Wikipedia:Kvalitetskontroll

Wikipedia er et prosjekt der flere tusen mennesker sammen bygger opp et enormt oppslagsverk. Hvem som helst kan delta, og det stilles ingen krav om å registrere seg med navn eller å fortelle noe som sin yrkesmessige eller akademiske bakgrunn. Denne åpenheten betyr at Wikipedia får bidrag fra et stort antall mennesker, men også at det oppstår et stort behov for aktiv kvalitetskontroll og vedlikehold.

Denne kvalitetskontrollen, som omfatter blant annet språk, formatering, innhold og plassering, utføres som alt annet på Wikipedia av frivillige. En betydelig andel gjøres av administratorer, men også mange andre brukere deltar aktivt i rydding og annen kvalitetsheving. Svært mange av oppgavene kan utføres uten å ha tilgang til administratorverktøy, og i de tilfellene hvor man må slette eller låse en artikkel er det enkelt å si fra til en administrator om dette.

For å kunne uføre disse oppgavene systematisk og grundig brukes en del mekanismer som dels ligger i programvaren MediaWiki og dels er laget av brukerne.

Mekanismer

Siste endringer

På siden siste endringer kan man se de siste redigeringene som er gjort på Wikipedia. I utgangspunktet får man opp de 50 siste, men med et trykk kan dette endres til de 500 siste. Registrerte brukere som har tatt i bruk sin overvåkingsliste vil få artikler som står på den uthevet i siste endringer, hvilket gjør det lettere for dem å følge med på artikler de er spesielt interessert i.

I listen blir redigeringer utført av andre enn administratorer merket med et rødt utropstegn. For å fjerne dette må en administrator sjekke redigeringen og godkjenne eller tilbakestille den. Dermed er det mulig å sjekke at alle endringer har blitt gjennomgått, og man hindrer at ti administratorer sjekker én endring, mens ni andre endringer blir stående ukontrollert. Dette betyr for øvrig ikke at administratorers endringer aldri sjekkes; man holder også øye med hverandre, men det er gjerne mindre presserende ettersom det dreier seg om betrodde brukere.

Nye sider

Nye sider minner sterkt om siste endringer, men viser kun nyopprettede artikler. Også her kan administratorer se om artikkelen er godkjent eller ikke.

Roboter

Det kjøres kontinuerlig roboter på Wikipedia. Dette er programmer som har blitt instruert til å utføre visse oppgaver som er gjentagende, tidkrevende og rett og slett kjedelige. En av de viktigste oppgavene er å legge inn lenker mellom de forskjellige språkversjonene av Wikipedia, men det er også roboter som utfører andre typer arbeid, som korrigeringer i kategoriseringen, kontroll av bidrag mot lister av «fy-ord» og hvitelister over brukere som har vist seg å være tillitsverdige og andre oppgaver.

Man kan også kjøre halvautomatiske programmer for å utføre masseredigeringer, som f.eks. korrigering av skrivefeil. Man må da selv lagre hver redigering, men slipper flere trinn i prosessen slik at arbeidet blir mindre tidkrevende.

Script

Det lages stadig små tilleggsfunksjoner som gjør det lettere å vedlikeholde Wikipedia. Disse gir adgang til å bruke kompliserte verktøy og oversikter gjennom et enkelt tastetrykk, og gir dermed de som går gjennom artikler mulighet til å rekke over langt mer.

Innholdskontroll

Innholdskontrollen er det viktigste arbeidet i forhold til kvaliteten på Wikipedia. Man kan bruke et oppslagsverk selv om det ser stygt ut og selv om det er en og annen skrivefeil som ikke er meningsbærende, men det blir langt verre dersom det er faktafeil.

Ingen oppslagsverk er frie for feil. Det er alltid noe som sørger for at det sniker seg inn feil, uansett hvor gode medarbeidere man har. Et evig dilemma for encyklopediutgivere er at for å få gått gjennom alt må man ta seg veldig god tid, men gjør man det vil en del av de artiklene man først gikk gjennom være utdatert før man får ut verket, og man må begynne på nytt igjen. Det hjelper rett og slett ikke at alt under 'å' er plettfritt dersom ti personer under 'a' døde før utgivelsen uten at det er angitt.

Det er større fare for at det kommer inn feil i Wikipedia enn i tradisjonelle encyklopedier, fordi alle kan skrive her. Men samtidig er problemet med eksisterende feil mindre, fordi vedlikeholdet er kontinuerlig. Det er ikke et trykt verk der man må vente flere år på neste utgave, eller en DVD hvor man kan håpe at noen av feilene blir rettet om tre måneder; finner man en feil kan man rette den på sekunder. Oppmerksomheten på problemet med feil, og bevisstheten omkring dette, er også svært høy hos de mest aktive brukerne.

Faktafeil

Å finne faktafeil er en utfordring, fordi man ofte må ha spesiell kjennskap til temaet artikkelen omhandler. I noen tilfeller er det enkelt å sjekke, fordi det dreier seg om allmennkunnskap, men i andre tilfeller må man ha en faglig bakgrunn på universitetsnivå for å nøste opp problemet.

Wikipedias løsning på dette er todelt:

• Rekruttering av brukere med sterk faglig bakgrunn innen så mange områder som mulig
• Merking av artikler, slik at det går frem at det kan være innholdsmessige problemer – dette kan være en generell merking med {{nøyaktighet}} eller en mer spesifikk merking med {{trenger referanse}} på et spesielt punkt i artikkelen.

Dersom en faktaopplysning ikke blir dokumentert innen rimelig tid er løsningen å fjerne den – det er bedre å mangle noe, Wikipedia er tross alt alltid under utarbeidelse og ikke et ferdig verk, enn å oppgi feil data.

Objektivitet

Objektivitet i artiklene regnes som en del av Wikipedias kvalitetskrav. Også dette kan være vanskelig å oppdage, og dette er også noe man forsøker å rekruttere brukere med forskjellig bakgrunn til å ta seg av.

Artikler med objektivitetsproblemer kan merkes med {{objektivitet}}, eller man kan gå inn og fjerne de problematiske formuleringene og oppfordre til diskusjon på artikkelens diskusjonsside. Dersom dette utløser en såkalt redigeringskrig kan artikkelen bli låst.

Vandalisme

Vandalisme, det å bevisst ødelegge en artikkel er et problem på Wikipedia. Men det må sies at det i liten grad er et problem som påvirker den faglige kvaliteten. De fleste tilfeller av vandalisme dreier seg nemlig ikke om at noen legger inn gale opplysninger, men at de bruker Wikipedia slik man tradisjonelt bruker dovegger – de skriver obskøne ord, antyder både det ene og det andre om venner og uvenners seksuelle legning og forteller hvilke jenter som er pene. Det er irriterende og skjemmende når det står midt inne i en artikkel at «Kari er deilig», men ser vi nøkternt på det er det tvilsomt om den opplysningen vil ødelegge en skolestil eller en forskningsoppgave.

Vandaler, troll og andre problembrukere

Når man går gjennom siste endringer eller overvåkingsliste og sjekker redigeringer finner man noen ganger vandalisme. Det er da vanlig å sjekke andre bidrag fra brukeren, og dersom man finner flere tilfeller av vandalisme reageres det med å tilbakestille dette og å blokkere brukeren. Har brukeren vært blokkert før kan det bli en langvarig utestengelse.

Rydding

Den enkleste formen for kvalitetsheving er det vi rett og slett kan kalle rydding. Mange av artiklene som kommer inn på Wikipedia er skrevet på en måte som ikke følger våre retningslinjer, eller følger ikke leksikonsjangeren.

Wikifisering

Man må ofte «wikifisere» dem, det vil si legge inn kodingen som lager lenker, overskrifter, fet skrift osv. Dette er enkelt å gjøre, men vi kan ikke forvente at alle brukere skal kjenne til det på forhånd; man trenger normalt litt tid på å sette seg inn i slikt.

Se Hjelp:Hvordan man redigerer en side for å finne en grunnleggende guide til redigering på Wikipedia.

Maler og infobokser

Mange sider skal ha navigasjonsmaler og/eller infobokser. Dette er elementer som gjør manøvrering lettere, samler grunninformasjon slik at den er lett tilgjengelig for leserne og skaper en visuell forbindelse mellom relaterte artikler. For nye brukere er det vanskelig eller umulig å ha overblikk over hvilke maler som skal brukes, og derfor går erfarne brukere over og setter dem inn.

Kategorisering

En viktig måte å sortere Wikipedia på og å manøvrere i encyklopedien er kategorisystemet. Også dette kreves det en viss læretid for å mestre, og selv erfarne brukere må noen ganger gi tapt og sette inn {{ukategorisert}} for å varsle andre om at det trengs hjelp.

Språkvask

«Hvem som helst kan skrive på Wikipedia» er ikke det samme som «alle som er aktive på Wikipedia kan skrive». Med brukere med vidt forskjellige bakgrunn og språklige evner, og med trykkfeilsdjevelen som alltid sniker seg rundt, er det ikke til å unngå at det ofte er nødvendig med språklig gjennomgang. Mange av artiklene er oversatt fra andre språk, hvilket ofte gjenspeiler seg i tungt språk.