Bailey Whitfield 'Whit' Diffie (født 5. juni 1944) er en amerikansk kryptolog og en av pionerene innen offentlig nøkkelkryptografi.

Whitfield Diffie
Whitfield Diffie i 2017
Født5. juni 1944[1]Rediger på Wikidata (79 år)
New York
BeskjeftigelseKryptograf, matematiker, informatiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMassachusetts Institute of Technology (–1965) (akademisk grad: Bachelor of Science)
Stanford University
Jamaica High School
NasjonalitetUSA
Medlem avRoyal Society (2017–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[2]
Utmerkelser
14 oppføringer
EFF Pioneer Award (1994)
Honorary doctor of ETH Zürich (1992)
Paris Kanellakis Award (1996)[3]
Marconi-prisen (2000)
IEEE Richard W. Hamming Medal (2010)[4]
Turing-prisen (2015) (sammen med: Martin Hellman)[5]
National Inventors Hall of Fame (2011)[6]
Computer History Museum fellow (2011)
National Cyber Security Hall of Fame (2012)
IACR Fellow (2004)[7]
IEEE Koji Kobayashi Computers and Communications Award (1999) (sammen med: Ralph Merkle, Martin Hellman)[8]
Utenlandsk medlem av Royal Society (2017)[9][10]
Medalje Louise Levy
ACM Fellow (2020)[11]
ArbeidsstedStanford University AI lab
FagfeltKryptografi
UtdannelseMassachusetts Institute of Technology (B.S., 1965)
Kjent forDiffie–Hellman key exchange

Martin Hellman og Whitfield Diffies forskningsartikkel «New Directions in Cryptography»[12] ble utgitt i 1976. Der introduserte de en ny, radikal, metode for å distribuere krypteringsnøkler, som i stor grad bidro til å løse et av de fundamentale problemene innen kryptografi; nøkkeldistribusjon (engelsk: key exchange). Fremgangsmåten har blitt kjent som «Diffie–Hellman key exchange», selv om Hellman har argumentert for at det burde bli kalt «Diffie-Hellman-Merkle key exchange» på grunn av Ralph Merkles separate bidrag.

Artikkelen stimulerte til utviklingen av en spesiell type krypteringsalgoritmer, kjent blant annet som offentlig nøkkel kryptering og asymmetrisk kryptering. Hellman og Diffie ble i 2000 tildelt Marconis fellesskapspris for sitt arbeid med offentlig-nøkkel kryptografi, og for å bidra til å gjøre kryptografi til et legitimt område for vitenskapelig forskning. I 2015 ble de tildelt Turing-prisen, som ofte omtales som «Nobelprisen i informatikk», for samme arbeid.

Etter en lang karriere hos Sun Microsystems, var Diffie i to og et halvt år hos Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) (2010–2012). Han har også fungert som en «visiting scholar» (2009–2010) og «affiliate» (2010–2012) på Freeman Spogli's «Center for International Security and Cooperation» ved Stanford University, hvor han i dag er «consulting scholar».[13]

Bakgrunn og karriere rediger

Diffie ble født i Washington, D.C., som sønn av Justine Louise (Whitfield), en forfatter og forsker, og Bailey Wallys Diffie, som var professor innen Iberiske historie og kultur på City College of New York.

Hans interesse i kryptografi begynte når han var «10 år da hans far, en professor, tok hjem hele kryptografisamlingen til City College Library i New York» .

På Jamaica High School i Queens, New York, var Diffie en fattig student som til slutt fikk en ikke-akademisk «local diploma»; men han sikret seg likevel opptak til den prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) på grunnlag av ekstremt gode resultater på standardiserte tester.[14] Mens han tok en Bachelor of Science-grad i matematikk i 1965, forble han uengasjert og han vurderte å la seg overføre til University of California, Berkeley (som han oppfattet som et mer gjestfritt akademisk miljø). I et forsøk på å utvikle en praktisk ferdighet startet han å programmere datamaskiner. Men han så på seg selv som en ren matematiker, og var blant annet veldig interessert i partielle differensialligninger og topologi og lignende.

Fra 1965 til 1969, forble han i Bostonområdet som forskningsassistent for MITRE Corporation i Bedford, Massachusetts. I løpet av denne perioden bidro han til å utvikle Mathlab (et program som fungerte som grunnlag for algebra-dataprogrammet Macsyma) og andre ikke-militære applikasjoner. I november 1969 ble Diffie en forskningsutvikler (engelsk: research programmer) ved Stanford Artificial Intelligence Laboratory (SAIL) hvor han jobbet på LISP versjon 1.6 (som i stor grad ble distribuert til PDP-10-systemer) og korrekthetsproblemer, mens han dyrket sine interesser innen kryptografi og datasikkerhet under ledelse av John McCarthy. Diffie forlot i mai 1973 SAIL for å utøve selvstendig forskning innen kryptografi. Siden den nyere forskningen innen kryptologi på den tiden falt inn under «klassifisert tilsyn» av NSA, valgte Diffie å «gå rundt å gjøre en av tingene jeg er god på - finne sjeldne manuskripter i biblioteker, og kjøre rundt å besøke venner på universiteter.» Han ble assistert av sin kjæreste og fremtidige kone, Mary Fischer.[15]

I løpet av sommeren 1974 møtte Diffie en venn på Thomas J. Watson Research Center (hovedkvarteret til forskningsavdelingen til IBM - «IBM Research») i Yorktown Heights, New York, som hadde et av de få ikke-statlige kryptografiske forskningsmiljøene i USA. Mens «Group Director» Alan Konheim ikke kunne si mye til Diffie grunnet taushetsplikt, ble han rådet til å møte med Martin Hellman, en ung professor i elektroteknikk ved Stanford University, som også var en del av et forskningsprogram innen kryptologi.[16] Et møte mellom Diffie og Hellman som skulle vare i en halvtime, førte til at de utvekslet informasjon og ideer over mange timer.

Hellman ansatte Diffie som en tilskuddsfinansiert forsker i vårsemesteret 1975. Under denne perioden ble Diffie også registrert som doktorgradsstudent i elektroteknikk ved Stanford i juni 1975, men Diffie var også denne gangen ute av stand til å bli vant med «hjemmeoppgaver [og] struktur» og til slutt droppet han ut etter å ha mislykkes i å fullføre en nødvendig fysisk undersøkelse: «jeg hadde ikke lyst til å gjøre det, og det ble aldri noe av.» Selv om det er uklart når han droppet ut, var Diffie i hvert fall ansatt i Hellmans lab som vitenskapelig assistent i juni 1978.[17]

Diffie og Hellman var i 1975-76 to av de mest fremtredende kritikerne av den korte nøkkelstørrelsen til Data Encryption Standard (DES) i 1975 (DES anvender en 56 bits nøkkel). Dette kan vi blant annet høre i et lydopptak av en gjennomgang av DES ved Stanford i 1976 med Dennis Branstad fra NBS og representanter for National Security Agency.[18] Deres bekymring for den korte størrelsen på nøkkelen viste seg å være godt grunnlagt - allerede i 1998 bygget EFF en maskin til 250 000 amerikanske dollar som klarte å knekke DES-krypteringen på tre dager, ved «brute forcing», altså å prøve alle potensielle nøkkelkombinasjoner.[19]

Fra 1978 til 1991 var Diffie «Manager of Secure Systems Research» for Northern Telecom i Mountain View, California, hvor han jobbet med artikekturen til behandling av krypteringsnøkler for et sikkerhetssystem som het PDSO for X.25-nettverk.

I 1991 ble han en del av Sun Microsystems Laboratories i Menlo Park, California som en «Distinguished Engineer», hvor han hovedsakelig arbeidet med «public policy»-aspekter av kryptografi. Diffie ble i Sun som «Chief Security Officer» og visepresident frem til november 2009.

Diffie fikk en æresdoktorgrad fra ETH i Zürich i 1992. Han er også medlem av Marconi Foundation og «visiting fellow» av Isaac Newton Institute. Han har mottatt flere utmerkelser fra andre organisasjoner. I juli 2008 ble han tildelt graden «Doctor of Science» (Honoris Causa) ved Royal Holloway, University of London.[20] Han ble også tildelt «IEEE Donald G. Fink Prize Paper-Award» i 1981 (sammen med Martin Helmann),[21] «Franklin Institutes Louis E. Levy Medal» i 1997, en «Golden Jubilee Award for Technological Innovation» fra «IEEE Information Theory Society» i 1998,[22] og «IEEE Richard W. Hamming Medal» i 2010.[23]

Per 2008 var Diffie en «visiting professor» ved informasjonssikkerhetsgruppen ved Royal Holloway, University of London.[24]

I mai 2010 sluttet Diffie seg til Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) som visepresident for «informasjonssikkerhet og kryptografi» - en stilling han forlot i oktober 2012.[25]

I 2011 ble Diffie kåret til en «Fellow» av Computer History Museum «for sitt arbeid, med Martin Hellman og Ralph Merkle, med offentlig-nøkkel kryptografi.»[26]

Filosofisk orientering rediger

Diffie identifiserer seg selv som en «iconoclast». Han har uttalt at han alltid var opptatt av individer og folks privatliv, i motsetning hemmelighold fra staten.

Publiserte arbeider rediger

  • «Privacy on the line» med Susan Landau i 1998. En oppdatert og utvidet utgave ble utgitt i 2007.[27]
  • «New directions in cryptography» i 1976 med Martin Hellman.

Referanser rediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65n0kqc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.iacr.org, besøkt 15. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ieee.org, besøkt 30. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ royalsociety.org, utgitt 5. mai 2017, besøkt 2. mai 2022, «50 distinguished scientists have today been elected as Fellows of the Royal Society and 10 as new Foreign Members»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Directory of Fellows of the Royal Society, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Diffie, W.; Hellman, M. (1. november 1976). «New directions in cryptography». IEEE Transactions on Information Theory. 6. 22: 644–654. ISSN 0018-9448. doi:10.1109/TIT.1976.1055638. Besøkt 31. mars 2017. 
  13. ^ «FSI | CISAC - Whitfield Diffie». cisac.fsi.stanford.edu. Besøkt 27. januar 2017. 
  14. ^ Levy, S. (2001). Crypto: How the Code Rebels Beat the Government--Saving Privacy in the Digital Age. Penguin Publishing Group. ISBN 9781101199466. Besøkt 27. januar 2017. 
  15. ^ Lambert, L.; Poole, H.W.; Woodford, C.; Moschovitis, C.J.P.; Moschovitis Group Staff (2005). Internet: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO, LLC. s. 78. ISBN 9781851096596. Besøkt 27. januar 2017. 
  16. ^ «Q&A: Finding New Directions in Cryptography | June 2016 | Communications of the ACM». cacm.acm.org. Besøkt 27. januar 2017. 
  17. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. august 2016. Besøkt 19. august 2016. 
  18. ^ «DES Stanford-NBS-NSA meeting recording & transcript». www.toad.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 31. mars 2017. 
  19. ^ «EFF DES CRACKER MACHINE BRINGS HONESTY TO CRYPTO DEBATE». Electronic Frontier Foundation. 9. august 2016. Besøkt 31. mars 2017. 
  20. ^ «Honorary Degree awarded to Prof Whitfield Diffie, Visiting Professor to the ISG | Information Security Group, Royal Holloway». www.isg.rhul.ac.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 31. mars 2017. 
  21. ^ IEEE (2016). «IEEE DONALD G. FINK PRIZE PAPER AWARD RECIPIENTS (PDF)» (PDF). Besøkt 31.03.2017. 
  22. ^ «Golden Jubilee Awards for Technological Innovation — Information Theory Society». www.itsoc.org. Besøkt 31. mars 2017. 
  23. ^ IEEE. «IEEE RICHARD W. HAMMING MEDAL RECIPIENTS (PDF)» (PDF). Besøkt 31.03.2017. 
  24. ^ Alumni Reunion Conference Arkivert 24. mars 2008 hos Wayback Machine., Information Security Group, Royal Holloway, University of London, 2008, accessed 2010-07-20.
  25. ^ ICANN (14. mai 2010). «News Release ICANN (PDF)» (PDF). Besøkt 31.03.2017. 
  26. ^ «Whitfield Diffie | Computer History Museum». www.computerhistory.org (engelsk). Besøkt 31. mars 2017. 
  27. ^ «Privacy on the Line». MIT Press (engelsk). Besøkt 31. mars 2017.