Wenche Selmer
Wenche Elisabeth Selmer (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.[4]
| Wenche Selmer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mai 1920[1] Paris | ||
| Død | 30. mai 1998[2] (78 år) Oslo | ||
| Ektefelle | Jens Selmer (1954–1995)[3], James Robert Collett (1941–1941)[3] |
||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts, Kunsthøgskolen i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Treprisen (1969) |
||
Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-95). Fra 1976-87 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.[5]
 | Å forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på. |  |
| – Wenche Selmer i Byggekunst, 1980 | ||
Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-69) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Det gikk mest i slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua.[6][7] Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.
PremierRediger
- Sundts premie 1962-63 sammen med Jens Selmer for deres egen enebolig
- Treprisen 1969 sammen med Jens Selmer
- formann i komiteen for Sundts premie fra 1977
- Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1993
ReferanserRediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 146451153
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wenche_Selmer, besøkt 17. oktober 2020
- ^ (no) Wenche Selmer i Store norske leksikon
- ^ Elisabeth Tostrup (2003). Omtankens arkitektur. Gaidaros.
- ^ Magnhild Folkvord (16.3.2002). «Slitesterk arkitekt». Klassekampen.
- ^ Ingerlise Heffermehl (26.6.1985). «Å bygge med arkitekt: Skreddersøm i lys og form». Aftenposten.