Wikipedia:Kandidatsider/Færøysk kirkehistorie

Færøysk kirkehistorie rediger

Etter hva jeg kan se har den norske Wikipedia nå den første, komplette fremstillingen av 1000 år færøysk kirkehistorie på ett sted. En mengde forskjellige kilder er benyttet, og gir den en dybde som i alle fall ikke er å finne på noen annen språkversjon. Erik 8. sep 2009 kl. 09:03 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Haakon K 11. sep 2009 kl. 10:49 (CEST)
  2.   For Finn Rindahl disk. 11. sep 2009 kl. 13:03 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For Erik 8. sep 2009 kl. 09:03 (CEST)
  2.   For MHaugen 8. sep 2009 kl. 13:26 (CEST)
  3.   For Ranværing 9. sep 2009 kl. 15:12 (CEST)
  4.   For - med forbehold om det faglige innholdet. Bjoertvedt 9. sep 2009 kl. 23:34 (CEST)
  5. svak   Imot som jeg håper og tror kan strykes snart, jfr. kommentar under. Finn Rindahl disk. 11. sep 2009 kl. 13:03 (CEST) stryker denne motstemmen nå. Finn Rindahl disk. 13. sep 2009 kl. 21:28 (CEST)
  6.   For Ooo86 13. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 23:48 (CEST)
  8.   For Sandip90 15. sep 2009 kl. 21:01 (CEST)

Kommentarer rediger

Et imponerende arbeid. MHaugen 8. sep 2009 kl. 13:26 (CEST)

Kommentarer fra meg:

  1. I avsnittet "Tidlig maktkamp": Det virker rart å snakke om "kristningen av Færøyene" når man nettopp har snakket om at øyene var befolket av irske munker. Da var de vel definitivt kristnet. Det bli snakk om en rekristning eller noe slikt.
  2. I avsnittet "Tidlig maktkamp": "men ble senere sendt til Norge for å ikke vende tilbake." - Ble de sendt til Norge med det formål at de ikke skulle vende tilbake eller ble de sendt til Norge uten noen gang å vende tilbake?
  3. I avsnittet "Tidlig maktkamp": "Man blir enig om at Håkon Jarl skal dømme." - Hva skal han dømme i? Det gamle dobbeltdrapet? Det nye drapet? Familiefeiden?
  4. I avsnittet "Kristningen": "Sigmundur angrep Tróndur med 30 menn, som med våpenmakt skulle tvinges til å gå over til kristendommen." - Angrep S med tretti menn som ikke var kristne men skulle bli tvunget til å bli det? Angrep S T og tretti menn for å tvinge dem til å bli kristne, eller angrep S sammen med tretti kristne menn for å få T og hans menn til å bli kristne?
  5. I avsnittet "Kristningen": Skulle de omvende med våpenmakt eller demokrati? Plutselig er de på Lagtinget og blir avvist. Dette skiftet, fra våpenmakt til avvsining på Lagtinget skjer plutselig mellom to setninger, uten at det er lett å forstå overgangen.
  6. I avsnittet "Sigmundurs død": Sverget han hevn i 1005 eller var det da han tok den? Jeg tipper at han sverget hevnen sånn rundt tidspunktet han ble ydmyket på i 999.
  7. I avsnittet "Eget bispedømme": Er det en sammenheng mellom damen som hadde spist kjøtt og påstandene om første natten med bruden? Overgangen fra henne til dette med "Det ble senere hevdet..." gir et slags inntrykk av dette.
  8. I avsnittet "Mariukirkjan": "Atmosfæren i kirken oppfordrer til bønn og stillhet." - Dette er en reklamebrosjyresetning. Jeg vi si at atmosfæren i alle kirker oppfordrer til dette. HEF vil si at ingen gjør det. Uansett er det en unødvendig setning i en artikkel om et lands kirkehistorie.
  9. I avsnittet "Bibeloversettelser": "Viderø oversatte salmene, ordspråkene, prekene, Jobs bok kap. 1–23 og store deler av Jesaja."- "Prekene" er ikke en bok i Bibelen. Kan det være Forkynneren du tenker på?
  10. I avsnittet "Den protestantiske kirken i dag": "Foruten frikirker med tilknytning til Fólkakirkjan, hvis medlemstall er medregnet hos Fólkakirkjan" - Dette er en pussig definisjon på en frikirke. den vanlige definisjonen i norsk språk er at frikirker ikke har noen tilknyttning til statskirken. Slik er det såvidt jeg vet også i svensk og engelsk. Er det ikke bedre å snakke om organisasjoner eller forsamlinger eller noe slikt? Eventuelt må denne definisjonen på frikirke forklares.
  11. I avsnittet "Politisk påvirkning": Kristligdemokratiske partier trenger ikke å ha en særlig kirkelig tilknytting. Har dette partiet det? Er det ellers noen grunn til å nevne dette partiet? ville man nevnt Krf i en norsk kirkehistorie? Eller CDU i en tysk? Eller er det annerledes på Færøyene?
  12. I avsnittet "Homofili og abort":"I motsatt ende av skalaen er det få særlig fremtredne politikere som støtter eksempelvis homofiles rettigheter" - I motsatt ende av hvilken skala? At det ikke er noen teologer på tinget?
  13. Hvorfor er dette avsnittet om homofili med? Har kirken noe syn på dette? Har dette vært en stor sak på Færøyene? Er det fordi dette er en sak tabloidene i Norge har vært opptatt av? Er dette kontroversielt på Færøyene? Er det ikke en stor sak der, bør det ikke nevnes her. Er det en sak tabloidene har tatt opp kan det nevnes, men ikke nevnes. Avsnittet om diskriminering er helt malplassert. Det nevner ikke kirken med ett ord, men går i relativ stor detalj om en enkelt sak. Hvorfor denne saken?
  14. Hvorfor er avsnittet om abort med? De samme spørsmålene som med homofilisaken melder seg. Her dukker disse kristendemokratene opp, men hvordan er koblingen deres til kirken? Hvor kontroversielt er dette på Færøyene? Hva sier andre partier? Hva sier kirken?
  15. Her har vi en kirkehistorie som strekker seg over tusen år, og så blir det brukt så mye plass på homofilisaken som i høyden har vært en sak i den verdensvide kirken i ca. 15 år. Jeg kan ikke se for meg at det har vært en sak lenger på Færøyene. Dette blir feil, særlig siden det som står om homofili ikke omhandler kirken. det gjør heller ikke det som står om abort. Skal man skrive om disse temaene må det begrunnes hvorfor det skal skrives om dem. En kirkehistorie basert på tabloidoverskrifter er ikke en god kirkehistorie.
  16. Avsnittet "Alkohol": Igjen melder spørsmålet seg. Hvorfor er dette med? Her er "religiøse krefter" nevnt, men det virker som om dette var et vedtak fra parlamentet, og ikke et kirkevedtak. Uansett har ikke detaljer om privatimport og ølutsalg noe å gjøre i en artikkel om kirkehistorien.
  17. Avsnittene "Kirkelige markeringer", "Dåp", "Konfirmasjon": Flytt disse til Fólkakirkjan. Dette er ikke kirkehistorie, men informasjon om hvordan det fungerer i dag. Avsnittet "Kirkelige markeringer" kan eventuelt skrives litt om og beholde den siste delen med en annen innledning. Hvor mange gudstjenester man har i dag og hva lekmannsgudstjenester er er bare interessant i en kirkehistorie om det står i en sammenheng der man kan sammenligne. Avsnittene om dåp og konfirmasjon har kun informasjon som er av praktisk/formell art, noe som heller bør stå i en annen artikkel.
  18. Avsnittet "Bryllup og ekteskap": Det i avsnittet som omhandler dagens forhold, som hvor bryllup kan holdes og slikt bør flyttes til artikkelen om kirken. Resten av avsnittet er i liten grad kirkehistorie, men heller sosiologisk historie. Jeg foreslår å flytte det som handler om flyttemønster o.l. til en artikkel om Færøyenes historie, og heller skrive litt om det som står mtp kirkenhistorie og bryllup. Hvor mange gifter seg i kirke kontra borgerlig? Er det en utvikling på dette? osv.
  19. Avsnittet "Begravelser": "Begravelse («jarðarferð») har opprinnelig en tydelig, religiøs betydning, men også på Færøyene representerer begravelsen i dag mer en siste avskjed mellom den avdøde og dens pårørende." Også på Færøyene? Hvilke andre plasser gjør den det? Skal det stå noe slikt bør det stå noe som "men i likhet med...". Noe i avsnittet kan flyttes til artikkelen om kirkesamfunnet, mens andre deler bør bygges ut. Han gravferdsskikkene endret seg? Har kirken vært med på hauglegginger, eller ble de øyeblikkelig avskaffet? Hva med gravferd på havet? Kremasjon? Hvordan stiller kirken seg til slikt? Er det endringer i hvor mange som har kirkelig begravelse?
  20. Avsnittet "Ólavsøka": Når begynte dette? I en artikkel om kirkehistorien bør dette avsnittet fokusere på historien til denne festen, ikke hvordan det er nå. Slik det står nå har jeg vanskelig med å se hvorfor dette avsnittet står her. Det bør heller flyttes til en artikkel om Færøyenes kultur eller noe slik. Avsnittet må inneholde historien til festen? Når? Hvorfor? Utvikling? Begynte det som kirkefest? Begynte det som folkefest? hvordan kom koblingen kapproing, Lagtingsåpnig, gudstjeneste, eldgamle, sekulære kristne sanger ol i stand?

Noen kommentarer går på småting som er lette å fikse, mens andre går på store ting som jeg ser på som mer alvorlige feil/mangler/forhold. Jeg setter listen for UA høyt, og jeg lurer på om ikke denne heller burde vært nominert til AA? Jeg føler meg litt slem nå, og det er ikke meningen å slakte artikkelen. Det er absolutt en god artikkel. Mvh 3s 9. sep 2009 kl. 22:05 (CEST)

Til 3s: Kravene til utmerket skal være høye, det skal være de beste artiklene vi har og det bør en ha i tankene ved nominering. Det er ingen skam å nominere eller passere til anbefalt. Dine punkter virker absolutt relevant og er utvilsomt konstruktiv tilbakemelding til hovedbidragsyter. mvh - Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 06:47 (CEST)
Personlig oppfattet jeg punktet "Politisk påvirkning", dithen at det kristeligdemokratiske partiet har en særskilt religiøs tilknytning, som gjenspeiler seg i saker som f.eks. homofili og abort. Vi har jo hatt tilsvarende debatter i Norge, med «opprørsprester» mot abortlovgivningen, og deretter debatten rundt partnerskapsloven. Man kan spørre seg om statskirken ikke burde avskaffes bare av den grunn, fordi trosfrihet kolliderer med politikere som blander seg i teologiske spørsmål, men det er en annen sak. Krf i Norge er forøvrig langt mer fundamentalistisk kristent enn f.eks. CDU i Tyskland.
Slik oppfattet jeg altså teksten rent umiddelbart, selv om jeg muligens tar feil: det kristeligdemokratiske partiet har benyttet teologiske tolkninger i politiske spørsmål. Ranværing 10. sep 2009 kl. 00:14 (CEST)

En tanke til: Burde artikkelen vært flyttet til Færøyenes kirkehistorie? Artiklene om de europeiske landenes historie ligger på slike navn? Mvh 3s 10. sep 2009 kl. 00:02 (CEST)

Ranværing har helt rett. Det er også et poeng at Miðflokkurin har en enda mer konservativ tilnærming til Bibelen enn det f. eks. KrF har – og spesielt CDU. CDU blir mer å regne som Høyre eller Fólkaflokkurin i denne sammenhengen, selv om mange kristne selvsagt stemmer på FF som også har kandidater som Óli Breckmann. Det er også helt riktig at Miðflokkurin bruker teologiske tolkninger i politiske spørsmål.
Jeg skal prøve å etterkomme så mange av punktene til 3s som mulig, men jeg har lyst til å beholde hele seksjonen om bryllup og ekteskap i artikkelen. Det ville også være fint om alle sier ifra hvis de vet om kilder som kan brukes til artikkelen; knapphet på kilder er det største problemet når man skal skrive en artikkel som denne. Ang. navnet så valgte jeg samme mønster som Kinesisk kirkehistorie uten at det gjør det uforanderlig. Erik 10. sep 2009 kl. 08:42 (CEST)
Fin innstilling Erik. Bruker 3s har gjort deg en stor tjeneste, men du trenger ikke føye ham i alt! Jeg leste hurtig gjennom artikkelen i går kveld. Uten å kunne vurdere faginnholdet mente jeg, litt uklart siden det er ukjent grunn, å skimte konturene av en artikkel på god vei til kandidatvurdering, men som ennå ikke er helt klar ennå. Siden jeg ikke har noen faglig formening om hva som mangler tenkte jeg først å holde meg helt unna, men etter 3s' glimrende innspill har jeg lyst til å kommentere: det er nettopp slike gjennomganger av en faglig sterk opponent som trengs for å løfte artikler over streken. Det er nesten så jeg ville sagt at ingen artikkel burde få UA-status før minst en fagsterk opponent melder seg for å spille fandens advokat slik 3s gjør her, og ikke minst at hovedbidragsyter(ne) holder skansen og forsvarer verket - eh, forsterker er kanskje et bedre bilde. Den store forskjellen mellom oss og wp'er vi har lyst til å sammenligne oss med er at nominasjonsprosessene pga flere opponenter med kompetanse kan være faglig mye tøffere, og resultatet derfor også gjerne bedre. Jamfør prosessen rundt Knut Hamsun - kandidatprosessen altså - den fungerte fint med passe høy temperatur, og det endte ikke minst opp med en god artikkel (underholdende prosess å følge fra utsiden var det også). Så stå på Erik, med litt motstand og hardt arbeid fra din side blir denne artikkelen snart en av no:wp's juveler. Mvh Kaitil 10. sep 2009 kl. 11:29 (CEST)
Støtter Kaitil, bruker 3s har kommet med en solid kritisk gjennomgang og hovedbidragsyter Erik tar det som en mann, det er slik vi får topp artikler og selv vokser ved prosessen! mvh - Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 21:04 (CEST)
Erik, Jeg synes det er strålende at du ikke føyer meg i ett og alt. Du har en plan med artikkelen og tanker for hvordan du vil ha den. Det er bra. Når jeg og andre kommer med kommentarer må disse vurderes på samme kritiske måte som artikkelen ble vurdert på av den som kommenterer. Alle mine innspill er nok ikke like gode. Navnet på¨artikkelen er absolutt ikke en stor sak for meg heller. Tanken bare slo meg. PÅ veg til jobb i dag kom jeg til å tenke på noen bøker jeg har som kanskje kan inneholde noe kildemateriale til deg. Jeg skal se når jeg kommer hjem, men lover dessverre ingen ting. Mvh 3s 11. sep 2009 kl. 09:23 (CEST)

Imponerende artikkel av Erik, og imponerende gjennomgang av 3s. Slik artikkelen står i dag er den nok mer anbefalt enn utmerket etter min mening, men jeg registrerer at Erik i skrivende stund har tatt tak i noe av det 3s har påpekt. Selv savner jeg litt mer informasjon om den Færøyiske "Brødremenigheten" - er denne knyttet til Plymouth Brethren eller Brødremenigheten (begge er lenket fra artikkel, i hhvis ingress og statistikken fra 1991). Denne menighetens sterke stilling er, dersom den utgår fra PB slik jeg formoder, noe av det som sterkest skiller Færøyisk kirkeliv fra f.eks. dansk og norsk. Når kom denne vekkelsen til øyene, og hvilken form har den som menighet i dag? Sammenlignet med den forholdsvis brede omtalen av katolisisme på Færøyene i nyere tid er omtalen av brødremenigheten mangelfull. I ingressen heter det at omlag 7% tilhører denne, mens oversikten som er gjengitt fra 1991 viser 11%. Dersom begge tallene er korrekte (og 7% er dagens tall) viser dette en signifikant nedgang de siste årene.

Jeg har ikke lest hele artikkelen grundig nok til å stemme her, men tror at en avveiing mellom utmerket/anbefalt kan ha godt av å vente til litt mer flikking er gjort. Uansett, godt jobbet! Finn Rindahl disk. 11. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Det som er problemet med Brødremenigheten og anslag omkring dens medlemstall er at samtlige forsamlinger/menigheter er løst organiserte, og ikke organisert i noen felles kirke slik som mange menigheter i Norge er organisert i Den norske kirke (og tilsvarende på Færøyene i Fólkakirkjan). Derfor er det nært umulig å vite noe eksakt tall, så 7–11 % virker ikke urealistisk og trenger ikke nødvendigvis å bety noen endring. Skal flikke litt videre.   Erik 11. sep 2009 kl. 09:53 (CEST)
Jeg har inntil videre stemt for anbefalt og mot utmerket, jeg regner med at motstemmen kan strykes etter mer flikking. Vi trenger et avsnitt om nyere vekkelseskristendom, Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum, mer om Brøðrasamkoman (skal se om jeg får tid til å gjøre den lenka blå) og kanskje pinse-/karismatiske bevegelser dersom det er relevant. (Det er veldig uforutsigbart hvor mye tid jeg har til wikipedia framover, dersom jeg igjen slutter å redigere her og artikkelen blir forbedret kan motstemmen min regnes som strøket). Mvh Finn Rindahl disk. 11. sep 2009 kl. 13:03 (CEST)

Nå er det foretatt vesentlige utbedringer. Kan bare nevne i slengen at det færøyske ordet samkoma kan bety både forsamling og menighet, slik at Brøðrasamkoman best bør oversettes til Brødremenigheten.   Jeg vil også nevne at abort og homofili, men særlig førstnevnte, er store politiske stridsemner på Færøyene i dag – har omformulert og lagt på noen referanser. Erik 13. sep 2009 kl. 21:22 (CEST)

Har gått gjennom artikkelen og lagt til byline for bilder, mener det er viktig av flere grunner:

  • Det er mange av våre bidragsytere som knytter bruk av bilder til at deres navn gjengies, om dette ikke skjer så brytes lisensgrunnlaget.
  • Selv om det ikke er strengt nødvendig, så bør en angi hvor bildet kommer fra, malerier bør også angi hvem som har malt det, dette er informasjon som ofte vil interessere en del lesere.
  • Ved å respektere/bygge opp under hvem som har produsert bilder, så kan vi få flere bilder - altså en positiv sirkel. En fotograf som f.eks får knyttet sitt navn til et bra bilde i en mye brukt artikkel vil forhåpentligvis se dette som positivt og derved være mer åpen for å bidra med flere bilder. Vi har ikke så mange andre måter å honorere bidragsytere på, vi bør altså bruke denne - dvs om mulig angi hvem som har tatt bildet - eller laget illustrasjonen/maleriet. Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 09:44 (CEST)
Jeg er helt enig, og skal prøve å bli bedre på å fikse det selv i første omgang også. Det er allikevel et problem at enkelte laster opp bilder med CC-lisens og ikke oppgir sitt eget navn på noen brukerside. Vi kan vel strengt tatt ikke kreditere en fotograf som «Luringen» eller «Fjortizz94» selv om disse oppgir CC-lisens og ikke sitt eget navn? Selv oppfordrer jeg de som ikke ønsker å publisere sitt eget navn til å lisensere bildebidrag som PD. Selv har jeg PD kombinert med navn i både fotograffelt og på brukersiden, så får de som bruker bildet bare velge om de krediterer meg eller ikke. Det er vel en form for brukervennlighet? Erik 14. sep 2009 kl. 10:07 (CEST)
Enig i at en ikke angir alias, om en ønsker kreditering for bilder så bør en som regel ha oppgitt sitt navn. Unntak fra dette er f.eks brukere som Bitjungle, han er både kjent men bruker det også som et alias, som vist under artikkel om Skien. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 15:32 (CEST)

Jeg har lest gjennom artikkelen en gang til, og synes den har forbedret seg betraktlig, men jeg ser fremsdeles noen svakheter. Skjedde det ingenting i den protestantiske kirken mellom reformasjonen og 1850? Ikke noe er omtalt i artikkelen. Avsnittene om politikk er problematiske slik jeg ser det. Homofiliavsnittet sier fremdeles ingenting om kirken, men snakker om en enkelt politiker som ikke får påtalt noen kirkelig tilknytting i sin biografi her. Ellers blir det sgt at "få særlig fremtredne politikere som åpent støtter eksempelvis homofiles rettigheter". Om dette stemmer kan ikke dette være et stort politisk stridstema, og da er det rart å ha det med i denne artikkelen. Diskriminering av j\homofile og lesbiske har ingenting med kirkehistorie å gjøre. Vurderinger om etterforskning eller ikke er malplasserte, da dette ikke har noe med kirken å gjøre, men et overfall. Dette avsnitttet fremstår som POV, da det ikke fremgår hvorfoor det er med i artikkelen. Avsnittet om alkohol lider av noe av det samme. Referansemessig bygger hele grunnlaget for å ha dette med på en bemerkning i en parantes i en reiseguide... Hva var disse religiøse kreftene? Hva er de nå? er de sterke? Er de høyttalende? Denne delen om politikk har et tabloid preg, da den er preget av lite kilder, liten tilknyttning til kirken i det som blir sagt og et snevert utvalg saker. Hva mener kirken om miljøet? va mente kirken om andre verdenskrig? (Dnk var meget taletrengte der), hva mener kirken om danske styrker iAfganistan og Irak? Sier kirken noe om fiske? Om velferdspolitikk? Om selvstendighet fra Danmark? Dette er temaer som det ikke blir sagt noe som helst om, men som mest sansynlig er viktige for kirken, sansynligvis mye viktigere enn f.eks alkoholsalg. 3s 14. sep 2009 kl. 09:59 (CEST)

Jeg har skrevet inn et nytt avsnitt om den lutherske kirken på Færøyene (Færøysk_kirkehistorie#Den_lutherske_kirke, men det var begrenset hva jeg fant av kilder i forbifarten. Jeg har fått rettet opp i forhold til administrativ organisering, og i alle fall fått inn noe om den lutherske ortodoksiens spesielt sterke stilling på Færøyene. Jeg er ellers enig med 3s i kritikken av avsnittene om politikk. Tror dette med fordel kunne forkortes sterkt, det er relevant å nevne de kristelig-demokratiske partiene men jeg ser heller ikke hva dagens politiske debatt om homofiles rettigheter på Færøyene gjør i en kirkehistorisk oversikt. I forhold til balansen i artikkelen synes jeg nok også at teksten om den moderne katolske kirke er vel omfattende i forhold til medlemstall og betydning, mye av dette kunne (etter min mening) med fordel vært flyttet til en egen artikkel om dan katolske kirke på Færøyene. Artikkelen er bra, men kan fortsatt bli bedre ;) Finn Rindahl disk. 14. sep 2009 kl. 14:36 (CEST)

Denne setningen:

«Det har senere blitt hevdet at enkelte fra det færøyske presteskapet tidvis krevde jus primae noctis, altså en landeiers rett til den første natten med en av sine nygifte underståtters brud.»

-foreslår jeg sløyfes, i og med at det ihht enwiki er høyst tvilsomt om det noen gang har vært skikk, noe sted, virker mer som en vandrehistorie. Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 15:30 (CEST)

Jeg mener det bør beholdes fordi at dette har vært sagt om prestestanden, og det er markert at det er en teori: Det har senere blitt hevdet. Sånn sett synes jeg at nevningen av en teori/vandrehistorie etc. (så lenge den ikke fremstilles som sannhet) er helt greit, særlig når den er referansebelagt. Erik 14. sep 2009 kl. 18:12 (CEST)
Young (referansen) gjengir ikke dette som annet enn "according to stories circulating on Sudroy... ...but there is no evidence to prove the truth of this allegation". Uansett kan det være riktig å gjengi vandrehistorier på denne måten ("det har blitt hevdet...") dersom innholdet er viktig og relevant - men dette er vel mer kuriøst enn relevant, ikke minst når avsnittet skal omhandle "eget bispedømme". Så her er jeg enig med Ulf i å fjerne. Finn Rindahl disk. 14. sep 2009 kl. 18:27 (CEST)

Seksjonen Katolisismen tilbake står som nivå 2, er ikke det litt massivt i og med at det tross alt er en ganske liten kirke i dagens samfunn? Foreslår det settes ned til nivå 3.

Det står ellers følgende:

«Fransiskanersøstrene på Færøyene ble kjent for sine gode arbeider og toleranse. De solgte handverk og samlet på plastflasker, og brukte inntekten på å drive Sankt Frans-skolen.»

-må ha vært noe annet de samlet på for plastflasker fantes ikke på 1930-tallet. Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 22:42 (CEST)

Har korrigert en god del interne lenker, fordi de er omdirigeringer eller direkte feil, indremisjon er f.eks ikke synonymt med norsk indremisjon. Trykker en bruker f.eks på lenken sel så bør hun/han komme direkte til hva som er ment og ikke måtte velge mellom dyret og et sted i Norge. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 22:57 (CEST)

I seksjonen Homofili og abort forstår jeg ikke helt koblingen mellom kamp for homofiles rettigheter og Færøysk kirkehistorie, sistnevnte er jo beviselig ikke synonymt med staten - dvs det offentlige Færøyene? Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 23:33 (CEST)

Denne setningen:

«Færøyingene skal kort tid etter Olavs død begynne å sette tinget på nettopp hans dødsdag, uten at man i dag har funnet noe svar på hvorfor.»

-er ikke god, bør omskrives/klargjøres. Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 23:42 (CEST)

Språklige feil ryddet opp i, og homofili enkelt og greit sakset ut. Teksten får evt. brukes ved en senere anledning. Er alle glade og fornøyde med hvordan det ser ut nå? Erik 17. sep 2009 kl. 23:48 (CEST)
Ser flott ut nå, godt jobbet! mvh - Ulf Larsen 19. sep 2009 kl. 21:56 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 24. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)