Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Holocaust i Litauen

< Wikipedia:Kandidatsider

Holocaust i Litauen rediger

Såvidt jeg forstår arbeider Erik den yngre (diskusjon · bidrag) langsiktig med den store artikkelen om Holocaust. Dette er slik sett en spin-off eller underartikkel, men jeg tror det er klokt å dele opp stoffet i flere biter. Slik får vi etterhvert med både detaljene og overblikket. Hvis jeg skal peke på ett forbedringsområde her, så må det være at Litauen-avsnittet i hovedartikkelen er forholdsvis detaljert. Kanskje bør idealet være en annen tekst-balanse med detaljene i underartiklene, kortere avsnitt i hovedartikkelen, og derfor en samlet sett kortere og mindre detaljrik hovedartikkel.

Jeg har vært i tvil om dette er en AA eller UA, men ser umiddelbart ikke noe spesielt hinder for UA-status. (jeg spår at noen vil peke på røde lenker som et problem for UA-status. Til dere vil jeg svare på forhånd: det er ingen heksekunst å øke eller redusere antall røde lenker i en artikkel uten å gjøre artikkelen verken bedre eller dårligere med det. Vær så snill å se på innholdet, ikke heng dere opp i tekniske/formelle ting som rødlenkene.) Og dette ble alt i alt en artikkelanbefaling som samtidig egger til noen halvt prinsippielle diskusjoner; jeg håper at vi klarer å beholde et visst fokus på kandidatartikkelen også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2018 kl. 16:35 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2018 kl. 16:35 (CET)[svar]
  2.   For Haakon K (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 02:41 (CET)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 7. nov. 2018 kl. 14:12 (CET)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 16:34 (CET)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 09:37 (CET)[svar]
  6.   For Innhabil, men stemmer for AA nå når innholdet er nokså dekkende og balansert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2018 kl. 21:06 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2018 kl. 16:35 (CET)[svar]
  2.   For Haakon K (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 02:41 (CET)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 7. nov. 2018 kl. 14:12 (CET)[svar]
  4.   For Klart utmerket artikkel mener jeg! Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2018 kl. 19:40 (CET)[svar]
  5.   For 3s (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 10:40 (CET)[svar]
  6.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 09:37 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Takk for nominasjon.

  • Angående rødlenker: Jeg har stort sett lagt rødlenker med vilje for å vise hvilke artikler vi burde ha, uten at jeg nødvendigvis har ambisjoner om å skrive artiklene selv. Jeg synes derfor det er fint at de viktige rødlenkene blir stående som oppfordring til andre, selv om det kanskje er til hinder for UA i denne omgang.
  • Angående tanken bak: De fleste forbinder holocaust med Auschwitz, men Auschwitz var egentlig slutten på holocaust og begynnelsen var antakelig i Litauen. Det er en lite kjent historie og detaljene er viktige fordi tidslinjen, aktører og beslutninger belyser grunnleggende spørsmål om hvordan og hvorfor holocaust. Derfor er det viktig at både de store linjer og detaljerte hendelsesforløp er forståelig for den som leser dette første gang.
  • Hovedartikkel vs underartikkel: Det er fortsatt for mange detaljer i hovedartikkelen om holocaust, men som nevnt i forrige kulepunkt er noe av disse detaljene viktige fordi hendelsene i Litauen er en viktig nøkkel til holocaust. Så gjerne innspill om hvilke detaljer som kan fjernes fra hovedartikkel.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. nov. 2018 kl. 16:56 (CET)[svar]

Angående hovedartikkelen Holocaust: Jeg er i gange med å trekke ut detaljer og legge disse til underartikler, nylig Holocaust i Latvia. Fint om andre tar en titt og kommer med innspill om hvilke flere detaljer som kan fjernes slik at hovedartikkelen blir klar og oversiktlig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2018 kl. 23:32 (CET)[svar]
Ulf Larsens kommentarer

Noen raske punkter til ingressen. Lengden er vel grei, men mens den i noen tilfeller er vel detaljert, er det andre områder den ikke dekker. Ta f.eks dette:

«I Iași (tysk: Jassy) i Romania var det også massedrap på sivile jøder de første dagene etter at Operasjon Barbarossa var i gang. Massakrene i Iaşi hadde mer preg av lite koordinerte og mer tilfeldige aksjoner der jøder ofte ble drept på stedet når soldater fant dem, mens massakrene i Litauen i hovedsak var mer metodiske og i skjul for offentligheten ved at jødene ble dumpet i massegraver.[1]»

Hører det hjemme i en oversikt over dette emnet? Jeg er tvilende. Derimot er etterkrigstiden totalt fraværende. I artikkelen Holocaust i Norge dekker omtalen av det som skjedde etterpå rundt en fjerdedel av ingressen, tilsvarende bør tilstrebes her, ikke minst fordi diskusjonen om dette i Litauen har vært svært betent, for å si det mildt.

En annen sak: kilder (referanser) i ingressen. De må fjernes. Ingressen oppsummerer innholdet i artikkelen og må derfor plasseres der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 12:40 (CET)[svar]

Takk for kommentarer. Til første punkt («I Iași (tysk: Jassy) i Romania var det også...»): Mulig at det ikke bør med, denne ble med på lasset fra hovedartikkelen. Bakgrunnen var å frem den nøyaktige tidslinjen for holocaust, altså at det begynte umiddelbart to steder (uavhengig av hverandre?) etter angrepet på Sovjetunionen. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2018 kl. 16:05 (CET)[svar]
Angående etterkrigstiden: Ja, dette er et svakt punkt rett og slett fordi jeg har funnet noen gode kilder på dette. Det var et rettsoppgjør i regi av sovjetiske myndigheter, men jeg har funnet lite konkret utover at det var mange dømte. Inntrykket mitt er ellers at det rett og slett ikke skjedde. Derimot er det gode kilder om de vesttyske rettssakene i Ulm omkring 1958, dette skal jeg legge inn når jeg får tid. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2018 kl. 16:20 (CET)[svar]

Denne setningen i ingressen: «Det er ikke påvist noen skriftlige ordrer om å drepe alle jødene i de erobrede områdene i øst før Barbarossa ble satt i gang.[3]»

 And second, the phrase most associated with Kershaw: "working towards the Führer", the idea that though Hitler was not dictating every aspect of policy the entire bureaucratic apparatus devoted itself to trying to interpret his wishes. "People second-guessed what he wanted," Kershaw explains. "He didn't need to command everything. People interpret 'getting rid of the Jews' in different ways, and cumulatively that then pushes along the dynamic of the persecution without Hitler having to say 'do this, do that, do the other'." 

Fra intervju med Ian Kershaw, Guardian, 17. august 2011

Jeg mener den bør fjernes fra ingressen, eventuelt kan det nevnes i en bredere sammenheng i selve artikkelen. Grunnen til at den bør fjernes er fordi spørsmålet om skriftlige ordrer er lite relevant, som vist av særlig Ian Kershaw, spissformulert som working towards the Führer (se også intervju i Guardian). Så i beste fall er dette en avsporing, ingressen må være om de lange linjene og de sentrale spørsmålene, i verste fall er det en unødvendig pasning til revisjonister. Det var ikke nødvendig med noen skriftlig ordre, en god nazist visste hva føreren krevde av han eller henne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 20:33 (CET)[svar]

Spørsmålet om konkret ordre til å sette i gang massedrapene har vært sentralt i holocaustforskningen fordi det handler om selve opphavet til holocaust. Detaljert gransking av hendelsesforløpet i Litauen er viktig fordi det begynte der: Var det ivrige tjenestemenn som tok initiativ (basert ideologi/inntrykk av førerens ønsker) eller var det klar og direkte ordre fra Hitler/RSHA basert på en storstilt plan? Så vidt jeg kan forstå konsensus var det ingen klar, overordnet plan og de konkrete ordrene kom til etter hvert som ting eskalerte i felten - det hele er dog noe uklart og Himmler eller Heydrich kan ha formidlet muntlige ordrer som i ettertid ikke kan dokumenteres. Derfor bør dette sentrale temaet med i ingressen, men som Ulf sier bør det kanskje settes inn i en sammenheng som skissert av Kershaw. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2018 kl. 21:02 (CET)[svar]
Vel. Det lille jeg har giddet å lese av historisk revisjonisme knyttet til Holocaust, så er mangelen på en skriftlig ordre undertegnet av Hitler ansett som viktig. Så jeg er ganske skeptisk til å fremheve dette til ingressen. Dersom det skal drøftes så inngående som det bør, så blir det så langt at det ikke bør være i ingressen, men selve artikkelen.
Jeg er hverken noen ekspert på Holocaust eller Tyskland under Hitler, men ut fra det lille jeg har lest så tror jeg vi skal være svært forsiktig her for ikke å lede våre lesere på villspor. Det var så godt som ingen skriftlig ordre om å drepe jødene, fordi det var ikke slik nazistene arbeidet. Den eneste sentrale teksten jeg er kjent med som skriftlig dokumenterer planene for utryddelsen er protokollen fra Wannses-konferansen, og den var ifølge Adolf Eichmann pyntet på så innholdet ikke skulle komme frem alt for klart. Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 21:24 (CET)[svar]
Det er for enkelt å putte dette i boksen for historisk revisjonisme. Spørsmålet om konkrete ordrer er en indikasjon på om nazistene hadde en storstilt, fastlagt plan som de arbeidet utfra (selv om denne planen var hemmelig eller bare var formulert muntlig). Den alternative forklaringen er at holocaust begynte som en improvisering basert på mer vage ideer og en noe mer konkret plan som Generalplan Ost (som innebar etnisk rensing men ikke rask og total utryddelse av akkurat jødene). Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2018 kl. 21:36 (CET)[svar]
Mulig revisjonisme er uansett ikke det mest relevante i min kritikk, men at dette gir feil svar på galt spørsmål. Så hva er det riktige spørsmålet? F.eks hva som utløste Holocaust. Har vi noe papir hvor Hitler har skrevet at jødene skal drepes? Ikke meg bekjent, men alle i kretsen rundt han forsto at det var dit han ville.
Men for å komme tilbake til revisjonsme, slik jeg leser den setningen, så sier den at i og med ingen skriftlige ordre, så kan det like gjerne ha vært offiserer på lavere nivå som har gått ut over sine fullmakter, en slags større variant av My Lai-massakren. Er det slik vi ønsker at dette skal oppfattes? Ulf Larsen (diskusjon) 5. nov. 2018 kl. 22:13 (CET)[svar]
Hva som utløste holocaust er det vesentlige spørsmålet og svaret jeg har forsøkt å lese meg til er forvirrende, ikke lett å begripe, heller ikke fullstendig konsesensus blant forskerne. Det å forstå og forklare den kanskje viktigste hendelsen i "vår tid" skal vi ikke ta lett på. Min oppsummering av faglitteraturen er at det verken var enkeltstående massakre av typen My Lai eller en storstilt plan (eller en samordnet operasjon fra sentralkommandoen). Ifølge Matthäus for eksempel: "I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» skulle løses ved tvangsflytting, selv om en slik tvangsflytting ville være brutalt ville det ikke innebære massemord på all jøder." Nazistenes maktapparat var mer fragmentert og preget av innbyrdes konkurranse enn man lett får inntrykk av. Spoler vi bakover til Auschwitz og Treblinka fremstår det hele som ytterst industrielt og systematisk, spoler vi fra begynnelsen fremstår det langt mer improvisert og ble mer planmessig og koordinert etter hvert som det eskalerte (altså at det ble samordnet og planmessig i stor skala først da det var ugjenkallelig i gang eller nesten over i tilfellet Litauen). Tidslinjen underbygger dette: Holocaust begynte i sist erobrede områdene. Ifølge Timothy Snyder var det invasjonen av Sovjetunionen som utløste holocaust. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2018 kl. 15:09 (CET)[svar]
Jeg sjekket kildene på nytt (inkl Ulfs henvisning til Kershaw) og nyanserte fremstillingen. Dette kommer muligens flere nyanser når jeg får sett på stoffet.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2018 kl. 17:17 (CET)[svar]
Jeg har fjernet referanser i ingressen etter jeg sjekket at opplysningene fremgår av brødteksten.--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2018 kl. 12:43 (CET)[svar]

Denne setningen: «Nasjonalistene i LAF (Lietuvių aktyvistų frontas) la seg i 1930-årene politisk nær de tyske nazistene.» Jeg forsøkte å finne ut mer om LAF, da de iht. teksten tydeligvis hadde en ganske sentral rolle i å legge grunnen for massakrene, se også dette sitatet: «Det er uklart hvor mye praktiske forberedelser til fordrivelse eller massemord LAF gjorde før den tyske invasjonen, men Robert van Voren mener at litauerne psykologisk var vel forberedt.». Men når jeg sjekker med artikler på engelsk og litauisk synes det som organisasjonen ble opprettet i 1940 og ikke i 1930-årene, som artikkelen hevder. Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2018 kl. 23:58 (CET)[svar]

God observert! Fjernet dette med 1930-årene. Får ikke frem den rette siden i Robert von Vorens bok (som jeg mistenker for ikke å være helt presis og etterrettelig). Enten har jeg skrevet feil eller så er boken feil. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2018 kl. 00:11 (CET)[svar]
Frankemanns kommentarer

Jeg synes dette var meget godt håndverk, men dessverre kan jeg for lite om temaet til å vurdere inneholdet. Alle referansene gir heller ingen grunn til å tvile på godt kildegrunnlag. Veldig viktig at artikler som dette blir skrevet! Her er noen kommentarer som går på selve teksten:

  • Denne setningen i ingressen og lenger ned i artikkelen «...og selv om en slik tvangsflytting ville være brutal, ville det ikke innebære massemord på all jøder», blir vel litt ulogisk? Tvangsflytting vil vel ikke bety noen intenderte drap i det hele tatt? Bare at noen dør av alderdom, svekket helse, dårlige forhold under transporten, etc? Da er det vel mer riktig å skrive «ville det ikke innebære noen for for massemord»?
    • Fant den eksakte kilden, Matthaus (2007) skriver: «In June 1941 a solution to the Jewish question was still envisioned by the German leadership in terms of forced resettlement that, though inherently destructive, did not amount to the systematic mass murder of all Jewish men, women, and children. Precedents set in the early weeks of the Barbarossa campaign would prove crucial in the turn to systematic and total mass murder.» Det virker ulogisk som Frankemann skriver, men det Matthäus antyder er vel at tvangsflytting ville skje uten tap av liv. I parentes bemerket vet vi fra andre tilfeller av etnisk rensing («forced resettlement») at det voldsbruk og drap brukes for å få «fart på» forflytning og slik glir over i folkemord, men dette står det ikke noe om i kilden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2018 kl. 23:37 (CET)[svar]
  • Et avsnitt slutter slik: «...ordre om å velge ut 200 menn blant jødene». Imidlertid fortelles det ikke hva de skal utvelges til. Neste avsnitt gir heller ikke noen direkte forklaring, men en kan gjette at de skulle avrettes.
    • Stokket om på setningene, håper det ble klarere nå. Det er et detaljerte hendelsesforløp og avsnittet er litt langt og trenger avbrekk, men da forsvinner fort tråden i fortellingen.--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2018 kl. 21:42 (CET)[svar]
  • Når det står «flere tilfeller gamle kjente av politimennene som utførte henrettelsene», kan en få inntrykk av at de var kjente kriminelle? Det riktige er vel at de var gamle bekjente og venner av politimennene?
    • Godt observert. Ja de var gamle bekjente av politimennene privat (ikke kjenninger av politiet), «sikt godt, Sigfried» sa noe der de balanserte på kanten av massegraven. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2018 kl. 21:38 (CET)[svar]
  • Kapittelet Etterspill starter med en ingress som er meget lang, i alle fall for en «sub-ingress» å være? Kunne det vært satt inn en overskrift for eksempel etter andre avsnitt?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2018 kl. 19:39 (CET)[svar]

3s' kommentarer
  • Dette er en dårlig setning: "Ved siden av Latvia var Litauen det europeiske landet der jødene ble nesten totalt utslettet." - Hva med noe ala "Ved siden av Lat..... det europeiske landet størst prosentdel av jødene ble drept" eller noe slikt? Mvh 3s (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 08:52 (CET)[svar]
Trygve Ns kommentarer

Dette er veldig godt skrevet, men jeg har noen spørsmål, likevel.

Det står følgende «Invasjonen av Sovjetunionen i 1941, «Operasjon Barbarossa», var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.» Jeg behøver mer forklaring for å forstå hva som ligger i dette. Var det denne som åpnet for mulighetene, eller hva var det for noe?

I samme gate: Det står i ingressen at «Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.» og «Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.» Men så kommer det: «Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.» Hvilken «beslutning» er det man taler om? Vet vi at det var en (konkret) beslutning, eller bare eskalerte det? Dette er jo i god tid før for eksempel Wannsee-konferansen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 22:27 (CET)[svar]

Jeg ser jo at svar kanskje er gitt til Ulf ovenfor, men likevel. Slik det står nå tyder teksten på at det ble truffet en beslutning. Dersom det ikke er riktig bør det problematiseres og tydeliggjøres, om det er mulig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 22:53 (CET)[svar]
Mulig at en av kildene har snakket om «beslutning», men før Wannsee er det ikke påvist noe konkret tid og sted der en slik beslutning ble fattet. Her må trolig «beslutning» forstår mer vagt. Jeg endret til «igangsatt» som er et mer klart faktum. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2018 kl. 23:54 (CET)[svar]
OK, det er mulig jeg pirker for meget, men omformulert er det altså slik at «tyskernes igangsetting av folkemordet ikke kan spores tilbake til noen bestemt beslutning, verken fra Berlin eller i den tyske ledelsen på stedet». Vi vet med andre ord intet om årsaken. Men finnes det kanskje ikke andre alternativer? Jeg mener å huske fra en tysk film om Wannsee-konferansen (ligger på youtube) at det er en som skryter av at Litauen nå er «jødefritt». Det kommer overraskende på de øvrige.
Fortsatt synes jeg at setningen om at operasjon Barbarossa var en «hovedgrunn» er upresis. Operasjonen la til rette for at folkemordet kunne skje, men beveggrunnen lå i antisemittismen. «Dokumentgrunnlaget» for folkemordet - for eksempel en skriftlig ordre - finner vi kanskje ikke. Det verste er at det kanskje heller ikke fantes, men at det bare veltet over dem. Det er kanskje derfor jeg er så opptatt av dette.
Det er gyselig. Jeg er imponert over at noen klarer å holde på med dette, men når det resulterer i slike artikler, er jeg bare takknemlig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 09:36 (CET)[svar]
Dette er ikke for sarte sjeler, men også viktig fordi denne delen av holocaust er lite kjent - denne første fasen av holocaust skjedde på en helt annen måte enn dødsfabrikken i Auschwitz. Den «egentlige» årsaken til holocaust er jo stadig et forskningstema og til dels politisk omstridt, så det er ikke noen klar fasit - jeg leter etter en formulering som verken sier for mye eller for lite i så måte. Antisemittismen er naturligvis en viktig beveggrunn, trolig en såkalt nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse. Autoriteter som Snyder sier nokså klart at invasjonen av Sovjetunionen er nøkkelen til Holocaust, okkupasjonen av Polen var naturligvis også viktig. Om vi ser bort fra det delvis ubesvarte spørsmålet om hvem som la planer, hvem som tok beslutning og ga ordre når, er det helt tydelig at invasjonen av Sovjetunionen «satte i gang» holocaust. Selv i Polen var det ikke noe systematiske massedrap de første årene av okkupasjonen.--Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2018 kl. 11:48 (CET)[svar]
Holocaust i Litauen kunne ikke kommet i stand uten antisemittismen, men det var den tyske okkupasjonen av Sovjetunionen som åpnet for at den virkelig kunne skje. Det virker sannsynlig. Etter okkupasjonen var det ingen hemninger hos noen nærte hat mot jødene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2018 kl. 00:05 (CET)[svar]
Flere merknader fra Ulf

I teksten er Holocaust gjennomgående skrevet med liten forbokstav, det skal være stor, se gjerne artikkel om «Holocaust» i Store norske leksikon. Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 23:23 (CET)[svar]

Holocaust skal ha liten h. Det er ikke et egennavn og det er ingen grunn til å gi ordet stor h. Bokmålsordboka skriver også ordet med liten h. --TorbjørnS (ʦ) 19. nov. 2018 kl. 19:34 (CET)[svar]
Ved nærmere gransking finner jeg først dette hos nettstedet korrekturavdelingen: «holocaust har mange sett så ofte på engelsk at de tror det også på norsk skal skrives med stor h, men det skal det altså ikke». Men. Spørsmålet er da hva en sikter til. SNLs artikkel om Holocaust sier følgende: «Imidlertid har innholdet i begrepet blitt utvidet igjen for å beskrive forsøkene på å tilintetgjøre andre grupper, både før, under og etter andre verdenskrig. Dette har vært omdiskutert blant noen forskere. En løsning har vært å bruke betegnelsen Holocaust for folkemordet på jødene, mens holocaust blir brukt om andre grupper. Andre har foretrukket å bruke det hebraiske ordet HaShoah som betyr katastrofe.». Det synes som SNL følger det i artikkel om utryddelsen av jødene under andre verdenskrig, som de altså omtaler som Holocaust. Jeg har endret så denne artikkelen gjennomgående har Holocaust, men om det bestemmes at det skal skrives holocaust så aksepterer jeg selvfølgelig det. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 21:22 (CET)[svar]

Det henvises til «intensjonalister», uten noen forklaring på hva det innebærer, mens motsatte historiske posisjon, dvs. «strukturalistene», ikke er nevnt. Kan eventuelt ordnes med en fotnote. Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 23:32 (CET)[svar]

Sant, det ble hengende i luften ufullført. Har kopiert over forklaring fra holocaust med detaljer i en fotnote.Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2018 kl. 00:00 (CET)[svar]

Denne setningen: «I Latvia og Litauen ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet og andelen overlevende var den laveste.» Det synes å mangle noe, det laveste av hva? Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 12:48 (CET)[svar]

Lavest blant landene berørt av holocaust. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2018 kl. 12:51 (CET)[svar]
Rettsoppgjør i Sovjetunionen

Dette punktet er tynt dekket rett og slett fordi jeg ikke har funnet noen gode kilder. Hjelp mottas! Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2018 kl. 21:08 (CET)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 23:37 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Holocaust_i_Litauen&oldid=18990964»