Wikipedia:Kandidatsider/Bindalstromma

Bindalstromma

Dette er noe av en prøveballong for meg, som ledd i at jeg sirkler meg inn mot arbeidet med å utvide artiklene om runebomme og samisk religion.

Det som taler for at dette kan være en AA er at det finnes mye kildemateriale om akkurat denne runebomma, at jeg har brukt de fleste av de mulige kildene, og at jeg har forsøkt å sette denne ene tromma inn i en kontekst av hva som ellers var vanlig bruk og utforming av trommer. Det som taler mot er vel først og fremst det at den er litt kort, og at mye av lengden er direkte og indirekte sitater fra de to samtidige hovedkildene om tromma. Jeg er spørrende i forhold til om dette innfrir som AA, og legger lite prestisje i resultatet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 22:33 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 22:33 (CEST)
2. For Colliekar (diskusjon) 6. okt. 2014 kl. 09:49 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 01:49 (CEST)
4. For Med forbehold mht. artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 20:27 (CEST)
5. For Men ta gjerne til følge mitt lille ønske under. 3s (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 21:56 (CEST)
6. For God kildebruk, pent stykke kulturhistorie. Erik F. 9. okt. 2014 kl. 13:01 (CEST)
7. For Veldig bra artikkel. Informativ og opplysende. KolbjornA (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 20:29 (CEST)
8. For Ranværing (d) 11. okt. 2014 kl. 01:41 (CEST)

Kommentarer

Jeg syns helt klart at denne er omfattende nok for AA. Haakon K (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 01:49 (CEST)

Synes det er en interessant artikkel og bør passere kravet til anbefalt. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht. stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva den omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 20:28 (CEST)

Jeg har ingen problemer med å gi min stemme til denne som AA, for det er en klassisk AA i mine øyne. Det eneste jeg kunne ønske meg er en forklaring på hva en «viser» er, kanskje helst i form av en egen artikkel og eventuelt en setning eller to i denne artikkelen. Jeg ble veldig nyskjerrig på hva dette er, særlig etter å ha sett bildet som lå som lenke i en fotnote... Mvh 3s (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 21:58 (CEST)

Takk. Når det gjelder viser (viejhkie) så mener jeg at bruken er forklart gjennom sammenhengen i teksten. Kanskje det kan bli en egen artikkel om det; jeg lurer på om jeg kan få komme tilbake til det når jeg utvider artikkelen om runebomme. I planene for den artikkelen er tilbehør (hammer, visere og prydelser) et eget punkt, og tiden og kildene vil vise om det er naturlig å lage en egen artikkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 09:33 (CEST)

Sånn, så ble en den egen artikkel om Viser (runebomme) likevel. Takk for initiativet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 15:43 (CEST)

To spørsmål:

• Det står: «Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849». Menes det her selve stedet Åsele, eller Åsele sogn? Sistnevnte kunne kanskje trenge en artikkel.
• Det står «Skinnet var laget av halsen til en kalv». Menes det her kalven av en rein eller av en ku? Det kunne kanskje spesifiseres.

Dette er kanskje pirk, men likevel noe jeg bare lurte på. Uten å påvirke min stemmegivning. Ellers er dette en bra og berikende artikkel om et lokalhistorisk emne. Ranværing (d) 11. okt. 2014 kl. 01:41 (CEST)

Fin artikkel Morten :), det er bare to ting jeg savner / undres over som jeg gjerne skulle visst / sett før jeg stemmer:

1. Noe som ville heve artikkelen var en litteraturliste med referanselitteraturen oppsummert for å gjøre det enklere å finne frem i kildene. Da ville det også være mulig å gjøre fotnote-tekstene langt kortere slik at den seksjonen ble noe lettere å finne frem i.
2. Trommen var ikke komplett da etnologisk museum overtok den, dette er tydelig i katalogen men nevnes ikke i artikkelen: «Bestaar af skindet og rester af træringen. Stykket skal forsøges restaureret.» Er det noen spesiell årsak til denne utelatelsen? Slik trommen beskrives vekkes (i alle fall for meg) et inntrykk av at trommen var i langt bedre stand da den kom til museet enn det katalogen gjengir.

Mvh Noorse 11. okt. 2014 kl. 02:21 (CEST)

Hei, Ranværing og Noorse. Jeg skal forsøke å svare på spørsmålene

• Med kirkebokinnførsler menes at de har vært i de aktuelle kirkene og fått utført embetshandlinger: barnedåp i Alstahaug kirke, altergang i Åsele kirke, og begravd et barn i Namsskogan. I det siste tilfellet spesifiserer ikke Jakobsen (1987) hvilken kirke.
• Om skinnet. Kilden, Olsens brev fra 1885, sier «er især gjort af halsen af et kalveskind fordi den er passende tyk; om han eller hunren her kommer i betragtning, vides ikke». For meg synes det unødvendig å spesifisere at samer som levde i en reindriftsnomadisk kultur på 1800-tallet brukte reinsskinn.
• Hvis det er ønskelig kan jeg trekke ut de viktigste kildene til ei særskilt litteraturliste.
• I lista over norske runebommer på Lokalhistoriewiki er Bindalstromma listet opp blant fragmentene; dette er i tråd med den typologien som guruen Ernst Manker bruker i sitt oversiktsverk i 1938. De nyere kildene (Ottar 1987, Pareli 2010) er ikke særlig opptatt av dette. Bjørklund skriver i en bildetekst at «treringen var i dårlig forfatning, men det synes som skinnet og tegningene var godt bevart.» Nyere tids forfattere som skriver om trommer bruker liten tid på treverket, og ser ut til å være mer opptatt av motivene og av å kunne bruke dem som kilde til forståelsen av samisk religion. Mebius (2007) skriver at «endast beträffande två av trummorna finns det namngivna samer som utförligt förklarat innebörden i figurerna», den andre er Anders Paulsens tromme. (En kildekritisk lesning vil imidlertid innvende at både Nils Mathias og Anders forskjønner sine forklaringer med tanke på tilhøreren, Willumsen (2013) og flere andre peker på at Anders tilpasser sin forklaring til kristen terminologi og verdensbilde.) Hva mer er, det er ingen av kildene som beskriver tilstanden på ramma ved innlevering, eller eventuelt hvilken restaurering som er gjort ved museene. Derfor er det heller ikke lett å utdype dette i teksten.

To bidragsytere har ønsket å lenke ordet sjamantromme til sjamanisme i åpningssetningen. Jeg mener det blir feil. Sjamantromme er et synonym til Runebomme, mens sjamanisme er en et verdensomspennende religiøst fenomen. Det kan sammenlignes med å lenke gudshus til hus eller Gud i setninger som «Nidarosdomen er et kristent [[hus|gudshus]], en [[kirke]], i Trondheim». Hvis man ønsker å lenke ordet sjamantromme til noe, ville det mest logisk være å lenke til runebomme, alternativt til artiklen om noaidi, den samiske sjamanen. Jeg har imidlertid introdusert en ny setning i ingressen for å lenke noaidi og samisk religion, det skulle dekke dette behovet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 08:09 (CEST)

Er for sen til å stemme, ser jeg - men legger inn kommentar både her og hos deg. Elegante løsninger, Morten! (Og veldig bra at du byttet om på lenkingen til sjamanisme i åpningen). Noorse 13. okt. 2014 kl. 19:45 (CEST)

Jeg var en av de som la intern lenke til sjamanisme på runebomme, det er ikke noe problem for min del at det ble tilbakestilt. Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 13:32 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 06:20 (CEST)

---