Wikipedia:Kandidatsider/Kirkegården ved havet

Kirkegården ved havet rediger

En ryddig og velinformert artikkel om et norsk musikkverk som er «et sentralt verk i tidlig norsk modernisme», i følge artikkelens hovedbidragsyter, AFNDG (diskusjon · bidrag). Åpenbar og soleklar AA. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 12:24 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 12:24 (CET)[svar]
For 3s (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 13:39 (CET) Så langt jeg kan bedømme ser dette flott ut.[svar]
For --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jan. 2019 kl. 16:54 (CET)[svar]
For Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 18:52 (CET)[svar]
For --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 19:12 (CET)[svar]
For Dessuten artig at en artikkel fra min hjemkommune løftes opp til AA-nivå. Semikolon (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 15:29 (CET)[svar]
For Takk for fin musikkrelatert artikkel! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 19:41 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Litt småpirk som vanlig:

Det fremgår at verket var tilegnet Olav Kielland og at Kielland ble begeistret da han mottok partituret. Jeg er litt usikker på hva dette betyr. Var det skrevet spesielt for å bli fremført av Kielland? Det kunne være interessant å vite hvorfor akkurat Kielland.
Seksjonen «Bakgrunn» er relativt lang og inneholder både urfremførelse og mottakelse. Jeg foreslår å skille dette ut i egen seksjon, «Fremførelse og mottakelse» eller noe slikt. Da vil bakgrunn bare omtale forhistorien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jan. 2019 kl. 16:54 (CET)[svar]
- PS: Da kan muligens bildene stokkes litt om også. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jan. 2019 kl. 16:58 (CET)[svar]

Trygve N's kommentarer rediger

Takk for en fin artikkel!
På et eller annet sted, kanskje under en Se også-overskrift, kunne det tas inn en lenke til Liste over Fartein Valens verker.
Jeg ser at Aftenpostens anmelder er «T.V.». Vet vi hvem det er? Det var «vanskelig å holde interessen fangen», skriver vedkommende. «Men muligens kan en senere nyopførelse forbedre dette førstegangsinntrykk.» En merkverdig anmeldelse!
Opplysningen om at «Verket regnes som Valens mest kjente komposisjon» bør beholdes i ingressen, for det er viktig, men den bør også sies i teksten nedenfor, og der bør kildehenvisningen (referansen) stå.
Overskriften «Annet» kan gjerne omdøpes til «Æresbevisninger» eller liknende.
Du er sikkert også interessert i å vite at jeg har vært med på å fremføre Psalm 121 i 2013. Et studentverk, før han gikk over i tolvtonene. Kjempeflott! Et nytt tema for deg?
Kirkegården ved havet er en nasjonalskatt, nå omtalt på behørig måte! Kan anbefales!--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 19:12 (CET)[svar]

Jeg har jo selv laget den stubben som vi nå har om Psalm 121, men jeg tror du er mer kyndig enn jeg, til å si noe om hvordan musikken er bygget opp, og skrive om den til en AA! Eller om Fartein selv. Heia Valen!--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 19:21 (CET)[svar]

AFNDG's kommentarer rediger

Takk for nyttige kommentarer, jeg tror stort sett alt nå er innarbeidet i artikkelen.

Valens relasjon til Olav Kielland er et godt spørsmål, Erik d.y., som kanskje ikke er så godt belyst i litteraturen. Det er liten tvil om at Kiellands innsats for Valens musikk var uvurderlig da han i 1930 dirigerte urframførelsen av «Pastorale» med det som i dag er Oslo-Filharmonien. Det er en «kjent» sak at Filharmonien til langt ut på 1960-tallet nærmest gjorde motstand når modernistisk musikk sto på programmet (om man leser litteratur om neste generasjons modernister som Arne Nordheim, Finn Mortensen og andre). At orkesteret allerede i 1930 gjorde en såpass solid innsats med «Pastorale» kan nok ene og alene tilskrives Kielland. Det er derfor nærliggende å tenke seg at Valen med dedikasjonen av «Kirkegården ved havet» til Kielland ønsket å uttrykke sin takknemlighet.
Angående Psalm 121: et verk sterkt inspirert av Johannes Brahms (ikke minst Ein deutsches Requiem), og klinger forbløffende bra. Tror ikke disse tidlige verkene har vært så mye forsket på ennå.
Med tid og stunder bør nok også Valen-biografien i Wikipedia oppdateres og forbedres. Det har jo vært en del forskning de siste årene, bl.a. av Berit Kvinge Tjøme. Valen er jo fortsatt en litt gåtefull skikkelse. At en person fra et kristenkonservativt vestlandsmiljø, som fram til sin død nærmest levde et asketisk liv kom til å bli sin tids mest radikale komponist i Norge er et paradoks det ennå er litt vanskelig å forstå. --AFNDG (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 11:49 (CET)[svar]

Frankemann's kommentar rediger

Lurer på om setningen «I anledning komponistens 100-årsdag ble frimerke NK 1021...» trenger litt mer informasjon? Er dette et norsk frimerke? Beklager en så banal kommentar, men jeg lyttet til stykket for første gang da jeg skrev dette. Liker klassisk musikk, men noen stor musikkteoretiker er jeg altså ikke. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 19:40 (CET)[svar]

@Frankemann: jeg har tydeliggjort dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 22:54 (CET)[svar]

Angående tallord: På norsk er hovedregelen at hele tall fra null (0) til tolv (12) skal skrives med bokstaver. Men ingen regel uten unntak. «Motiv 1», «Motiv 2» etc fremgår av bildet og da bør det skrives på samme måte i teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jan. 2019 kl. 00:08 (CET)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2019 kl. 19:48 (CET)[svar]