Wikipedia:Kandidatsider/Motorveier i Norge

Motorveier i NorgeRediger

En grundig og passe detaljert gjennomgang av motorvei-konseptet i norsk veitrafikk. Og jeg som trodde at Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) bare jobbet med grandprix. Dette er en udiskutabel AA, og jeg er nysgjerrig på om det er flere enn meg som tenker at det også er en UA. M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 11:21 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 11:21 (CEST)
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2020 kl. 11:26 (CEST)
  3.   For Mewasul (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 14:27 (CEST)
  4.   For --Znuddel (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 08:16 (CEST)
  5.   For Nsaa (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 22:38 (CEST)
  6.   For Tholme (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 19:21 (CEST)
  7.   For Frankemann (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 20:00 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 11:21 (CEST)
  2.   For--Znuddel (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 08:16 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 20. sep. 2020 kl. 22:13 (CEST)
  4.   For Bør ikke gå til UA før vi er sikre på at den er helt fri for POV. Bra nå! --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2020 kl. 00:39 (CEST)
  5.   For Frankemann (diskusjon) 30. sep. 2020 kl. 16:10 (CEST)

KommentarerRediger

Interessant og informativt. Ønske: Går det an å lage et kart som viser hvor disse motorveiene er (pr 2020)? Mewasul (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 14:27 (CEST)

Litt pirk som vanlig:

  • Jeg har skrevet om noen få steder til mer nøkternt ordvalg.
  • «Flere strekninger utenfor Stavanger og Bergen ble også bygget ut til motorveistandard i 1990-årene.» Så vidt jeg husker er de eneste firefeltsveien i Hordaland innenfor Bergen kommune.
  • «Resultatet ble en rekke strekninger med kø og ulykker – «ulykkesveiene» – i Trøndelag, Viken og Innlandet (E6) og i Vestfold og Telemark og Agder (E18).» Dette er en form kontrafaktisk historie og noe vagt formulert. Antall drepte i trafikken har generelt gått sterkt ned siden en topp rundt 1970 (Aposten).
  • Positive effekter: «...veier bindes også byregioner og distrikter tettere sammen». Dette blir litt for vagt og bør konkretiseres i form av for eksempel felles arbeids- og handelsmarked.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2020 kl. 17:20 (CEST)

Flott artikkel! Jeg har også noen kommentarer:

  • Støtter Mewasuls ønske om kart. I Liste over norske motorveier og motortrafikkveier ligger allerede File:Motorways_Norway.svg, men jeg kunne ønsket meg et enklere kart, og uten hovedveier.
  • Jeg har fikset sortering på dato i tabellene.
  • I tabellene er det ikke spesifisert hvilken enhet som er brukt for lengde. Her synes jeg vi kan legge til km bak alle tall.
  •  I 2016 tok det statlige veibyggeselskapet Nye Veier over utbyggingsansvaret for flere stamveier. 
    - Dette stemmer vell ikke helt, Nye veier har kun ansvar for deler/enkelte prosjekter på noen av stamveiene?

-- Tholme (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 19:21 (CEST)

Navnet

Dette burde jeg kanskje ha tenkt på før jeg nominerte artikkelen, men jeg spør i alle fall: Kanskje artikkelen egentlig burde hete Motorveier i Norge? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 08:37 (CEST)

Enig, det er vel den vanlige måten å lage slike titler? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2020 kl. 10:07 (CEST)
Etter en diskusjon med hovedbidragsyteren, og etter lufting her, er artikkelen nå flyttet til Motorveier i Norge. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 19:16 (CEST)
Ser den allerede er flyttet. Støtter flyttingen. Til info: Motorveier i Norge var tidligere en omdirigering til Liste over norske motorveier og motortrafikkveier. Tholme (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 19:21 (CEST)
Frankemanns innspill

Artikkelen er kort, greit og informativt. Mye kortere enn hva jeg får til når jeg setter i gang, men synes det er interessant å se hvordan det kan gjøres. Jeg stemmer uten tvil for AA, men synes noen forbedringer trengs for UA:

  • De setningene og/eller avsnittene som står uten fotnoter bør ha referanser. (Det er en av mine kjepphester for UA-status)
  • Denne setningen står i ingressen: «Det er planer om å bygge ytterligere 500 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene.» Lenger ned kan en lese: «[...] Statens vegvesen har anslått at rundt 2000 kilometer veier er aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei». Synes dette er meget interessant informasjon, men ser ikke at artikkelen klart sier hvor disse veiparsellene skal komme. Om en summerer alle veiene i avsnittet Motorveier under bygging så blir det jo bare noen få mill. Kanskje det ikke finnes noen konkret plan for alle disse km, da er i så fall det også interessant informasjon? Synes i alle fall ikke at leseren kan få høre at veimyndighetene gjerne vil bygge 2000 km, uten å få noe informasjon om hvor.
  • Bortsett fra denne setningen: «Motorveier skal bygges på nasjonale ruter med en årsdøgntrafikk på over 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H3», lurer jeg på om det er andre overordnede strategier for motorveibygging? Eller er det kun overlatt til politiske dragkamper og hestehandel?
  • Kunne kanskje vært sakt noe om mer om hvorfor det ikke er mange flere motorveier i Norge? De momentene jeg kommer på er: Lange avstander mellom de store byene, svært kostbart å bygge motorvei i norsk topografi, hardt klima og ikke så attraktivt å kjøre over fjellovergangene om vinteren. Samt at næringslivet ikke har så stort transportbehov på land som i andre land, da gass og olje går i rør på havbunnen og en annen stor brøkdel med skip.
  • Noe om karakteristika for norsk transportmønstre, vil tro at det er noe med at svært mange reiser med fly mellom de største byene, men meget få som reiser med bil, tog eller båt. Dette står i nær relasjon til temaet over.
  • Burde det ikke stått litt mer om finansiering? I noen land blir vel en vei som vedtas utbygd, også sikret finansiering, mens det i Norge skjer via årlige bevilgninger? Dermed er vel ikke alltid kontinuiteten sikret ved norsk motorveibygging?
  • Den engelske artikkelen om Interstate Highway System har en fin oversikt over tall og fakta: Statistics en slik oversikt kunne kanskje vært vurdert for vår artikkel? Et annet interessant avsnitt i denne artikkelen er: Impact and reception. Er det noen spesielle effekter som kan sees i Norge? Næringsliv? Bosetningsmønstre? Turisme? Kortere vei til hytta (ondskapsfulle tunger vil ha det til at motorveiene kanskje mest av alt kommer til nytte for hyttefolkets helgeutfart)?

Baklager at jeg ikke kom opp med alle disse punktene for flere andre dager siden, men har vært mye opptatt med andre nominasjonsprosesser. Tror uansett at artikkelen kan gjøres litt mer utfyllende, uten at det trenges med så mye tekst av den grunn. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 20:00 (CEST)

Hei, Frankemann!
Kjenner ikke til «kutymene» for at jeg deltar i diskusjonen, siden jeg har skrevet mye av artikkelen slik den fremstår nå. Men tar likevel sjansen. Dette var ganske omfattende tilbakemeldinger, og jeg tar bare for meg et par.
Hei Pdstud1975, å slik ja, vel kutymen er at hovedbidragsyter (du) svarer på spørsmålene, og etter skjønn retter opp eller tilføyer ny tekst til artikkelen. Kandidatprosessen er altså en dugnad der hovedbidragsyter og andre wikipedianere, sammen arbeider for å løfte en god artikkel opp til å bli enda bedre. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 17:04 (CEST)
  • For å begynne med ditt punkt nummer 2: Det er forskjell på planlagte veier og veier som kan være aktuelle for smal motorvei. Tallet 2000 km omfatter fylkes- og riksveier med trafikkmengde på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy per dag – disse kan være aktuelle for utbygging til såkalt smal firefelts motorvei, men det betyr ikke nødvendigvis at det finnes noen planer for en utbygging. Tallet 500 km omfatter derimot strekninger der det er konkrete planer for utbygging til motorvei, og der utbygging er på trappene (feks E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Os, E18 Langangen–Grimstad, E6 Mjøsbrua–Øyer, E6 Trøndelag, E18 Follo, E16 Bergen–Voss, Hønefoss–Skui, E16 til Kongsvinger, etc.). Og det er ikke rart du bare får noen mil når du summerer listen Motorveier under bygging, for den oppsummerer jo nettopp bare motorveier som er under bygging nå. For oversikt over alle motorveier på planleggingsstadiet, kan du se Liste over norske motorveier og motortrafikkveier. Der vil nok det samlede km-tallet ligge nærmere 500 km.
OK, skjønner, men kunne du ikke har tilføyd noen få setninger i artikkelen slik at den interesserte leser forstår sammenhengen? Spesielt burde artikkelen hatt med noe om motorveier som er under bygging nå, gjerne med lenke til Liste over norske motorveier og motortrafikkveier. Synes også punkt nr. 1 er viktig, spesielt for UA-nominasjon. --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 17:04 (CEST)
Skjønner, Frankemann. Men jeg synes selv ikke det er så vanskelig å se sammenhengen her, og det er tross alt et avsnitt/tabell med veier under bygging, så skjønner ikke helt hva du ønsker? Et eget avsnitt om veier under bygging, veier med konkret plan og potensielle veier for utbygging? Når det gjelder ditt punkt 1, vet jeg ikke heller om jeg forstår hva du mener? Vil du at alle setninger skal ha en kilde/referanse?
Ja, det er noen slike avsnitt (veier med konkret plan og potensielle veier for utbygging) jeg tror artikkelen vil tjene mye på. Ikke gjør det for komplisert heller, kanskje det holder å nevne transportkorridorer?
Når det gjelder kilde til alle setninger, så er det ikke mitt krav, men typisk krav for alt som skrives på WP (med noen unntak som stilmanualen definerer). Men fotnotene trenger ikke å komme for hvert setning med samme referanse. Om et avsnitt har samme referanse, så holder med det fotnote ved siste punktum, da vet leseren at alle setningene bakover til linjeskiftet har samme kilde. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 11:22 (CEST)
  • Punkt 4: dette mener jeg kommer ganske klart frem i artikkelen. Motorveiutbyggingen sluttet ganske tvert i 1970-årene. Årsaken var at motorveiene «spiste opp» store deler av samferdselsbudsjettet, og det ble lite penger igjen til distriktene og øvrige veier. I tillegg satset politikerne heller på kortbanenettet.
Ok, det er jeg enig i, men lange avstander mellom de store byene, liten befolkning, svært kostbart å bygge motorvei i norsk topografi, hardt klima og ikke så attraktivt å kjøre over fjellovergangene om vinteren, etc er vel de bakenforliggende årsakene? Synes disse momentene er litt viktig å få forklart i artikkelen. Mange setninger kreves neppe heller. --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 17:04 (CEST)
Jeg vet ikke om det du skriver her, faktisk er årsaker til at Norge ligger lenger bak i motorveiutbyggingen enn nabolandene våre. Jeg er jo ingen ekspert på dette, så du må gjerne undersøke dette selv og utbrodere om ev. andre årsaker til den sene utbyggingen av motorveier i Norge.
På en måte er dette «noe som alle vet», men ofte er det alle vet ikke godt nok for et leksikon. Fant noen interessante rapporter som nyanserer og forklarer forskjeller og likheter mellom de nordiske landene. Har skrevet to nye avsnitt i artikkelen, var litt usikker på plasseringen, men mente jeg fant den rette plassen. --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 11:14 (CEST)
Angående kostnadsforskjeller mellom Norge og Danmark: Såvidt jeg husker er ikke nødvendigvis norsk terreng en sterk kostnadsdriver blant annet fordi Norge har godt tilgang på egnede byggematerialer og vegmasser stort sett overalt (tunneler og skjæringer gir gode masser som kan brukes i nærheten, sand og grus finnes mange steder), mens i Danmark må ofte massene fraktes over lange avstander. Har dessverre ikke kilden for hånden. PS: Fant noe i Aftenposten https://www.aftenposten.no/norge/i/2Gb2x/ikke-dyrere-aa-bygge-motorvei-i-norge-enn-i-danmark og i TU https://www.tu.no/artikler/danske-motorveier-dyrere-enn-norske/239414 --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2020 kl. 11:21 (CEST)
Dette var nok ikke bare et poeng som snurret rund i ditt hode, Erik d.y., men i mitt også. Men se på årstallene på de to artiklene du fant og dato på de to kildene jeg fant. Rapportene jeg henviser til er både mye nyere og fra de mest autoritative kilder her i landet. Se også denne artikkelen fra TU: Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge. Her skriver TU igjen om denne saken, men så vidt jeg kan se uten å nevne poenget med massetransport til fyllinger. Jeg tolker det dithen at gjennomgangen de aller siste årene viser at topografi og befolkning er de store driverne til lavere samfunnsnytte for veier i Norge, enn i Danmark og Sverige. Allikevel kan jeg under litt tvil være enig i at de setningene du har inkludert kan være med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 15:56 (CEST)
Kan evt moderere det jeg la inn og oppgi opphavsperson (i og med at det er fra et intervju og ikke en forskningsrapport). Men det generell poeng om massebalanse lokalt skriver seg fra ledende fagperson i Vegdirektoratet og er et robust poeng vil jeg tro (balanse mellom fylling og skjæring er noe byggstudentene lærer ved NTNU såvidt jeg vet). Så jeg tror vi trygt kan si at dette er en faktor som trekker i retning av kostnadsfordeler i Norge vs Danmark, andre faktorer trekker i motsatt retning, det er dog ikke noen tallfesting av disse faktorene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2020 kl. 16:17 (CEST)
Ja, massebalanse er nok et svært viktig tema, men allikevel ser det ikke ut til å få kostnadene ned i forhold til de flate og enkel forholdene i Danmark og Sør-Sverige. Synes at du formulerte dette helt greit, altså som kvalitative forskjeller. Tror ikke teksten trenger å nevne person som kom med utsagnet, det er nok et alment akseptert konsept som gir besparelser i Norge og utgifter i Danmark. Artiklene nevner jo fagpersonen for lesere som er så interessert at de å klikke seg inn på dem. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 16:35 (CEST)
  • Punkt 6: det står litt om finansiering under bompenger.
Allikevel savner jeg noe informasjon om dette. Spesielt om finansiering skjer via årlige bevilgninger og at prosjekter kan bli stoppet midt i under byggingen, så er jo det ganske vesentlig å kjenne til. Andre land har jeg inntrykk av, er mer opptatt av å sikre finansieringen og sikre fremdriften. Ser at Erik d.y. kommer med innspill på et annet tema, så da lar jeg han ta det temaet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 17:04 (CEST)
  • Og når det gjelder begrepet dødsveier, Erik d.y.: Det er riktig at antall trafikkdrepte har gått kraftig ned fra toppåret i 1970. Men det er forskjell på totalt antall drepte og distribusjonen av dem – altså hvor ulykkene skjedde. På de såkalte dødsveiene som E18 Vestfold og E6 Østfold ble det utover i 1980-og 1990-årene svært høy og tett trafikk, noe som resulterte i en økning av trafikkdrepte på akkurat disse strekningene. Så selv om dødstallene gikk ned for landet samlet, forble de høye og økende på enkelte svært trafikkerte tofelts strekninger. Og selv om tallene gikk ned fra ca. 560 i 1970, døde det fremdeles godt over 400 mennesker hvert år i trafikken i Norge i 1980- og langt uti 1990-årene.

--Pdstud1975 (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 11:13 (CEST)

  • Takk for tilbakemelding. Jeg synes det bør konkretiseres slik du gjør det her. Det er ikke helt leksikalsk å bare omtale det litt vagt som «ulykkesveiene». Uttrykket «ulykkesveiene» eller «dødsveiene» er polemisk og bør unngås i et leksikon. Jeg er heller ikke bekvem med å si at ulykkesfrekvensen er resultat av at strekningene bare ble anlagt som motorvei B. En konkret hendelse eller resultat kan oppstå på flere måter eller av flere årsaker (såkalt ekvifinalitet). I det minste bør det presiseres at dette er ifølge Boge. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2020 kl. 11:26 (CEST)
  • En annen ting i samme avsnitt: «I perioden 1970–1995 ble det derfor bare bygget 45 kilometer motorvei i Norge.» Det er uklart hva «derfor» viser tilbake på. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2020 kl. 11:29 (CEST)
Selv takk for tilbakemelding, Erik d.y., selv om jeg ikke er helt enig. Begrepet «dødsveier» er et veldig innarbeidet begrep i norsk, og jeg synes personlig ikke det krever noen ytterligere spesifisering.
  • Når det gjelder ordet «derfor» viser det veldig tydelig tilbake til avsnittet rett før: Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og oljekrisen i 1973. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver Sverre Knutsen og Knut Boge i boken Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt? (2005).[8] I stedet satset Norge på kortbanenettet for fly. Men hvis du mener «derfor» henger i løse luften, så kan du jo fjerne det.
  • Når det er sagt, er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte av endringene du har gjort i artikkelen. Dette går på smak og behag, naturligvis, men jeg sikter til at du har fjernet en del tekstflyt-ord i teksten. Jeg skjønner at du sverger til et så nøkternt språk som mulig, men «leksikalsk» er ikke det samme som «nøkternt språk», slik jeg ser det. Vi kan fint bruke adjektiver og ord som vesentlig, kun, også, derfor, imidlertid, samtidig. Jeg kommer nok til å legge inn noen slike ord igjen i teksten, for jeg mener det gir bedre tekstflyt – samtidig som vi opprettholder leksikaliteten. Vi må ikke få et helt sjelløst språk her på WP, heller. --Pdstud1975 (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 22:37 (CEST)
«Derfor» kommer i første setning i et avsnitt. Vanlig kutyme er at et avsnitt er et avrundet poeng eller informasjonsenhet, avsnittsmerke (blank linje) bryter forbindelsen. Dessuten må det være tydelig at «derfor» skriver seg fra kilden og ikke er tilføyd av oss.
Jeg vil klart fraråde deg å tilføye ord som «imidlertid, derfor, samtidig» på egen hånd fordi det er i strid med WPs grunnprinsipp. Dette handler ikke om tekstflyt, men om å ikke tilføre stemme, perspektiv eller resonnement som ikke er hentet fra kildene - det blir OR som er streng verboten. Vi skal heller ikke poengtere ved å tilføye «så lite som, bare, kun» på egen hånd. UA og AA kan ikke ha antydning av OR eller POV. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2020 kl. 00:23 (CEST)

Jeg vil også anbefale å bytte ut underoverskriftene «positive» og «negative effekter». Hva som er positivt og negativt kommer an på hvem du spør. Er bompenger negativt? Overskriftene bør være beskrivende og ikke vurderende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2020 kl. 00:33 (CEST)

Da har jeg (og Erik d.y. og Frankemann) gjort en del endringer for å styrke artikkelen. Blant annet er det lagt til avsnitt om kostnader, utbygging fremover og statistikk. Det er også lagt til flere kilder. Takk for gode innspill! --Pdstud1975 (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 14:10 (CEST)
Hei Pdstud1975. Synes artikkelen har blitt kraftig forbedret de siste dagene, takket være både din innsats og vår eminente evne til samarbeid! Kunne kanskje tenkt meg noen fotnoter der det mangler, f.eks. i slutten av først avsnitt under Historie. Skjønner at det av og til er et diskusjonstema om det trengs, men tror det er en del informasjon her som ikke er helt triviell. Hva mener du Erik d.y. om det du sier angående «UA og AA kan ikke ha antydning av OR eller POV»? Mitt raske blikk avslører ikke slikt noe? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2020 kl. 18:19 (CEST)

Det er to seksjoner med nesten samme navn: Historie og historikk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2020 kl. 00:43 (CEST)

@Erik den yngre, Pdstud1975: jeg har endret den siste til #Historien om hver enkelt veistrekning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2020 kl. 07:50 (CEST)

Angående motorvei i Bergen. Såvidt jeg husker skjedde det på 1980-tallet, Fløyfjelltunnelen var i allefall ferdig i 1988-1989 og Eidsvågtunnelen omtrent samtidig. Glaskartunnelens andre løp åpnet i 1990. Detaljene finnes blant annet her: Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638.  --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2020 kl. 00:57 (CEST)

Det stemmer at Nygårdstangen–Øvre Ervik åpnet utover i 1980-årene, men denne 7,5 km lange strekningen er ikke skiltet motorvei. Derfor er den ikke tatt med i denne artikkelen, siden artikkelen spesifikt tar for seg skiltede motorveistrekninger. E39/E16 videre fra Øvre Ervik til Åsane er derimot skiltet motorvei, og den ble først åpnet i 1990 (ref. side 118 i boken). Rv 555 fra Puddefjordsbroen via Damsgårdstunnelen og videre vestover ble åpnet utover i 1990-årene. Jeg har likevel latt det stå «på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene», for en strekning mellom Stavanger og Sandnes åpnet i 1988, og da blir det jo helt korrekt. --Pdstud1975 (diskusjon) 30. sep. 2020 kl. 10:40 (CEST)

Jeg endret seksjonen «Virkninger og effekter» til «Virkninger» fordi det er nesten synonymer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2020 kl. 01:14 (CEST)

SpråkRediger

Artikkelen er blitt veldig bra nå, takket være godt samarbeid! Erik d.y. og jeg er imidlertid litt uenige om bruken av tekstflyt-ord som vesentlig, også, derfo, samtidig etc. Jeg mener vi fint kan bruke slike ord, og samtidig opprettholde et korrekt og balansert språk fri for det dere omtaler som OR og POV (aner ikke hva dette betyr, men regner med det betyr noe som personlig standpunkt o.l.). Jeg har akseptert en del av Erik d.y.s endringer, men ønsker å opprettholde enkelte ord for at teksten ikke skal bli helt klinisk og sjelløs. Jeg kommer ikke til å legge til noen flere slike ord, men ber om at de nåværende beholdes. --Pdstud1975 (diskusjon) 30. sep. 2020 kl. 11:11 (CEST)

Jeg er streng på språket, beklager at det blir mye pirk men det er gode grunner innenfor WP-universet. Så ja språket blir da sjelløst og klinisk, men slik må det nesten være (direkte sitat kan brukes til å sprite opp!). Jeg skriver enormt mye også i min betalte jobb og der bruker jeg disse tilsynelatende uskyldige småordene som «også» og «derfor» hele tiden og veldig bevisst, men da er det mitt eget resonnement jeg formidler og jeg har selv full kontroll på teksten. På WP plukker jeg bort veldig mye fra mange artikler. En ting er klarhet og mulighet til å stokke om på setninger og avsnitt: Disse småordene viser tilbake til noe tidligere eller ovenfor i teksten, dersom det settes inn avsnittsmerke eller setninger flyttes rundt brytes forbindelsen. Andre småord for eksempel «allerede» eller «bare» poengterer noe og det blir lett en slags WP:POV så sant det ikke skriver seg fra en pålitelig kilde (jeg kommer stadig vekk i skade for å skrive slikt selv). «Samtidig» er et tvetydig ord som kan bety to ting: På samme tid eller en variant av «men, likevel, på den annen side». Den siste betydningen innebærer at ulike og delvis motstridende momenter «balanseres» mot hverandre og dersom denne balansering ikke skriver seg fra en pålitelig kilde blir det en form for original forskning «per syntese». På engelsk WP er det en lang liste med «Words to watch». Du har gjort en kjempejobb med å sammenstille stoff til artikkelen, så bare jeg får pirke på språket er jeg fornøyd!   --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2020 kl. 11:45 (CEST)
Misforstå meg ikke, Erik d.y. – jeg er veldig takknemlig for ryddejobben du har gjort! Og selv om det tok meg litt tid å bli bekvem med noen av endringene, skjønner jeg også hvorfor du har gjort dem. Jeg synes vi har fått til en fin balanse mellom god flyt og nøkternt og leksikalt språk i denne artikkelen nå. Takk for god hjelp! --Pdstud1975 (diskusjon) 30. sep. 2020 kl. 21:11 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2020 kl. 00:16 (CEST)