Anders Paulsen

Anders Paulsen eller Anders Poulsson (samisk Poala-Ánde; 1600–1692) var en samisk sjaman, en noaidi, som var den siste som ble tiltalt og dømt under hekseprosessene i Finnmark. Han ble drept mens han satt i forvaring etter rettssaken og før dommen falt. Paulsens historie er en viktig kilde til kunnskap om samisk religion og om den rituelle bruken av runebommen; fordi hans runebomme er bevart, og fordi han selv forklarte betydningen av symbolene under rettssaken mot ham.

Anders Paulsen
Født		1600 Torne lappmark
Død		11. feb. 1692 Vadsø
Anders Paulsen på Commons

Høsten 2021 ba Sametinget om at det samiske samfunnet måtte få tilbake eierskapet til Anders’ sjamantromme/runebomme. Eierskapet til tromma ble tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til De Samiske Samlinger, Karasjok i januar 2022.

Rettssaken

Kopi av Anders Paulsens runebomme, utstilt i Kulturhistorisk museum, Oslo. Runebommen ble konfiskert i tinget i Vadsø i 1691. Siden 1979 har originalen vært oppbevart i De Samiske Samlinger i Karasjok.

Hekseprosessene i Finnmark

Trolldomsprosessene var vanlige rettsprosesser der kongen i Danmark-Norge ga lovene, og domstolene var de lokale bygdetingene (laveste instans på den tiden) som dømte etter trolldomslovene. I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og menn som ble anklaget for å være trollfolk i Norge. Størst var antallet i Finnmark med 160 saker mens det i Troms var under 20 saker. I Rogaland var det 60–80 prosesser. Ingen av de norske sakene tyder på at de tiltalte selv var knyttet til en form for organisert heksetro. Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst, der 91 mennesker fikk dødsdom. Finnmark hadde på denne tiden omkring 3 000 innbyggere, og i forhold til folketallet hadde Finnmark de mest intense hekseprosessene i Europa. En femtedel av de dømte var samer. i I Norge er det dokumentert at 307 mennesker ble henrettet for trolldom fra 1570-årene til 1695; bruken av dødsstraff avtok utover mot slutten av 1600-tallet.

Alt i alt var en femtedel av de som ble hekseforfulgt i Nord-Norge av samisk herkomst; i alt 37 personer, som utgjør 21 % av prosessene. De fleste anklaget for trolldom i Finnmark var norske kvinner bosatt på kysten. Mange av dem var kommet reisende nordover til Finnmark fra områder lenger sør for å søke arbeid. Det var flere samiske menn enn norske menn blant de hekseforfulgte.

Den første dommen i en trolldomssak mot en same var bøteleggelsen av Olof Mårthensson fra Utsjok i 1593; den første dødsdommen falt mot Morten Olsen fra Varanger i 1601. Den siste som ble anklaget for trolldom i Finnmark var Anders Paulsen i 1692. Domsavsigelsen ble betraktet som vanskelig.

Saken mot Anders Paulsen

Anders Paulsen ble ført for retten i Vadsø den 9. og 10. februar 1692, anklaget for å ha brukt et instrument kalt «Runnebomen» og for å ha utøvd slem og ugudelig trolldomskunst. Tromma var blitt tatt fra ham av myndighetene i desember 1691. Rettsreferatet er den beste historiske kilden til denne saken. Det er oppbevart i sorenskriveren i Finnmarks arkiv, Statsarkivet i Tromsø. I tillegg til rettsdokumentene er saken kjent gjennom amtmann Hans H. Lilienskiolds bok Finmarchens beskrifuelsis.

Under forhøret i rettssalen forklarte han de 25 symbolene på runebommen. Fem av disse symbolene er knyttet til storm, torden, vill rein, sol og måne. De resterende symbolene er forklart ut fra kristendommens begreper: treenighet, kirke, bibelske skikkelser og djevel. Anders Paulsens forklaring under rettssaken må derfor betraktes med forbehold når det gjelder kunnskap om samisk sjamanisme. Å bli anklaget i en trolldomssak var meget alvorlig, og forhørssituasjonen kan ha påvirket hans utlegning av trommas symboler.

På slutten av 1600-tallet var det påkrevet at dødsdommer i trolldomssaker skulle ankes til en høyere rettsinstans. Det ble derfor ikke avsagt noen dom over Anders Paulsen på tinget i Vadsø. Saken ble sendt til de øverste juridiske myndigheter i København for avgjørelse. I påvente av svar skulle Anders Paulsen holdes i forvaring i Vadsø. Han ble drept med øks av en sinnsforvirret person 11. februar 1692, dagen etter siste rettsmøte, derfor vet man ikke hva dommen ville blitt. Drapsmannen var amtmannsdrengen Villum Gundersen.

Anders’ liv

Anders var reineier, og var trolig født i Torneområdet. Antagelig vandret han med reinen mellom Utsjok og Varangerhalvøya i løpet av året. Han var gift, og fire av hans mange barn fulgte rettssaken mot ham. Rettssaken var muligens motivert av at han var uønsket eller utstøtt fra samfunnet av andre, muligens nykristnede samer i Varangerregionen. Den konkrete bakgrunnen for rettssaken var at Anders eide en sjamantromme, også kalt runebomme.

Anders ga ulike, motstridende forklaringer om sin rolle som noaidi under rettsforhøret. Dels hadde han lært noaidikunstene av moren, dels av den eldre samen Anders Persson. Motivasjonen for å tilegne seg trolldomsferdigheten var framfor alt å kunne gjøre gode gjerninger og hjelpe andre. Den guddommelige kraften som tromma ble oppfattet å ha ga ham også mulighet til å se inn i framtida, eller se hva som skjedde andre steder.

Anders’ tromme

Figurene på Anders’ tromme, skjematisk gjengitt. Dette er den eneste kjente, bevarte tromma med fem horisontale nivåer, tilsvarende tre gudeverdener, én menneskeverden, og ett underjordisk dødsrike. Utsnitt fra trommemotivene ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om nordisk mytologi.

Tromma som ble beslaglagt samtidig med at man pågrep Anders 7. desember 1691 var en skåltromme utført av en rirkule; den måler på det meste 44 × 34 cm. Sammen med tromma ble det beslaglagt to runebommehammere av reinhorn, og en viser av messing. Som vedheng hadde den to reveører, et revetryne og en reveklo.

Anders beskrev seks ulike bruksområder for tromma:

1. hvis noen hadde satt gand i et annet menneske, kunne Anders med trommas hjelp fjerne den onde trolldommen
2. han kunne oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake
3. han kunne skaffe reinlykke og hindre at reinen ble drept av rovdyr
4. han kunne lindre smerte hos fødende kvinner
5. han kunne konsultere tromma for å få kunnskap om det som skjedde andre steder
6. han kunne samtale med tromma når han holdt den i været, og få svar fra den

Historikeren Rune Blix Hagen oppsummerer med at «Poulsen var en noaidi eller sjaman som spilte på sin runebomme uten å falle i transe for å foreta sjelereiser i underverden. For ham var tromma primært et divinatorisk hjelpemiddel.» «Selv om vi ikke finner spor av transetilstander, er det allikevel tydelig at Poulsen har brukt sin tromme til å kommunisere med hjelpende ånder fra det hinsidige. Hans evner minner mye om de egenskaper som blir tillagt de ungarske magikyndige Táltos […], slik deres evner er oppsummert av den ungarske etnologen Éva Pócs: oppspore tyvgods og gjenglemte gjenstander, Helbredelse, Behersker spådomskunst […]»

Trommas motiver

Noen av motivene på tromma er forklart av Anders tilknyttet natur og samisk levevis, som vær og forhold knyttet til fangst av villrein. Disse gir et innblikk i virksomheten til en samisk sjaman. Andre motiver er forklart ut fra en kristen fortolkningsramme, noe som reduserer påliteligheten av Anders Paulsens forklaring under rettssaken med henblikk på kunnskap om samisk sjamanisme.

1. rad: Ilmaris, som kan skape eller stoppe storm og uvær; Diermis, en lignende værgud som kan skape regn og torden, blant annet til skade for båter; Govdde, en villreinfigur som gir reinlykke.
2. rad: Beaivi, Solen; Jumal-barn, Kristusfigur som tar bort synd; Jumal-Etiem, Gud Fader selv, som straffer syndere; Dom Kirch (Duopmogirku), en kirke som gir sjelefred og kristelig hvile i døden; Engil, Den hellige ånd.
3. rad: St. Anna, Marias søster, som bistår barselkvinner; Maria (Jumal Enne eller Jumal Ache), Jesu mor og Guds kvinne, hjelper barselkvinner; Tre bilder som kalles Julle Peive, Gugt Julle Herr og Gvolme Jul peive herr, forestiller de hellige tre juledager, eller juleherrer. Hjelper den som helligholder juledagene, og straffer den som byter julefreden
4. rad: Manna (Mánnu), månen, som tilbes for godt og klart nattvær; To menn som kalles Olmoug Mane Kirche, mennesker på vei til kirken; En kirke, hit ofrer Anders både vokslys, penger og annet; En manns skikkelse. Han står på andre siden av kirken og skal være en som vil gå inn i den.
5. rad: «Den bundne Djevels kvinne», Anders hadde ikke noe navn på henne; En menneskeskikkelse som står litt nedenfor den første, skal være en djevel som dreper folk og kalles sykdom; Et annet menneske som er den Djevelen som hersker er i Helvete og som svever rundt i verden; (tre opprettede tenner) Helvit Tol, Helvetes ild hvor menneskenes sjeler brennes; (ring) Helvit tarve Geidm, Helvetes kjele som koker sjelene; (rektangel) Hilvet Haufd, Helvetes grav – dit kastes alle som tror på Satan; Hvenaales Gvolisis, den bundne djevelen i lenker.

Trommas historie

Etter Anders’ død ble tromma ført til København. I 1694 ble den overført til Det kongelige kunstkammer i København, og etterhvert i det danske Nationalmuseet.

Siden 1979 har tromma vært utlånt til RiddoDuottarMuseats avdeling i Karasjok, De Samiske Samlinger. Lånet ble avtalt på nytt hvert femte år. Høsten 2021 skrev daværende sametingspresident Aili Keskitalo til den danske dronning Margrethe II og ba om at eierskapet til tromma måtte bli repatriert til Sápmi. I januar 2022 ble tromma tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til De samiske Samlinger.

Ettertidens vurdering

Ettertiden har vurdert Anders’ forklaring ulikt. Spørsmålet har blant annet vært om hans forklaring gjenspeilet en kristen påvirkning eller om forklaringen var taktisk motivert. Både når det gjaldt bruken av tromma, og betydningen av symbolene på den, legger han seg nær en kristen forståelse av motivene. Historikeren Einar Niemi skriver at Anders setter «runebommens kosmologi inn i en kristen kontekst, trolig både fordi samisk religion lenge hadde vært under kristen påvirkning og fordi forhørssituasjonen betinget det». Andre forskere mener at forklaringen gjenspeiler en reell kristen påvirkning: «hans utsagn utvilsomt gjenspeiler de religiøse forhold som preget samtiden. Hans vitneutsagn er for eksempel preget av en utstrakt bruk av både kristen og førkristen terminologi når han skal redegjøre for sin bruk av tromma.»

Historikeren Liv Helene Willumsen skriver: «Noen fortolkninger av runebommens symboler er knyttet til den gamle samiske religion og forklarer trommens potensial til å gi svar på spørsmål knyttet til blant annet værforhold og reinsdyrdrift. Disse er helt klart pålitelige ut fra trommens gamle bruk. Andre fortolkninger er knyttet til den protestantiske kristne religion […] Disse er problematiske ut fra trommens opprinnelige bruk knyttet til samisk naturreligion.» Anders’ svar gir derfor ikke nødvendigvis et komplett bilde av den innsikt en erfaren sjaman hadde.

Se også

• Hekseprosessene
• Steilneset minnested

Litteratur

• Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: Historisk tidsskrift; 2002; nr 2/3 (pdf)
• Rune Blix Hagen. Samer er trollmenn i norsk historie : trolldomsforfølgelsene av samer. ČálliidLágádus forlag, 2005. ISBN 82-92044-28-0
• Hans H. Lilienskiold (1998). Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsø. ISBN 8291378193. 
• Ole Lindharsen. «Lensherrer, heksejakt og justismord i Finnmark på 1600-tallet». I: Flytting og forandring i Finnmarks fortid : artikkelsamling fra museene i Finnmark. Finnmark museumsråd, 2002. ISBN 82-99631-10-6
• Liv Helene Willumsen. "Anders Poulsen – Sámi Shaman Accused of Witchcraft". I Folklore, vol. 131, nr. 2, s. 135–138
• Liv Helene Willumsen (2016). «Trolldomssak mot en samisk noaide – Anders Poulsen, Vadsø, 1692» (PDF). Heimen. 53 (2): 203–225. 
• Liv Helene Willumsen. Dømt til ild og bål, trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark. Orkana forlag, 2013. ISBN 978-82-8104-203-2. Kapitlet om Anders Paulsen s. 336–353
• Liv Helene Willumsen, Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark. Modernisert språklig utgave. Statsarkivet i Tromsø ; Skald forlag, 2017, kap. 14, s. 241–249 ISBN 9788279592594
• Liv Helene Willumsen, Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift. Statsarkivet i Tromsø ; Skald forlag, 2010 ISBN 9788279591511

Eksterne lenker

• (en) Anders Paulsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Beskyldt for trolldom og drept av sinnssyk fangevokter : historien om Poala-Ánde og hans mystiske tromme; NRK Sápmi, 14.11.2021
• (no) En runebomme på rettens bord, artikkel hos Norgeshistorie.no, 24. aug. 2016
• (no) Anders Paulsens tromme; fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; Varanger Samiske Museum