mass generation of articles?

Thank you, I am looking forward to your answers.--Leptictidium 21. jul 2010 kl. 23:31 (CEST)

I only speak for myself, but I dont believe anyone here would be offended by such an action, even though I question the value of it. Total number of articles are just a number - much more important is the quality of the articles. As far as I know we don't use bots here for mass generation of articles. Best regards - Ulf Larsen 22. jul 2010 kl. 01:09 (CEST)

I can only think of one project that has botcreated a lot of content: asteroids. Laaknor 22. jul 2010 kl. 08:38 (CEST)

We had several projects to botcreate articles in the past. Saying anything else is more a result of short memory than real knowledge! ;)

Main problem with bot creation of articles is that it is very difficult to make a bot that generates well-written articles, more than a few short phrases is very difficult to make, and that the distribution of articles created by bots does not represent the knowledge possessed by the users. The first one is mostly a problem about what you will accept from articles in the database; will you accept only a paraphrase of position, size and some other key information as an article? The second one is more troublesome as it will change the vandalism problem somewhat and make it necessary to take measures to counteract the effects. Remember also that small articles hopefully will grow over time, but that is a very slow process.

We have a couple of datasets in this version of Wikipedia that is monitored to gain some insight in how articles grow, but for articles outside the users normal area of interest the growth rate is very low. I would say that a bot-produced article should be of 4-5 sentences, have an infobox and have traffic above a set threshold in one of the major languages. The first one gives the search engines a possibility to find and index some useful information, the second makes the article somewhat more useful without incurring a to high workload on programming the bot, the third one makes sure that there are sufficient people that can safeguard the information somehow. — Jeblad 22. jul 2010 kl. 09:27 (CEST)

An example would be ca:Santa Clara (Califòrnia). Leptictidium 22. jul 2010 kl. 10:52 (CEST)

Offended by a wiki version growing? Not at all, I'd congratulate them and wish them all the best! I the Catalan version can grow quickly by using bots, then more power to them! I suppose some translation bots can make passable Catalan articles from Spanish ones? Good luck with the project!--Petter Bøckman 22. jul 2010 kl. 12:09 (CEST)

Good to see that you wouldn't feel offended (even though I was one of those who thought you would). If you are interested, I could ask the bot developer to transfer the code to you so you can translate it and use it in Norwegian.--Leptictidium 22. jul 2010 kl. 13:20 (CEST)

Regarding bots creating articles I don't think we will use that. We do however have good experiences with creating quality articles, our featured and good articles are growing strongly due to systematic work. I would recommend this as quality content gives a good reading experience and attracts good contributors. Best regards, Ulf Larsen 26. jul 2010 kl. 13:29 (CEST)

Still, it is impressive that a bot can create articles like that with little or no human intervention (except, of course, reviewing the end result), and I do not think having an automated process perform the more menial tasks associated with the creation of e.g. geographical articles, in any way precludes or encumbers the production of quality content. decltype (kontakt) 26. jul 2010 kl. 14:16 (CEST)

Geografiske koordinater, igjen rediger

Som mange bidragsytere vet så kan vi legge til geografiske koordinater til artikler, som i artikkelen om Sjoa. For å bruke denne informasjonen så må en imidlertid gå via en «kartleverandørside», hvor en da velger om en vil se dette i Google maps, Bing eller en annen leverandør. Bakgrunnen for at det er slik er vel dels å gi brukerne valgmuligheten og dels basert på leverandørnøytralitet.

For de som bruker dette er det imidlertid ofte et unødvendig ekstraledd, jeg benytter f.eks nesten alltid Google maps og vil derfor helst gå direkte til den tjenesten. Verre er at nye brukere ikke forstår hensikten ved dette og derved ikke bruker det. Dersom vi ønsker dette brukt mye, og av mange, så bør vi derfor legge inn at det går direkte til en kartleverandør. Brukere som er logget inn kan da velge selv og for andre så setter vi en standard leverandør. Ulf Larsen 25. jul 2010 kl. 12:57 (CEST)

Gode poeng fra Ulf her. Så lenge Foundation ikke har vedtatt en gitt kartleverandør og prosjektet her har stadfestet dette så tror jeg det er vanskelig å sende brukere default til en leverandør (dette er min private synsing). Jeg tror dog det hadde vært kult om innloggede brukere kunne sette opp en foretrukket leverandør under innstillinger. Er det en mulighet? nsaa (disk) 25. jul 2010 kl. 23:18 (CEST)

Jeg har gjort en rekke forsøk med «vanlige brukere» og fasit er dels at de ikke ser/forstår hva koordinatene er til for og om de klikker på koordinatene så forstår de ihvertfall ikke noe - listen med kartleverandører gir ikke noen mening. Om vi skal ha håp om å få flere av våre brukere til å benytte denne funksjonen, så må den gjøres enklere. En direkte kobling til kart tror jeg er det beste, da får man et umiddelbart resultat.

Med hensyn til leverandørnøytralitet så kan vel det eventuelt løses ved å fordele videresending etter en gitt nøkkel basert på størrelse; Google maps får f.eks 60 % av treffene, Bing 8 % osv. Dersom dette gjøres transparant, dvs at vi bruker offentlige tilgjengelige tall så bør få ha noe å klage på og en større bruk av dette vil jo også de enkelte karttjenestene tjene på - altså en vinn-vinn situasjon. Ulf Larsen 26. jul 2010 kl. 07:47 (CEST)

Det er en konvensjon siden "webbens urtid" at det skal være forutsigbart hvor en lenke peker. Å sende en bruker til en randomisert nettjeneste er å bytte ut en brukervennlighetskatastrofe med en brukervennlighetsfeil. Beste løsning kunne vært å sende dem direkte til et kart med OpenStreetmap-visning, med en sitenotice-aktig dialogboks øverst på kartet som spør vil du heller se kartet i... og med en rullegardin med alle de kartjenestene som er relevant å lenke til. Siden kan valget lagres i brukerprofilen slik at en slipper gjøre dette valget om igjen. H@r@ld 26. jul 2010 kl. 19:24 (CEST)

Vi må nok beholde en eller annen form for tjenestenøytralitet. Hvis brukere ønsker å velge en bestemt type leverandør av tjenester så er det helt greit, men da er det de enkelte brukerne som må velge velge. Vi kan ikke velge for dem hvis vi ikke skal akseptere å drive med tekstreklame. Det er nokså mange tjenester som med fordel kan gjøres valgbare, men da må vi få en overordnet og ryddig måte å velge dem – ikke mer klædding med halvgode løsninger. H@r@ld har forøvrig helt rett, lenkemål skal være forventningsrett. — Jeblad 26. jul 2010 kl. 19:51 (CEST)

Selv om vi er for tjenestenøytralitet, bør vi ikke plage brukerne med en forvirrende katalogside med alle de 190/250 karttjenestene en kunne ha lenket til. Verken ved kartkoordinater eller ISBN-lenker. Ved motstrid mener jeg brukervennlighet burde være lex superior. Openstreetmap.org er utviklet etter samme prinsipp som Wikipedia og kunne vært default-karttjeneste, men en burde vært en enkel valgmeny for å hoppe til kartleverandører som ikke har frie data (inkludert alle nettstedene som kjøper datasettene sine fra Kartverket, som Finn, Bing og Google maps). H@r@ld 26. jul 2010 kl. 21:19 (CEST)

Det er flere åpne karttjenester. Jeg ville vel helst hatt en katalogside som sier noe om hva som er særmerkt for de enkelte tjenestene. Open Street Map er for eksempel totalt ubrukelig om en ønsker annen info enn nettopp veier. Hvis OSM er tilstrekkelig for en bruker så er det helt uproblematisk om han velger denne løsningen, men om han trenger topografiske kart så må han kunne få tilstrekkelig informasjon om alternativene. — Jeblad 26. jul 2010 kl. 21:44 (CEST)

Design på kartsiden kan endres med å endre malen {{GeoTemplate}}, feks med inspirasjon fra den tilsvarende tyske. ZorroIII 26. jul 2010 kl. 09:36 (CEST)

Som vi da også diskuterte på IRC for ikke lenge siden. Det som imidlertid er sikkert er at om vi skal lage en generell preferanse for en av kartleverandørene som er gyldig også for ip-brukere, så er det osm som må være løsningen. Vi bruker ikke flash til video, selv om flash vel har størst markedsandel, vi bruker ogg. Denslags valg trenger ikke foundation diktere, de gir seg selv. Vi bygger ikke kun et leksikon, vi har tatt stilling (selv om mange sikkert ikke vet at de har gjort det) for fri informasjon og det forplikter når vi er så store som vi er. Jeg kommer nok til å gjøre et forsøk på å få til en løsning som ligner den tyske, men det blir ikke helt med det første. Haros 26. jul 2010 kl. 19:08 (CEST)

Siden for valg av kart å vise et koordinat i tror jeg er noe av det mest brukeruvennlige vi har på Wikipedia av det som er ment å kunne brukes av helt ordinære lesere. Selv navnet GeoHack kan jo skremme en stakkar med PC-skrekk på flere meters avstand, og det at man plutselig blir sendt til en litt «rar» URL på et helt annet domene ville normalt gjort meg skeptisk til hvor trygt det er. Som et minstekrav burde siden ligge på wikipedia-domenet og følge det utseendet jeg har på den wikien. Deretter er nok den tyske siden mye bedre enn den vi har nå. Drømmesituasjonen ville egentlig vært om jeg kunne klikke på koordinatene og få opp en meny med de største og mest relevante kartleverandørene, samt en lenke til en side med resten. Forøvrig ser jeg at vi ikke har noen lenke til det nye Norgesglasset. Ters 26. jul 2010 kl. 21:29 (CEST)

Det er gjort noe arbeid på å få til en utvidelse hvor brukere kan velge hvilken eksterne tjenester de ønsker – og stoler på. Om noe slikt vil kunne settes idrift på 'pedia vet jeg ikke, men det ville åpne for at en kunne aksessere sjøkart fra artikler om småbåthavner, holmer og øyer, mens en ville få et gatekart fra artikler om byer. Samtidig kan en velge hvilken leverandør en vil bruke om det er flere tilgjengelig. — Jeblad 26. jul 2010 kl. 21:49 (CEST)

Det er sikkert mange mulige veier å gå for å gjøre noe med dette problemet og noe er uansett bedre enn at det står slik det er idag. Mine enkle brukerundersøkelser på dette viser at brukerne er uforstående til listen med kartleverandører og derfor bruker de ikke dette. Skal vi få maksimalt igjen for arbeidet med å legge inn koordinater så må altså noe gjøres. Ulf Larsen 27. jul 2010 kl. 06:47 (CEST)

Notis om kandidatartikler 64 rediger

Artikkelen Southern Cross-ekspedisjonen er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Southern Cross-ekspedisjonen
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --4ing 27. jul 2010 kl. 23:18 (CEST)

Knebling av wikileaks-relaterte emner? rediger

Har wikipedia som policy å kneble visse emner? Jeg spør fordi en admin har slettet 2 artikler, uten å gå via slettesiden, og uten å grunngi hvordan de strider mot wikipedias retningslinjer.

Er det ikke en av grunnene til at vi har slettediskusjor, at vi kan finne ut om det finnes fakta i en artikkel som skal slettes, som bør flettes inn i en annen artikkel? Artiklene jeg refererer til, er Publikasjon av graderte dokumenter tilhørende USAs militære 25. juli 2010 og Lekkasje av gradert informasjon tilhørende USAs militære 25. Juli 2010, hvorav sistnevnte blant annet ble redigert av Torstein. Teksten fra førstnevnte artikkel står her: http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Keanu#Wikileaks_avsl.C3.B8ringer. (Og nå finnes det interwiki på tysk, fransk, arabisk og engelsk, til denne artikkelen, http://en.wikipedia.org/wiki/Afghan_War_Diary.)

Fra wikipedias retningslinjer: «Dersom en side blir hurtigslettet og det viser seg at kravene ikke var tilstede, må den gjenopprettes, og vanlig slettediskusjon må brukes. Er man usikker på om kriteriene er oppfylt bør det gjøres vanlig sletteforespørsel så andre kan komme med sin mening. Det skal alltid oppgis begrunnelse som stemmer overens med disse punktene ved hurtigsletting.» Aeroklubi 28. jul 2010 kl. 12:14 (CEST)

Vi skriver et leksikon. Nyhetsstoff er på WikiNytt. Lekkasjen som sådan kan omtales som en enkelt hendelse, men må da ha en leksikalsk vinkling. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 12:57 (CEST)

Og i de tilfeller hvor nyhetsstoff finner veien til wikipedia (slik det har skjedd på den tyske, franske, arabiske og engelske), så er det slettesiden som skal avgjøre hva som er en wikipedia-artikkel, og hva som er «nyhetsstoff». Ikke en (eller flere) administratorer som styrer fra kulissene. Vennligst tilbakefør en av artiklene. Og start gjerne en slettedebatt, akkurat slik retningslinjene stipulerer.

Hva hvis jeg eller andre vil kneble informasjon om den palestinsk-israelske konflikten. Da ville det jo holde å si «dette er jo bare nyhetsstoff». Og deretter slette informasjonen.Aeroklubi 28. jul 2010 kl. 14:29 (CEST)

Det er bare å sette opp en slettediskusjon, men såvidt jeg kan se så er ikke dette leksikonartikler selv om de kanskje kan reformuleres. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 14:39 (CEST)

Ja, og da må jo en av artiklene bli gjort tilgjengelig igjen. (Det blir litt rart med en slettediskusjon over noe som allerede er slettet og utilgjengelig.) Du er administrator, hvis ikke jeg tar feil. Kan ikke du fikse at artikkelen blir tilgjengelig? Så kan jeg eller andre se hva som evt kan gjøres med omformuleringer eller nytt stoff. Aeroklubi 28. jul 2010 kl. 14:54 (CEST)

Flere personer trengs til OTRS rediger

Wikipedias helpdesksystem OTRS har det siste halvåret hatt problemer med lang saksbehandlingstid på mange saker, noe som er uheldig. Mye av sakene som kommer inn her er:

klager på beslutninger tatt av administratorer (sletting, blokkering, etc.)
veiledning for nye brukere (det er alt for vanskelig å redigere, men jeg har lyst til å rette denne teksten)
klager fra personer vi har artikler om (det er en feil i artikkelen om meg)
frigivelse av bilder for Commons skrevet på norsk.

Alle disse tingene er i utgangspunktet ting som bør behandles så fort som mulig, og akkurat nå er den eldste saken 49 dager gammel... Det er ingen formelle krav til de som skal få tilgang, men det anbefales at man føler seg god i å kommunisere med brukere, og gjerne erfaring med noen av punktene over på Wikipedia. Adminrettigheter er en fordel, men ikke et krav.

Dersom noen kunne tenke seg å få tilgang, kan man legge inn en forespørsel på meta. Har man spørsmål, så spør gjerne her. Laaknor 28. jul 2010 kl. 09:47 (CEST)

Det høres ikke bra ut at det er så gamle saker - hvor mange utestående saker er det? Er det mulig å sanere noe av det ved å vise til generelle retningslinjer - å klage til OTRS på avgjørelser fra administratorer har for eksempel ingen hensikt, de bør henvises til Tinget. Veiledning av nye brukere er videre noe som bør følges svært raskt og tett - dersom de som driver med OTRS har for mye av det så må de gjerne sende noe over til meg og jeg skal gjøre hva jeg kan for å følge de opp. Hva Commons har å gjøre med OTRS på Wikipedia på bokmål/riksmål stiller jeg meg også undrende til, det er vel saker som kan sendes rett til Commons og behandles der. Av flere grunner er det ikke aktuelt for meg å melde meg på OTRS (jeg er f.eks ikke interessert i å bli administrator igjen), men jeg bidrar gjerne med eventuell avlastning så saksbehandlingen blir kortest mulig. mvh - Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 11:22 (CEST)

Uenig med deg i at klage på administratorer automatisk bør foregå på tinget. Det fører etter min mening stort sett bare til at en av partene grilles på tinget og en ytterliggere forsuring av stemningen på no.wp. Utvik 28. jul 2010 kl. 11:45 (CEST)

Akkurat nå er det 3 åpne saker (ekskludert de som har fått en saksbehandler), for en uke siden var det over 15. Klaging på administratorer blir stort sett avvist på en hyggelig måte, og jeg tror nok ikke det er noen som ønsker å ha det frem på Tinget eller realitetsbehandle noe av det som har kommet inn, da det stort sett er ganske klare saker. OTRS håndterer alle e-post på vegne av alle Wikimedia Foundations prosjekter, og når det kommer henvendelser på norsk, så blir de sendt til de som kan prate norsk. Det er ingen krav om at du er administrator, selv om alle som har tilgang akkurat nå er administratorer, og noen få av sakene krever admin-rettigheter (da i hovedsak tilgang til å se slettet matriale for å forklare hvorfor noe blir slettet). Personlig tror jeg at det vi trenger mest hjelp til er Commons/avklaring av bilderettigeter som blir sendt inn, da stadig flere aktive bidragsytere sender ting til info-no, i stedenfor til den engelske permission-commons. Dette er ikke ting som krever noen rettigheter på Commons eller no.wikipedia. Laaknor 28. jul 2010 kl. 12:10 (CEST)

OTRS håndterer det som komemr i de aktuelle køene, ikke all epost til Wikimedia Foundations prosjekter. Hvis noe sendes videre så vil det nokså fort forlate de åpne delene av OTRS, eller OTRS som sådan. Mye av epostene gjelder forøvrig hvem slettet hva og hvorfor, kan du laste opp bildene slik og sånn, jeg gir lov til å bruk de og de bildene, og så videre. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 13:03 (CEST)

Lista over OTRS-brukere er ikke korrekt. Det er flere med tilgang enn de som står der. Det er bare 3-4 andre som er noe aktive der, det er vel kun to som er mer enn sporadisk aktive. Det er forøvrig krav om at de som skal ha tilgang er 16 eller eldre og identiteten skal være kjent for Wikimedia Foundation. Det er også nødvendig å holde toppetasjen kjølig når epostene er ditto usakelige, klarer en ikke svare saklig på Tinget så er nok ikke OTRS stedet en bør bidra. I grove trekk er 3 av 4 eposter fra folk som vil ha hjelp og resten er surr. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 11:51 (CEST)

Det er 7 som har tilgang akkurat nå, hvorav en er en tidligere admin som jeg tviler på bruker tilgangen, ellers enig med Jeblad. Den siste statistikken som ble hentet ut i februar i år, viste at i perioden 4. november til 2. februar var det

A håndterte 55 saker
B håndterte 25 saker
C håndterte 18 saker
D håndterte 15 saker
E håndterte 12 saker

for de med tilgang. Derimot har dette endret seg endel det siste halvåret (hvis jeg skal tippe, på grunn av ny jobb hos den mest aktive). Som dere ser er det ikke mange saker som kommer inn, men behandlingen av hver enkelt sak tar litt tid, og derfor må det bl flere aktive enn de 5 som nå er aktive. Laaknor 28. jul 2010 kl. 12:26 (CEST)

Det virker som det er endel å vinne ved å videresende billedsaker til Commons, om jeg forstår OTRS rett så er det for Wikipedia på bokmål/riksmål, ikke for alle Wikimedia Foundations saker. Dersom så ikke er tilfelle (dvs at OTRS dekker alle WMFs prosjekter) så bør det annonseres ogsåpå nynorsk og på Commons, ingen av stedene ser jeg noe tilsvarende melding.

Vedrørende klager på administratorer, Laaknor skriver at «Klaging på administratorer blir stort sett avvist på en hyggelig måte, og jeg tror nok ikke det er noen som ønsker å ha det frem på Tinget eller realitetsbehandle noe av det som har kommet inn, da det stort sett er ganske klare saker.»

Vel - her er en som er uenig. De som idag har OTRS tilgang er selv administratorer og så lenge det ikke er noen offisiell klageinstans for klager på admin, så er Tinget siste instans, følgelig bør de som klager opplyses om dette. Dersom det medfører for mye saker på Tinget så får vi heller se på å opprette en instans hvor en kan klage på administratorer. Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 13:21 (CEST)

Hvis vi videresender bildesaker til Commons vil de komme i retur (ubehandlet) etter et par uker. Dette er blant annet fordi ingen i permissions-commons-køen er norskspråklige. Mvh. Kjetil_r 28. jul 2010 kl. 13:31 (CEST)

Jeg har behandlet noen saker på permissions-commons-køen og det er helt streit å gjøre (alle med OTRS skal ha tilgang til permissionkøene såvidt jeg vet). Jeg vil foreslå at det opprettes en norskspråklig permission-kø, da disse henvendelsene er av en egen art (og da jeg sjekket for noen dager siden var det kun disse type henvendelser som har lang behandlingstid). nsaa (disk) 28. jul 2010 kl. 13:47 (CEST)

Pussig, jeg mistet tilgangen til permissions-køene for ca. to år siden, antok derfor også at ingen andre hadde dette. Jeg sendte imidlertid en mail til volunteers-otrs

wikimedia.org nå for å høre.

En egen norskspråklig permission-kø høres ut som en god idé. Hilsen Kjetil_r 28. jul 2010 kl. 13:52 (CEST)

Du må spesifikt be om tilgang til hver enkelt kø du vil ha tilgang til, men har du erfaring på Commons, så får du tilgangen rimelig fort. (Forøvrig Kjetil: Husk å be om tilgang til OTRS-wiki ;) Laaknor 28. jul 2010 kl. 13:54 (CEST)

Ja, jeg husket faktisk på å be om wikitilgang i samme slengen.

Kjetil_r 28. jul 2010 kl. 14:02 (CEST)

(Fjerner innrykk) Hvor mye arbeide kan det dreie seg om hvis man skal gjøre noenlunde nytte for seg? 3-4 timer i uken, f.eks? Asav 29. jul 2010 kl. 04:55 (CEST)

Jeg vil tro at det er ca. 3-4 timer i uken totalt som trengs, så jo flere som deler på den jobben, dess mindre jobb blir det på hver enkelt... Laaknor 29. jul 2010 kl. 08:51 (CEST)

Flytte kategorier rediger

Hei! Jeg har ikke klart å finne ut hvordan man flytter kategorier. Jeg skulle gjerne flyttet de følgende:

Dersom noen kunne gjennomført disse kategoriflyttingene eller fortelle hvordan man kan gjøre det, hadde det vært supert! - Ssolbergj 29. jul 2010 kl. 02:42 (CEST)

Legg inn {{Kategoriomdirigering}} med nytt kategorinavn som parameter så vil en bot komme innom og flytte artiklene i løpet av en uke. Husk å ta med interwiki når du oppretter kategoriene under nytt navn. ZorroIII 29. jul 2010 kl. 08:25 (CEST)

Den arabisk-israelske krig 1948 rediger

Enkelte syntes tydeligvis at det er såpass opplagt at Israel har fordrevet palestinerne gjennom bruk av militære og terrororganisasjoner, at man ikke tar hensyn til at dette faktisk er et av vår tids mest omdiskuterte spørsmål. Jeg fjernet noen slike påstander fra artikkelen litt tidligere, og det resulterte ganske raskt i en massiv tilbakestilling. Greit nok at mange syntes at Israel har ført en kritikkverdig politikk, men er det virkelig greit å forsøke å prakke disse synene inn på Wikipedia, som egentlig skal være nøytralt? Mikrobølgeovn 27. jul 2010 kl. 17:17 (CEST)

Det er relativt ukontroversielt at Israel aktivt forsøkte å fordrive araberere, ref den israleske historikeren Benny Morris (A third and further aim that emerged among the political and military leaders after four or five months was to "reduce the size of Israel's prospective large and hostile Arab minority, seen as a potential powerful fifth column, by belligerency and expulsion.") - som forøvrig vel er tilhenger av det, dvs han mener det var korrekt. Se forøvrig tilsvarende artikkel på enwiki, dersom det er uenighet om vår så synes jeg den engelske bør oversettes i sin helhet. I slike vanskelige saker så synes jeg vi kan gjøre det enkelt for oss selv ved å følge enwiki, de har tross alt så mange fler bidragsytere og en må anta de har diskutert saken tilnærmet i senk.

Wikipedia skal være nøytralt, men det betyr ikke at man skal fjerne materiale om overgrep som faktisk har skjedd. Det er solid dokumentert at arabere ble fordrevet ved opprettelsen av staten Israel og følgelig må vi skrive om det. At de arabiske land i tillegg førte en politikk hvor de oppfordret til krig mot den nyopprettede staten bør samtidig selvfølgelig med. Vi er hverken for eller mot Israel eller Palestina - vi er for mest mulig fri kunnskap - til flest mulig. Så får de av oss som sympatiserer med staten Israel, som undertegnede - heller tåle at de negative sidene ved landet fremkommer, i det lange løp er faktisk, referansebelagt kunnskap viktigst. Ulf Larsen 27. jul 2010 kl. 18:20 (CEST)

Vi skal beskrive de uenigheter som finnes. Det betyr at i noen tilfeller må vi beskrive de uenighetene som vi selv måtte mene at ikke burde finnes. Det er en del som ønsker å lage en enkel midtøstenkonflikt. Det finnes også de som mener å ha forstått kvinnen. Så kan man velge det som er mest umulig. Ha en fortsatt god sommer. — Jeblad 27. jul 2010 kl. 18:27 (CEST) (Og husk at vi skal beskrive alle sider av konflikten)

@Ulf Larsen - jo, det er svært kontroversiellt, og slett ikke alle er enige i at Israel drev etnisk rensning. Uansett hvor sikker du måtte være på at din mening er korrekt, forsvinner ikke det faktum at det hersker stor uenighet rundt emnet. Wikipedia skal forholde seg nøytralt, og unngå å ta standpunkter i slike saker. Jeg har bare idag blitt tilbakestilt flere ganger på en måte som grenser til vandalisme av enkelte som bevisst har unngått å bruke diskusjonssiden. Slikt er uholdbart, og kan ikke fortsette. Mikrobølgeovn 28. jul 2010 kl. 00:49 (CEST)

Til Mikrobølgeovn: Det er selvfølgelig svært kontroversielt for endel på høyresiden i Israel og deres støttespillere i andre land å skrive at Israel aktivt fordrev arabere, men det er grundig underbygd og det er nok også derfor det er gjengitt slik det er på engelskspråklig Wikipedia. Forøvrig står jeg på det jeg skrev over, at vi bør oversette tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia i sin helhet. Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 06:47 (CEST)

Det ser forøvrig ut som det er noe feil med artikkelen, det er ikke mulig å redigere den, noen som kan se på det? Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 06:49 (CEST)

Mulig jeg er regnet som «støttespillere i andre land» men konflikten er nok noe mer sammensatt enn at en part var slem og jaget den andre parten som var bare god og snill. Det var (og er) en konflikt hvor det er begått feil på begge sider, med tildels grove overgrep. Det er gitt lovnader om militære seiere som senere har vist seg umulig å gjennomføre, folk er bedt om å flykte i påvente av disse militære seierene, antall flyktninger stemmer ikke over tid, og det er nokså ivrige forsøk på historieomskriving fra flere parter. Legg til at skribentene på wp ikke er sørlig flinke til objektiv fremstilling og kildebruk så blir ikke problemet mindre i artiklene om konfliktene.

Det er ikke noe feil med artikkelen, den er låst som følge av redigeringskrig og planløs tilbakestilling. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 10:49 (CEST)

Jeg tror vi alle bør innse at israelske historikere på 1950- og 1960-tallet regnes som sionistiske historikere og at de var preget av den nasjonalisme som var sterk i Israel på den tiden. Et lite land med noen få millioner og som hadde et temmelig kollektivistisk samfunnssystem. Jeg tror fri forskning var temmelig begrenset og avvikende oppfatninger ble i langt mindre grad tolerert enn i dag.Ezzex 28. jul 2010 kl. 16:36 (CEST)

Dette vil diskreditere all forskning om et hvilket som helst land som er gjort av landets egne borgere. Noe slikt tror jeg vanskelig holder ved nærmere ettersyn. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 16:49 (CEST)

Det er ikke å komme forbi at Israel var et spesielt land på den tiden. De hadde nettopp blitt opprettet og var i en etableringsfase. Pinlige eller ufordelaktige sannheter feies under teppet og det skapes en historieoppfatning som borgerne kan leve med. I tillegg mente og opplevde vel det israelske lederskapet (såvel som og borgerne) at landet var i en eksistensiell kamp på den tiden. Etter at etebleringsfasen er over og nasjonalismen er mindre markant øker pluralisme og individualisme. Fri forsking og kritiske blikk på historien blir mer akseptert. Hemmelige dokumenter nedgraderes osv.Ezzex 28. jul 2010 kl. 17:02 (CEST)

Til Jeblad: Det er feil på artikkelen. Om du ser på forsiden av Wikipedia på bokmål/riksmål (denne språkversjonen) så står det følgende: «Velkommen til Wikipedia, den frie encyklopedi som du kan forbedre.» - men denne artikkelen kan du altså ikke forbedre, det går ikke an å redigere den og det står heller ikke noe sted at den er låst eller hvorfor den er låst. Når vi lover noe (alle kan bidra å forbedre) så må vi også redegjøre for unntakene - det må altså stå et merke på artikkelen som viser den er låst og det bør stå noe på diskusjonssiden om hvorfor, hvor lenge og hvordan en forholder seg til det når den er låst. Skal man f.eks ringe inn endringer til redaktøren, skrive brev, eller er det andre fremgangsmåter? Altså - låsemerke og forklaring.

Forøvrig står jeg på mitt forslag om å oversette tilsvarende artikkel fra engelskspråklig Wikipedia i sin helhet. Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 17:53 (CEST)

Åpner du artikkelen for redigering får du en advarsel (Mediawiki:Protectedpagewarning) om at artikkelen er beskyttet mot redigering og i tillegg hvem som har beskyttet den. Er du ikke innlogget så kan du åpne artikkelens kildekode og får da en diger forklaring (Mediawiki:Protectedpagetext) på hvorfor artikkelen er beskyttet, hvor du kan finne mer informasjon om hvem som har beskyttet den og hvorfor. Det er også en lenke til diskusjonssiden hvis du ønsker å endre den. Hvis disse beskjedene ikke kommer opp så gi beskjed om hvilket skin du bruker, eller om du har noen spesielle konfigurasjoner som fjerner boksene. — Jeblad 29. jul 2010 kl. 17:42 (CEST)

@Ezzex; At du mener at israelske historikere er lite troverdig, er i sin helhet lite relevant her. Wikipedia baserer seg på solid facts, og tar ingen slagside. Dersom man følger din plan og ekskluderer alle israelske historikere fra referansebruk, vil man ende opp med et Wikipedia som ikke følger sin egen policy. Jeg skjønner ikke hvordan du kan ønske noe slikt. Mikrobølgeovn 28. jul 2010 kl. 18:00 (CEST)

Jeg tror du får lese det jeg skrev en gang til.Ezzex 28. jul 2010 kl. 18:07 (CEST)

Jeg har lest det flere ganger, og kommer hver gang til samme konklusjon; du mener at israelske historikere ikke er troverdige fordi at de var nasjonalistiske sionister. Jeg har vansker for å se på dette som noe annet enn et forsøk på å fortie den ene partens versjon av hendelsene. Den arabiske siden var minst like nasjonalistisk som den jødiske, og det var iherdige forsøk fra begge sider på å fremme sin versjon av hendelsene. Mens araberne hevdet at jødene drev etnisk rensning, mente jødene at araberne flyttet på grunn av oppfordring fra de arabiske lederne, hvor tanken var at de arabiske landene lettere skulle kunne knuse Israel. Etterpå kunne araberne flytte tilbake. Slik gikk det imidlertid ikke. Det finnes utallige forskninger, tall og teorier som tyder på begge versjoner av hendelsene, og Wikipedia burde ikke favorisere én av de to versjonene. Mikrobølgeovn 28. jul 2010 kl. 18:27 (CEST)

Dette var vel ikke helt den samme konklusjonen som du kom med i forrige innlegg? Ezzex 28. jul 2010 kl. 18:31 (CEST)

Til Ezzex og Mikrobølgeovn: Dere kan selvfølgelig fortsette denne krangelen i det uendelige - men det kommer det neppe noe ut av annet enn en enormt lang tråd her på Tinget. Eller dere kan bli enig om å gjøre noe konstruktivt for fri kunnskap og oversette den engelske artikkelen i sin helhet. Bemerk at det ikke er noe objektivitetsmerke på den - altså må en anta at artikkelen er gjennomdiskutert og alle sider har blitt tatt behørlig hensyn til. Så om dere vil bidra positivt til fri kunnskap så har dere arbeidet lagt frem for dere, kan jo ta halvparten hver og så korrekturlese hverandres oversettelse. mvh - Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 19:14 (CEST)

@Ezzex; Du hevdet at israelske historikere var såpass preget av nasjonalisme, og at ufordelaktige deler av historien ble feid under teppet. Greit nok at du mener det, men er dette virkelig grunn nok til å fullstendig ekskludere den ene partens versjon fra Wikipedia, som egentlig fører en nøytral policy. Hvis det ikke er dette du egentlig mener, tør jeg spørre hvorfor du da tilbakestilte meg flerfoldige ganger uten forklaring, samtidig som du bevisst unngikk diskusjonssiden? Mikrobølgeovn 28. jul 2010 kl. 19:39 (CEST)

Nå har jeg vel ikke slått fast at tidligere oppfattelser skal fullstendig ekskluderes - men det var faktisk du som startet dette ved at du fjernet en hel seksjonen og dens referanser, for så å erstatte det med din egen synsing. Det er vel ikke så rart at slikt blir tilbakestilt. Siden oppretter du debatt om saken på en 4-5 forskjellige diskusjonssider. Nyt ferien, ta deg en wisky. Ezzex 28. jul 2010 kl. 19:50 (CEST)

@Ulf Larsen; Jeg skulle mer enn gjerne bidratt i å oversette den artikkelen, men for øyeblikket befinner jeg meg dessverre 6 timer foran resten av brukerne her, så det vil nok bli en smule problematisk. Jeg kan gjerne bidra når jeg kommer hjem, men det er nok fortsatt en stund til. Dessuten tror jeg det ville vært en fordel dersom flere enn bare meg og Ezzex blir satt på oppgaven, spesielt etter en slik krangel. Mikrobølgeovn 28. jul 2010 kl. 19:39 (CEST)

Til Mikrobølgeovn: Vær oppmerksom på at hverken jeg eller andre har noen mulighet til å «sette noen på oppgaven», enhver velger hva hun eller han vil arbeide med her. Når det er sagt så vil jeg tro at om du og Ezzex går sammen og forbedrer denne artikkelen, så vil dere stort sett få ha den for dere selv, i og med at det er to med tydeligvis motsatt syn på saken, som da eventuelt samarbeider med å oversette den.

Ved å oversette den engelske utgaven vil dere både slippe lange diskusjoner og dere vil gi et solid bidrag til Wikipedia på bokmål/riksmål, selv om Wikipedia er norges 9. mest populære nettsted så går halvparten av våre brukere til engelskspråklig, nettopp fordi artiklene der ofte er vesentlig mye lengre. mvh - Ulf Larsen 28. jul 2010 kl. 20:12 (CEST)

@Ezex og Mikrobølgeovn: De lærde strides, :). Det bør nevnes at engelsk WP bruker en (1) kilde så langtjeg kan se: ^ Benny Morris (1987). The Birth of the Palestinian Refugee Problem, 1947–1949. Cambridge University Press. pp. 203–11. ISBN 0-521-33889-1. Likedan kan Herog, Chaim: The Arab-Israeli Wars, War and Peace in the Middle East, First Vintage Books 1984, ISBN 0-394-71746-5 benyttes som kilde (side 37). Morris er klar på at israelerne fordrev den arabiske befolkningen i Lod og Ramla og at flere mennesker omkom i en tvungen marsj frem til de arabiske styrkene, som førte dem til en flyktningeleir i Ramallah. Herzog er i sin bok klar på at den arabiske befolkningen flyktet som et resultat av frykt for israelerne, skapt av den arabiske ledelsens propaganda. Herzog hevder at ca 150000 arabere ble igjen og ble senere israelske statsborgere, samt at i 1980 årene hadde denne befolkningsgruppen vokst il en halv million. Uansett var det mange tusen mennesker som flyktet.

Det må kunne gå an å fremme begge syn og kildebelegge disse uten redigeringskrig og annen elendighet. Dersom like mye enegi var blitt brukt til å skrive og samarbeide i steden for å diskutere, hadde vi sikkert hatt en glittrende artikkel. Jeg har bodd der nede i ca 1 år og har hørt begge påstander flere ganger, uten å oppløfte meg til noen Midtøstenspesialist. Jeg forelår at vi nå skriver artikkel og avslutter diskusjonen --Paalso 28. jul 2010 kl. 20:29 (CEST)

Skal prøve å se på saken senere i kveld.Ezzex 28. jul 2010 kl. 20:31 (CEST)

Jeg tror vi begraver stridsøksen en gang for alle i denne saken, og blir enige om å føre en nøytral policy som fremmer begge parters syn på saken istedet for å fremtre ensidig, uavhengig av hvor tåpelig man personlig syntes andrepartens oppfatning kan være. Vi tjener ingenting på å krangle over dette, og jeg foreslår at i fremtiden unngår vi redigeringskrig og tar det hele på diskusjonssiden så vi unngår slike ubehageligheter. Jeg beklager dersom jeg har vært noe krass mot spesielt Ezzex tidligere her, jeg har vært en smule preget av ren irritasjon. Uansett er det ikke viktig nå lenger, så jeg anser kranglestadiet som over. La oss nå gå inn for å bidra konstruktivt, og eventuellt sette oss ved diskusjonsbordet dersom det skulle oppstå fremtidige uenigheter. Ha en fortsatt god sommer, alle sammen

Mikrobølgeovn 29. jul 2010 kl. 04:04 (CEST)

Store ord. Det er vel ingen her inne som har forfektet et så ensidig og tildels ekstremistisk syn som du. Du har levert den ene bastante konklusjonen etter den andre.Ezzex 29. jul 2010 kl. 16:51 (CEST)

Til Ezzex: Bruker Mikrobølgeovn har kommet med en utstrakt hånd og om dere klarer å rede ut deres uenigheter knyttet til denne artikkelen så vil Wikipedia tjene på det - en fortsatt krangel er mildt sagt bortkastet tid. Artikkelen på engelsk er omfattende og uten merking, om dere går ut fra den så bør det være mulig å få en artikkel om dette som kanskje kan nå status som anbefalt i løpet av noen uker - det kan kanskje være en bra utfordring for dere begge? mvh - Ulf Larsen 29. jul 2010 kl. 17:36 (CEST)

Jeg tror du har misstolket Mikrobølgeovn en smule.Ezzex 29. jul 2010 kl. 17:49 (CEST)

Jeg er klar til dugnad. Til Ezzex, boka vi snakker om på den andre diskusjonssiden er bestilt hos Amazon. Dagbladartikkelen er bra og vi bør snart ha nok fagstoff til å skrive. Jeg ser egentlig ingen problemer i å skrive utførlig om begge siders syn. Det vil etter min mening belyse konflikten og gjøre artikkelen bedre. --Paalso 29. jul 2010 kl. 17:43 (CEST)

Til Ezzex: Jeg har blitt 54, seilt til sjøs siden jeg var 16, vært på utenlandstjeneste og gjort litt av hvert, jeg er altså ikke noe typisk «gudsord fra landet». Det kan selvfølgelig hende at Mikrobølgeovn ikke er seriøs, det gjenstår å se, men hva har du å tape på å prøve? Både du og han har på en måte en viss «negativ makt» på artikkelen, dvs dere kan begge trenere den andres forslag - men resultatet blir at ingen gidder å lese vår og de som kan går til den på engelsk Wikipedia. Om dere derimot samarbeider, og oversetter den engelske, eventuelt også forbedrer den, så vil vi kunnne få en svært så lesbar artikkel - noe som vil tjene Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2010 kl. 18:03 (CEST)

Han tilbyr ingen utstrakt hånd, men en «narrehånd». Mikro har gang på gang bevist det motsatte av hva han ofte hevder i "offentligheten". Han driver sirkelargumentasjon intil det banale og har uttallige ganger kommet med bastante konklusjoner uten referanser eller tvilsomme referanser. Han har ettertrykkelig vist at han har en agenda, og har i mine øyne ikke gjort annet enn å forkludre dette leksikon. Han banalisererer, desinformerer, propaganderer og viser i det heletatt liten vilje til å ta ett oppgjør med de vrangforestillinger han synes å være influert av.Ezzex 29. jul 2010 kl. 18:23 (CEST)

Ezzex: Ja, såklart jeg har gjort ting her som jeg angrer på, men jeg føler strengt tatt at jeg har moderert meg med tanke på å skille det subjektive fra det objektive. Du anklager meg for å ha en agenda, men jeg har strengt tatt forsøkt etter beste evne å holde dette for meg selv. Flere ganger når jeg har fjernet eller moderert innslag som jeg har ansett som unøytralt, har dette argumentet dukket opp. Helt siden uenighetene rundt Libanon-krigen 2006 (hvor du kom med like mange personlige innslag som jeg), har du hatt et generelt negativt syn på meg, og du har visstnok fått sansen for å tilbakestille mine endringer uten begrunnelse. Jeg har ingenting imot deg, og jeg tar avstand fra en del meningsløse innslag jeg har kommet med i fortiden. Jeg er langt mer kjent med systemet nå enn jeg var for ett år siden. Jeg syns det er på tide å slå en strek over det hele, og samarbeide. Mikrobølgeovn 29. jul 2010 kl. 22:26 (CEST)

Hei! Nå ligger artikkelen kopiert over her: http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Paalso/Sandkasse#Den_arabisk-israelske_krig_i_1948. Jeg har begynnt å redigere litt og jeg foreslår at vi bruker sandkassa til å jobbe fram en artikkel til utmerket. Dersom de andre sakene som ligger der er forsyrrende fjerner jeg dem. Jeg har rotet fram det jeg har av litteratur om Midtøsten samt bestilt noe nytt på Amazon --Paalso 30. jul 2010 kl. 10:43 (CEST)

Flott! Du kan regne med mitt bidrag når jeg kommer hjem om cirka en ukes tid.Mikrobølgeovn 30. jul 2010 kl. 21:36 (CEST)

Nynorsk Wikipedia fikk en helside i Nationen i dag. rediger

I dag har Nationen en leksikonduell mellom allkunne og nn.wikipedia. Bakgrunnen er at jeg tok kontakt med NPK og etterlyste redaksjonelt stoff i nynorske aviser om nn.wikipedia. Anders i NPK gjorde etter min mening en god jobb da han lagde en leksikonduell mellom Audhild Gregoriusdotter Rotevatn i allkunne og undertegnede. I artikkelen kan man blant annet lese: «Ved bruk av Nynorsk Wikipedia blir nynorsk språk bevart og nynorsk kultur spreidd. Gode artiklar med gode bilete blir oversett til andre språk.» Med denne artikkelen vil vi forhåpentligvis mer fokus på nynorsk Wikipedia. Er fullstendig klar over at det fortsatt mye arbeid som må gjøres. Vil takke Ranveig og H@r@ald for innspill og fakta i forkant av duellen. Vi klarer godt å leve med at nynorsk Wikipedia er 45 ganger større en allkunne og ikke 15 ganger større som det står i artikkelen. Vennlig hilsen Jarvin 31. jul 2010 kl. 12:17 (CEST)

Bra jobbet, det er mye interessant stoff på Wikipedia på nynorsk og det er flere gode grunner til at vi bør gjøre hva vi kan for å vise det frem! mvh - Ulf Larsen 31. jul 2010 kl. 14:04 (CEST)

Artiklene er ikke i nettutgaven, men finnes i Atekst. Nationen - Kvifor bør vi klikke oss inn; Jarle Vines (pdf), Audhild Gregoriusdotter Rotevatn (pdf). — Jeblad 31. jul 2010 kl. 17:31 (CEST)

Flott og nyskapende tilnærming til positiv omtale. Overstående hadde to røde lenker som jeg dekket. Ytterligere et, om enn mindre, positivt resultat. --Finn Bjørklid 31. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)

Fin sak i Nationen. Kristiansundsavisen Tidens Krav har forresten vært innom førstesiden vår og notert seg ukens artikkel: «Gratis flyplass-reklame». Litt underlig overskrift, men en positiv artikkel. Samme sak med bedre overskrift i Bygdeposten.no: «Wikipedia feirer flyplass». –Ordensherre 31. jul 2010 kl. 21:55 (CEST)

Fint at Nationen vinkla det som et sommerintervjugladsak. Dueller mellom rekaksjonelle- og dugnadsnettleksika kunne lett blitt en klagesang over hvorfor det er brukt 6000 kr pr artikkel (tilsv nesten 11 000 kr pr tekstside) statsstøtte til Allkunne.no, mens de no- og nn-wikipedia har fått tilnærmelsesvis 0 i støtte. Det er bedre å få pressen til å lage saker på hvor mye vi blir besøkt, likt og lest, enn negative saker om hvor lite besøkt offentlig støttede nettsteder blir. H@r@ld 31. jul 2010 kl. 22:44 (CEST)

Takk for tilbakemeldinger. Til @Finn! Flott at du fikset de røde lenkene. Både nb og nn har artikkel om allkunne. Kan ikke se at allkunne har artikkel om oss. Vennlig hilsen Jarvin 1. aug 2010 kl. 10:41 (CEST)

Jeg la inn {{presseoppslag}} på artikkelen om Kristiansund lufthavn, Kvernberget, og fikk lenket opp bygdeposten.no. Bra intervju med Jarvin. Synd de ikke har lagt det ut på nett åpent. Det er ikke første gang slike saker ikke legges ut på nett. Merkelige prioriteringer fra de som skriver om slike saker som har en stor skare av folk som leser det meste på nett ;-) nsaa (disk) 1. aug 2010 kl. 15:44 (CEST)

Til H@r@ald: Helt enig i at det er bra at det fokuseres på det positive og vi har intet å hente på å få en konflikt med gjengen bak Allkunne - derimot har vi mye å hente på at det er to nettleksikonmiljøer på nynorsk. Samtidig er de summene du drar frem ganske interessante mht ressursbruk.

Om vi tilsvarende tar hva som er brukt på Allkunne til nå (omlag 6 millioner) og multipliserer det med hvor mye større nn.wikipedia er (45 ganger større) - så kommer vi til 270 millioner, som selv med betydelige marginer for feil indikerer at dugnadsvirksomheten bare på Wikipedia på nynorsk har spart staten for betydelige midler. mvh - Ulf Larsen 1. aug 2010 kl. 16:36 (CEST)

Samfunnet og myndighetene er fortsatt i villrede hva de skal mene om Wikipedia. Så nylig et oppslag i Dagsrevyen om dugnad i forbindelse med et idrettsstevne. Den slags dugnader blir stadig hyllet, og ikke noe galt med det, men mon tro når den intellektuelle dugnaden og fellesløftet for å samle kunnskap også får oppmerksomhet? Apropos det, vår artikkel Norsk Wikipedia, som kronikerer vår Wikipedias historie synes å gå fram til rundt 2005, og nevner at danske Wikipedia er langt større enn vår (sic). En del har skjedd siden den gang - kanskje de av oss med god hukommelse kunne ta en titt og utvide? Et bilde hadde også vært ålreit. --Finn Bjørklid 1. aug 2010 kl. 16:55 (CEST)

En måte å beregne verdien til Wikipedia er å ta utgangspunkt i typiske priser på oversettelser. En vanlig sats er 50 øre per ord (35 øre per anslag er vel av det høyere, 15 øre per ord av det lavere), noe som vil gi bokmålsutgaven en pris på 36,6 mill og nynorsk en pris på 6,85 mill. Allkunne ville da ha en verdi på 152 000 kr. Selvfølgelig må noe slikt justeres for merkevaren, for materiale som er nyskrevet som har en høyere kostnad, og så videre. Jeg mangler tall for antall ord i SNL og Caplex. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 17:02 (CEST)

Wikipedia på mobil rediger

Startet Wikipedia fra min mobiltelefon i dag og fikk opp en side med beskjeden «The homepage for the language you are currently using is not yet configured for Wikipedia Mobile». Den engelske utgaven er naturlignok oppe, men også den svenske og danske.

Mobilutgaven av en.wiki.

Mobilutgaven av da.wiki.

Mobilutgaven av sv.wiki.

Noen som har kunnskap og lyst til å fikse vår? mali 31. jul 2010 kl. 22:20 (CEST)

Will do! Hadde tenkt til å gjøre det for en stund sida, men hadde glemt det. Jon Harald Søby 31. jul 2010 kl. 22:43 (CEST)

Selv har jeg faktisk alltid satt pris på at vi ikke har noen forside. Sparer båndbredde, noe som både er tid og penger

Mvh. --Kjetil_r 31. jul 2010 kl. 22:45 (CEST)

Det er sikkert mulig å lage en startside som er mindre omfangsrik enn vg.no, feks er Googles startside ypperlig :-) Slik m.no.wiki er i dag, så er det lett å få inntrykk av at siden ikke kan brukes. mali 31. jul 2010 kl. 22:58 (CEST)

Jeg synes vi bør være minimalistiske mtp. båndbredde, som Kjetil nevner. Synes den engelske løsninga med kun utvalgt artikkel og aktuelt er bedre enn den svenske og danske, som har hele forsida bare i énkolonneformat. Jon Harald Søby 31. jul 2010 kl. 23:14 (CEST)

Dropp alt og ha bare søkefelt, spør du meg. Se på google. Mvh Mollerup 31. jul 2010 kl. 23:27 (CEST)

Bruk mobilsidene til det de er best egnet for, enkle mobiler med begrenset kapasitet. Nyere mobiler kommer til å bruke de ordinære websidene i en eller annen form. For de som utvikler for nyere mobiler så er Fennec [1] et hendig dyr å ha på PC'en. — Jeblad 31. jul 2010 kl. 23:47 (CEST)

Jepp, minst mulig er best. Jeg setter det opp (eller rettere sagt, får utviklerne til å gjøre det) med utvalgt artikkel og aktuelt foreløpig (slik alle de store wikipediene gjør), sånn at det ihvertfall er noe der, og så kan vi heller endre på det siden om vi vil ha mer/mindre/andre ting der. Jon Harald Søby 1. aug 2010 kl. 00:42 (CEST)

http://wapedia.mobi/no/ funker utmerket. KEN 1. aug 2010 kl. 00:18 (CEST)

Det gjør den, og jeg liker den (og spesielt Android-applikasjonen deres) veldig godt. Men den er også utvikla av en uavhengig tredjepart, og er uoffisiell, i motsetning til http://no.m.wikipedia.org/, som er den offisielle mobilversjonen. Jon Harald Søby 1. aug 2010 kl. 00:42 (CEST)

Det siste er ikke helt riktig, den er lagd av en kommersiell tredjepart. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 00:48 (CEST)

Wapedia eller m.wikipedia? Om du mener Wapedia så var det det jeg mente… Om du mener m.wikipedia så er det nytt for meg (men uansett er det den offisielle versjonen). Jon Harald Søby 1. aug 2010 kl. 01:44 (CEST)

Wapedia er helt kommersielt, m.wikipedia er et system som er tatt ibruk av wmf som leveres av et kommersielt selskap. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 13:38 (CEST)

Hvorfor er det viktig for deg å påpeke at m.wikipedia har bindinger mot et kommersielt selskap men ikke viktig å belegge påstanden din med kilder? Serveren har en ip-adresse som tilhører WMF. ZorroIII 1. aug 2010 kl. 13:56 (CEST)

Forsøk å WP:TTIBM. Jeg er forsåvidt enig i at det hadde vært fint med en lenke til hvor dette er dokumentert, men det er mange måter å spørre på. Ellers har jeg skrudd av m.wikipedia når jeg bruker mobilen. Det er en håpløs løsning når man skal redigere fra mobilen. Den mangler interwiki, den mangler tilgang på historikk (mulig jeg roter og ser det ikke ...), så jeg er ikke akkurat begeistret. Å bruke Opera mini på min eldgamle P1i (Vi mangler artikkelen:Sony Ericsson P1) fungerer fint i vanlig fullmodus, selv om skjermen kun har en oppløsning på 240 x 320 eller noe slikt. Så jeg tror dette vil være noe man holder på med i maks fem år til før alle har fått seg en skjerm a.la. en:IPhone 4 (vi mangler også en artikkel om dette produktet utrolig nok: iPhone 4) med en oppløsning på 960 x 640 (jeg husker fortsatt min første flyttbare pc i 1992 med VGA-oppløsning på 640x480, i.e. mindre enn dagens beste mobiler, og i dag er det vel fortsatt en del bedrifter som har hardkodet interne applikasjoner med en oppløsningen på 800x600 (SVGA) …). nsaa (disk) 1. aug 2010 kl. 14:43 (CEST)

Ser faktisk ut som de har klart å rive seg løs fra den kommersielle løsningen, nå er i allefall koden ute som open source. Jeg bruker en nettleser på HTC Magic som håndterer Wikipedia helt uten problemer selv om jeg må scrolle sideveis. Det er også flere som har eksperimentert med å endre utlegget til nettsidene slik at de passer bedre på smartmobiler. Dette går stort sett ut på å flytte og endre en del elementer som ellers skaper problemer på mobiler. Venstremargen flyttes gjerne til toppen av siden, mens andre ting er vanskeligere å gjøre noe med. Vi har satt fast bredde på en del maler og lignende, for eksempel har elementer i toppen på Tinget fast bredde og krasjer på mobiler. Det samme er tilfelle med infobokser, bilder, tabeller og så videre. De som er involvert i mobilprosjektet mener at slike løsninger er uaktuelle. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 15:40 (CEST)

Bannerannonse for samisk rediger

Nei alle skal ikke få digre bannere, men det er mulig å lage noen nokså målrettede bannerannonser som levers målrettet til aktive brukere av samisk. Det er i størrelsesorden 1000-2000 brukere av Wikipedia som har satt samisk som ønsket språk i nettleseren. En nokså stor andel av disse brukerne kan vi identifisere og gi en annonse uten at det forstyrrer andre.

Samiskbrukere vil alltid få en annonse hvis artikkelen de leser har en iw-lenke til samisk, og i noen få tilfeller (1 av 10) om den ikke har en slik lenke. Brukere som ikke har satt samisk som ønsket språk, systemspråk eller lignende, vil ikke få noen annonse.

Skal vi gjøre noe slikt så må noe Javascript legges i en fellesfil, og dette må vi være enige om, samtidig som vi må være enige om at å levere et slikt banner til noen av våre brukere er en god ting. Jeg mener at vi kan gjøre noe slikt om det blir såvidt målrettet. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 00:22 (CEST)

Nei, finn andre måter enn javascripthack for å nå spesifikke målgrupper. ZorroIII 1. aug 2010 kl. 12:11 (CEST)

Jeg tror kanskje den programvaren WMF bruker for å skille mellom land (GeoIP eller noe sånt) også kan brukes for språk og/eller undernasjonale enheter (fylke, by). Om det funker så er det en bedre måte enn javascript. Jon Harald Søby 1. aug 2010 kl. 12:49 (CEST)

Navigator-objektet har vært en del av Javascript nesten siden starten, men i lang tid har en del nettlesere hindret tilgang til objektet. GeoIP kan ikke brukes for å nå språk, det er en oversikt over hvilken nummerserier som brukes i hvilken geografiske områder. Løsningen er ikke spesielt presis, et av systemene mener at jeg er 12 mil unna for øyeblikket. Det finnes en parameter som brukes i header, men det fordrer endring av hva som caches og kan potensielt doble mengden som må lagres av squid. Javascript gir etter min mening en grei løsning som gir svært få ulemper i dette tilfellet. Jeg tror vel egentlig at det ikke blir noen løsning, men at grunnene er litt sammensatt. — Jeblad 1. aug 2010 kl. 13:33 (CEST)

Om Wikimedia Norge el.l. ønsker å få oppmerksomhet rundt et samisk tiltak ved å henvende seg direkte til de som har satt samisk som valgt språkform, er det vel bare å foreslå en løsning her på Tinget. Om det er javascript eller noe annet er vel hipp som happ så lenge samfunnet oppnår det man ønsker best mulig. Om det er sterke grunner at samfunnet ikke skal bruke javascript så bør det opp her som debatt der man påpeker hva som er problemet (jeg antar at det er en del nettlesere og folk som har skrudd det av som får problemet. Jeg tror det er et minimalt problem i forhold til det å treffe de få tusen brukere av samisk. Sett at det er 100 stykk av disse mange tusen som ikke benytter javascript (slått det av) så treffer vi fortsatt 1900 ... ). nsaa (disk) 1. aug 2010 kl. 15:24 (CEST)

Nye steder på verdensarv-listen rediger

Unesco har vedtatt at en del nye steder skal innskrives på listen over verdensarven World Heritage Committee inscribes five new cultural sites on World Heritage List and approves two extensions to existing properties blant annet på Røros. Er våre artikler oppdatert? --Nina 1. aug 2010 kl. 13:05 (CEST)