Werner Christie (1917–2004)
Werner Hosewinckel Christie (1917–2004) var en norsk offiser og jagerflyver under andre verdenskrig.
| Werner Christie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Kaptein Werner Christie i 1943 | |||
| Født | 13. des. 1917[1] Vang | ||
| Død | 29. des. 2004[1] (87 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, offiser | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Far | Werner Hosewinckel Christie | ||
| Søsken | Johan Koren Christie Amalie Christie | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen Krigsmedaljen Krigskorset | ||
| Våpenart | Royal Air Force, Luftforsvaret | ||
| Militær grad | General | ||
Bakgrunn
redigerChristie ble født den 13. desember 1917 i Vang i Hedemarkens amt. Han var sønn av professor Werner Hosewinckel Christie og Karen f. baronesse Wedel-Jarlsberg, bror av generalmajor Johan Koren Christie og pianist Amalie Christie, og onkel (farbror) til tidligere helseminister Werner Christie.
Andre verdenskrig
rediger
Christie var flyelev ved Hærens Flyveskole fra 1938 til 1939. Ved krigens utbrudd i Norge den 9. april 1940 var han stasjonert på Sola lufthavn i Stavanger, og deltok i forsvaret da tyske fallskjermsoldater inntok flyplassen. Christie deltok som infanterist i kampene i Rogaland fram til 23. april. Den 11. november gikk Christie sammen med kullkameraten Reidar From på ski til Sverige. Via Sovjetunionen, Japan og USA kom han 1. februar 1941 til Little Norway i Toronto, der han ble instruktør.
Sammen med personellet som skulle opprette 331 (Norwegian) Squadron reiste han med skip fra Halifax 22. mai som nyutnevnt løytnant. Etter et opphold ved en britisk treningsenhet, No. 56 Operational Training Unit, kom han i september 1941 til 331 skvadron, som da var utstyrt med Hawker Hurricane. Der var det blitt for mange flygere, og Christie og to andre norske flygere ble overført til en annen Hurricane-skvadron, 253 Squadron RAF. I januar 1942 ble en ny norsk jagerflyskvadron, 332 (Norwegian) Squadron, opprettet, og Christie ble beordret dit. Etterhvert avanserte han til major og sjef for skvadronen, deretter som oberstløytnant sjef for den britiske 234 Squadron, den britiske 150 Wing og den britiske Hunsdon Wing. Den 18. april 1945 måtte Christie hoppe ut i fallskjerm over Tyskland, og han tilbrakte den siste krigsmåneden som krigsfange i Oflag X-C (Offizierlager 10-C) i Lübeck.
Christie var flyveress, og ble kreditert elleve nedskutte tyske fly, det siste to dager før han selv ble tatt til fange etter å ha hoppet ut av flyet på grunn av brann i motoren over Schleswig.[3]
Etter krigen
redigerEtter krigen arbeidet Christie en periode i SAS, men startet fra 1949 en ny karriere i Luftforsvaret. I 1956 ble Christie avgitt fra Flyvåpnet for å fungere som generalsekretær i Norsk Aero Klubb. Han satt i stillingen helt til Riksrevisjonen i 1959 kom frem til at Flyvåpnet ikke hadde hjemmel til en slik beordring, og han ble beordret tilbake. Han var i perioden 1968–71 sjef for Luftkommando Nord-Norge, i perioden 1971–76 kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge.
Han forlot Luftforsvaret som generalmajor i 1977. Han begynte da i Helly-Hansen A/S, før han fra 1978 ledet utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors.
Christie døde den 29. desember 2004 i Oslo, i en alder av 87 år.
Utmerkelser
rediger
For sin innsats under krigen ble Christie tildelt Krigskorset med sverd,[4] St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Deltagermedaljen med rosett. Han ble også dekorert med de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order, Distinguished Flying Cross, 1939–1945 Star og Atlantic Star med rosett.[5] Christie var også ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen[5] og ble i 1969 tildelt Norsk Aero Klubbs hederstegn[6] i sølv.
Merknader
rediger- ^ Ikke approbert til uniform den gangen Christie fortsatt tjenestegjorde.
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Werner Hosewinckel Christie, Norsk biografisk leksikon ID Werner_Christie_-_3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spitfire Saga. 132 Wing/Invasjonen–Bind V. Guhnfeldt, Cato 2014, s. 80. ISBN 978-82-998071-4-2
- ^ Gjems-Onstad, Erik: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 144–145. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ a b Steenstrup, Bjørn (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 108. Elektronisk utgave ved Prosjekt Runeberg.
- ^ Tiden flyr: 100 år i luften. Norges Luftsportforbund 1909-2009. Akilles, Oslo. 2009. ISBN 978-82-7286-216-8