Wikipedia

Anders Paulsen

Anders Paulsen eller Anders Poulsson (samisk Poala-Ánde; 1600–1692) var en samisk sjaman, en noaidi, som var den siste som ble tiltalt og dømt under hekseprosessene i Finnmark. Han ble drept mens han satt i forvaring etter rettssaken og før dommen falt. Paulsens historie er en viktig kilde til kunnskap om samisk religion og om den rituelle bruken av runebommen; fordi hans runebomme er bevart, og fordi han selv forklarte betydningen av symbolene under rettssaken mot ham.

Anders Paulsen
Født1600[1]Rediger på Wikidata
Torne lappmark
Død11. feb. 1692Rediger på Wikidata
Vadsø kommune
Anders Paulsen på Commons

Høsten 2021 ba Sametinget om at det samiske samfunnet måtte få tilbake eierskapet til Anders’ sjamantromme/runebomme. Eierskapet til tromma ble tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til De Samiske Samlinger, Karasjok i januar 2022.

Rettssaken rediger

 
Kopi av Anders Paulsens runebomme, utstilt i Kulturhistorisk museum, Oslo. Runebommen ble konfiskert i tinget i Vadsø i 1691. Siden 1979 har originalen vært oppbevart i De Samiske Samlinger i Karasjok.[2]

Hekseprosessene i Finnmark rediger

Trolldomsprosessene var vanlige rettsprosesser der kongen i Danmark-Norge ga lovene, og domstolene var de lokale bygdetingene (laveste instans på den tiden) som dømte etter trolldomslovene.[3] I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og menn som ble anklaget for å være trollfolk i Norge. Størst var antallet i Finnmark med 160 saker mens det i Troms var under 20 saker. I Rogaland var det 60–80 prosesser. Ingen av de norske sakene tyder på at de tiltalte selv var knyttet til en form for organisert heksetro.[4] Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst, der 91 mennesker fikk dødsdom.[5][6] Finnmark hadde på denne tiden omkring 3 000 innbyggere, og i forhold til folketallet hadde Finnmark de mest intense hekseprosessene i Europa.[7] En femtedel av de dømte var samer.[8] i I Norge er det dokumentert at 307 mennesker ble henrettet for trolldom fra 1570-årene til 1695; bruken av dødsstraff avtok utover mot slutten av 1600-tallet.

Alt i alt var en femtedel av de som ble hekseforfulgt i Nord-Norge av samisk herkomst; i alt 37 personer, som utgjør 21 % av prosessene.[9] De fleste anklaget for trolldom i Finnmark var norske kvinner bosatt på kysten. Mange av dem var kommet reisende nordover til Finnmark fra områder lenger sør for å søke arbeid.[9] Det var flere samiske menn enn norske menn blant de hekseforfulgte.[10]

Den første dommen i en trolldomssak mot en same var bøteleggelsen av Olof Mårthensson fra Utsjok i 1593; den første dødsdommen falt mot Morten Olsen fra Varanger i 1601. Den siste som ble anklaget for trolldom i Finnmark var Anders Paulsen i 1692. Domsavsigelsen ble betraktet som vanskelig.

Saken mot Anders Paulsen rediger

Anders Paulsen ble ført for retten i Vadsø den 9. og 10. februar 1692, anklaget for å ha brukt et instrument kalt «Runnebomen» og for å ha utøvd slem og ugudelig trolldomskunst.[11] Tromma var blitt tatt fra ham av myndighetene i desember 1691. Rettsreferatet er den beste historiske kilden til denne saken.[12] Det er oppbevart i sorenskriveren i Finnmarks arkiv, Statsarkivet i Tromsø.[13] I tillegg til rettsdokumentene er saken kjent gjennom amtmann Hans H. Lilienskiolds bok Finmarchens beskrifuelsis.

Under forhøret i rettssalen forklarte han de 25 symbolene på runebommen.[13] Fem av disse symbolene er knyttet til storm, torden, vill rein, sol og måne. De resterende symbolene er forklart ut fra kristendommens begreper: treenighet, kirke, bibelske skikkelser og djevel. Anders Paulsens forklaring under rettssaken må derfor betraktes med forbehold når det gjelder kunnskap om samisk sjamanisme. Å bli anklaget i en trolldomssak var meget alvorlig, og forhørssituasjonen kan ha påvirket hans utlegning av trommas symboler.[14]

På slutten av 1600-tallet var det påkrevet at dødsdommer i trolldomssaker skulle ankes til en høyere rettsinstans. Det ble derfor ikke avsagt noen dom over Anders Paulsen på tinget i Vadsø. Saken ble sendt til de øverste juridiske myndigheter i København for avgjørelse. I påvente av svar skulle Anders Paulsen holdes i forvaring i Vadsø. Han ble drept med øks av en sinnsforvirret person 11. februar 1692, dagen etter siste rettsmøte, derfor vet man ikke hva dommen ville blitt. Drapsmannen var amtmannsdrengen Villum Gundersen.[15]

Anders’ liv rediger

Anders var reineier, og var trolig født i Torneområdet. Antagelig vandret han med reinen mellom Utsjok og Varangerhalvøya i løpet av året.[9] Han var gift, og fire av hans mange barn fulgte rettssaken mot ham. Rettssaken var muligens motivert av at han var uønsket eller utstøtt fra samfunnet av andre, muligens nykristnede samer i Varangerregionen.[9] Den konkrete bakgrunnen for rettssaken var at Anders eide en sjamantromme, også kalt runebomme.[13]

Anders ga ulike, motstridende forklaringer om sin rolle som noaidi under rettsforhøret.[16] Dels hadde han lært noaidikunstene av moren, dels av den eldre samen Anders Persson. Motivasjonen for å tilegne seg trolldomsferdigheten var framfor alt å kunne gjøre gode gjerninger og hjelpe andre. Den guddommelige kraften som tromma ble oppfattet å ha ga ham også mulighet til å se inn i framtida, eller se hva som skjedde andre steder.[9]

Anders’ tromme rediger

 
Figurene på Anders’ tromme, skjematisk gjengitt. Dette er den eneste kjente, bevarte tromma med fem horisontale nivåer, tilsvarende tre gudeverdener, én menneskeverden, og ett underjordisk dødsrike.[17] Utsnitt fra trommemotivene ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om nordisk mytologi.[18]

Tromma som ble beslaglagt samtidig med at man pågrep Anders 7. desember 1691 var en skåltromme utført av en rirkule; den måler på det meste 44 × 34 cm. Sammen med tromma ble det beslaglagt to runebommehammere av reinhorn, og en viser av messing.[9] Som vedheng hadde den to reveører, et revetryne og en reveklo.[13]

Anders beskrev seks ulike bruksområder for tromma:[9]

  1. hvis noen hadde satt gand i et annet menneske, kunne Anders med trommas hjelp fjerne den onde trolldommen
  2. han kunne oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake
  3. han kunne skaffe reinlykke og hindre at reinen ble drept av rovdyr
  4. han kunne lindre smerte hos fødende kvinner
  5. han kunne konsultere tromma for å få kunnskap om det som skjedde andre steder
  6. han kunne samtale med tromma når han holdt den i været, og få svar fra den

Historikeren Rune Blix Hagen oppsummerer med at «Poulsen var en noaidi eller sjaman som spilte på sin runebomme uten å falle i transe for å foreta sjelereiser i underverden. For ham var tromma primært et divinatorisk hjelpemiddel.»[16] «Selv om vi ikke finner spor av transetilstander, er det allikevel tydelig at Poulsen har brukt sin tromme til å kommunisere med hjelpende ånder fra det hinsidige. Hans evner minner mye om de egenskaper som blir tillagt de ungarske magikyndige Táltos […], slik deres evner er oppsummert av den ungarske etnologen Éva Pócs: oppspore tyvgods og gjenglemte gjenstander, Helbredelse, Behersker spådomskunst […]»[16]

Trommas motiver rediger

Noen av motivene på tromma er forklart av Anders tilknyttet natur og samisk levevis, som vær og forhold knyttet til fangst av villrein. Disse gir et innblikk i virksomheten til en samisk sjaman. [19] Andre motiver er forklart ut fra en kristen fortolkningsramme, noe som reduserer påliteligheten av Anders Paulsens forklaring under rettssaken med henblikk på kunnskap om samisk sjamanisme.[20]

  1. rad: Ilmaris, som kan skape eller stoppe storm og uvær; Diermis, en lignende værgud som kan skape regn og torden, blant annet til skade for båter; Govdde, en villreinfigur som gir reinlykke.
  2. rad: Beaivi, Solen; Jumal-barn, Kristusfigur som tar bort synd; Jumal-Etiem, Gud Fader selv, som straffer syndere; Dom Kirch (Duopmogirku), en kirke som gir sjelefred og kristelig hvile i døden; Engil, Den hellige ånd.
  3. rad: St. Anna, Marias søster, som bistår barselkvinner; Maria (Jumal Enne eller Jumal Ache), Jesu mor og Guds kvinne, hjelper barselkvinner; Tre bilder som kalles Julle Peive, Gugt Julle Herr og Gvolme Jul peive herr, forestiller de hellige tre juledager, eller juleherrer. Hjelper den som helligholder juledagene, og straffer den som byter julefreden
  4. rad: Manna (Mánnu), månen, som tilbes for godt og klart nattvær; To menn som kalles Olmoug Mane Kirche, mennesker på vei til kirken; En kirke, hit ofrer Anders både vokslys, penger og annet; En manns skikkelse. Han står på andre siden av kirken og skal være en som vil gå inn i den.
  5. rad: «Den bundne Djevels kvinne», Anders hadde ikke noe navn på henne; En menneskeskikkelse som står litt nedenfor den første, skal være en djevel som dreper folk og kalles sykdom; Et annet menneske som er den Djevelen som hersker er i Helvete og som svever rundt i verden; (tre opprettede tenner) Helvit Tol, Helvetes ild hvor menneskenes sjeler brennes; (ring) Helvit tarve Geidm, Helvetes kjele som koker sjelene; (rektangel) Hilvet Haufd, Helvetes grav – dit kastes alle som tror på Satan; Hvenaales Gvolisis, den bundne djevelen i lenker.

Trommas historie rediger

Etter Anders’ død ble tromma ført til København. I 1694 ble den overført til Det kongelige kunstkammer i København, og etterhvert i det danske Nationalmuseet.

Siden 1979 har tromma vært utlånt til RiddoDuottarMuseats avdeling i Karasjok, De Samiske Samlinger. Lånet ble avtalt på nytt hvert femte år. Høsten 2021 skrev daværende sametingspresident Aili Keskitalo til den danske dronning Margrethe II og ba om at eierskapet til tromma måtte bli repatriert til Sápmi.[21][22][23] I januar 2022 ble tromma tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til De samiske Samlinger.[24]

Ettertidens vurdering rediger

Ettertiden har vurdert Anders’ forklaring ulikt. Spørsmålet har blant annet vært om hans forklaring gjenspeilet en kristen påvirkning eller om forklaringen var taktisk motivert. Både når det gjaldt bruken av tromma, og betydningen av symbolene på den, legger han seg nær en kristen forståelse av motivene. Historikeren Einar Niemi skriver at Anders setter «runebommens kosmologi inn i en kristen kontekst, trolig både fordi samisk religion lenge hadde vært under kristen påvirkning og fordi forhørssituasjonen betinget det».[15] Andre forskere mener at forklaringen gjenspeiler en reell kristen påvirkning: «hans utsagn utvilsomt gjenspeiler de religiøse forhold som preget samtiden. Hans vitneutsagn er for eksempel preget av en utstrakt bruk av både kristen og førkristen terminologi når han skal redegjøre for sin bruk av tromma.»[25]

Historikeren Liv Helene Willumsen skriver: «Noen fortolkninger av runebommens symboler er knyttet til den gamle samiske religion og forklarer trommens potensial til å gi svar på spørsmål knyttet til blant annet værforhold og reinsdyrdrift. Disse er helt klart pålitelige ut fra trommens gamle bruk. Andre fortolkninger er knyttet til den protestantiske kristne religion […] Disse er problematiske ut fra trommens opprinnelige bruk knyttet til samisk naturreligion.»[13] Anders’ svar gir derfor ikke nødvendigvis et komplett bilde av den innsikt en erfaren sjaman hadde.[13]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anders_Paulsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eva D. Johansen Hva skjedde med Poala-Ánde?; museumsbloggen Felles løft for Finnmark, 21. mai 2013
  3. ^ Morgenbladet 17. april 2015, s. 44.
  4. ^ Erling Sandmo (25. november 2015). «Fantes det hekser på 1600-tallet?». Norgeshistorie/Universitetet i Oslo. Besøkt 25. mars 2023. 
  5. ^ Steilneset minnested[død lenke] hos vegvesen.no
  6. ^ Åpning av Steilneset Minnested Arkivert 14. oktober 2020 hos Wayback Machine. hos vegvesen.no
  7. ^ Willumsen, Liv Helene (2010). Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift. Bergen: Skald. s. 11. ISBN 978-82-7959-151-1. 
  8. ^ Willumsen, Liv Helene (1994). «5». Trollkvinne i nord. Tromsø: Skriftserien Høgskolen i Tromsø. s. 29, 39. ISBN 82-7389-010-4. 
  9. ^ a b c d e f g Hagen 2005
  10. ^ Hagen 2005 oppgir trolldomsprosesser mot 120 norske kvinner, 14 norske menn, 11 samiske kvinner og 26 samiske menn.
  11. ^ Beskyldt for trolldom og drept av sinnssyk fangevokter : historien om Poala-Ánde og hans mystiske tromme; NRK Sapmi, 14.11.2021
  12. ^ Willumsen 2017
  13. ^ a b c d e f Willumsen 2013
  14. ^ Willumsen 2016
  15. ^ a b Einar Niemi «(no) Anders Paulsen». Norsk biografisk leksikon.
  16. ^ a b c Hagen 2002
  17. ^ Se Fragmenter i Lappska Mythologien for en nærmere redegjørelse om et samisk verdensbilde med fem nivåer.
  18. ^ Bl29; frimerkehuset.no
  19. ^ Anders Paulsens tromme Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.; nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»
  20. ^ Liv Helene Willumsen (2020). «Anders Poulsen – Sámi Shaman Accused of Witchcraft, 1692». Folklore. 131 (2): 135–158. «s. 153–154» 
  21. ^ Brev til H.M. Dronning Margrethe om repatriering av samisk tromme til RiddoDuottarMuseat; sametinget.no, 29.9.2021
  22. ^ Krav til Danmarks dronning: Gi oss trommen dere tok etter bestialsk sjamandrap for 300 år siden; vg.no, 9.10.2021
  23. ^ Sámi people ask Danish queen to return sacred witchcraft trial drum; The Guardian, 13.10.2021
  24. ^ Årsmelding 2021; RiddoDuottarMuseat
  25. ^ Sverre Dag Mogstad mfl. Evaluering av Trosopplæringsreformen. Samisk trosopplæring; Delrapport 6. Utgitt av Arbeidsfellesskapet, 2008. (pdf)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Paulsen&oldid=23930013»