Webdesign er design av innhold for verdensveven (en. World Wide Web). Termen henviser vanligvis til den brukergrensesnittsutviklingen ved hjelp av bilder, CSS og XHTML eller HTML.

Historie

rediger

Et viktig element i webdesign er såkalte markeringsspråk, som lar en bestemme hvordan elementer på en nettside skal se ut. Den første utgaven av HTML var svært enkel, kun med mulighet for enkle typografiske virkemidler som overskrifter og avsnitt, samt mulighet for å lage hyperlenker. Etter hvert så man nødvendigheten av mer avansert funksjonalitet, og man fikk støtte for å legge til f.eks bilder, tabeller, skjemaer mm. Tabeller var opprinnelig tenkt brukt til visning av tabulære data, men ble raskt omfavnet av designere, som så en mulighet for å benytte tabeller til å lage, etter datidens standard, avansert layout. Bruk av tabeller for layout ble sett på som misbruk av tabeller[1], og nye standarder som CSS, som gir designeren mye større kontroll over layout på en nettside har gjort at tabeller kun i begrenset grad blir benyttet for layout i dag. Et større fokus på tilgjengeliggjøring for bl.a svaksynte har også vært en pådriver i denne overgangen.

Generelt

rediger

Selve begrepet webdesign har blitt omdefinert flere ganger, og fra å ha én webdesigner som tok seg av hele prosessen fra konseptutvikling/design, til ferdigstillelse av nettstedet i HTML, så har det etter hvert vokst frem en hel industri som spesialiserer seg innen utvikling for web. Selv på helt enkle nettsteder kan det være flere personer involvert i prosessen. Som minimum har man ofte en designer som skisserer hvordan nettstedet skal se ut. Disse skissene leveres videre til en utvikler som setter opp nettstedet ved hjelp av HTML/CSS, og eventuelt implementerer designet i et innholdsstyringssystem (CMS), som gjør det lett for ikke-tekniske brukere å gjøre oppdateringer av innholdet på nettstedet.

Kvalitet

rediger

Det er 6 viktige elementer som må være på plass for at brukeren skal få ut verdien av en nettside. Morville-modellen definerer disse elementene som: Findability (gjenfinnbart), accessibility (tilgjengelighet), desirability (attraktivt), usability (brukervennlig), credibility (troverdig) og usefullness (nyttig.) Peter Morville[2] er kjent for å være opphavsmann til fagområdet informasjonsarkitektur, og er en talsmann for den viktige rollen søke- og gjenfinningsmuligheter spiller for brukernes opplevelse av nettstedets kvalitet.

Utforming

rediger

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal utforme en nettside, men to populære metoder er lange eller korte nettsider. Lange nettsider tilsier at brukeren må scrolle for å finne informasjonen under den såkalte above the fold. Korte nettsider derimot har forøvrig informasjonen øverst på nettsiden og linker flere undersider for en mer detaljert beskrivelse av informasjonen.[3]

For å lage en nettside deltar to hovedyrker: en webdesigner og en webutvikler, som ofte samarbeider tett om nettsiden.[4][5][6] Webdesignere er ansvarlige for den visuelle delen, som inkluderer layout, fargevalg og typografi på websiden. Webdesignere vil også ha praktiske kunnskaper om merkespråk som HTML og CSS, selv om kunnskapsnivået vil variere mellom forskjellige webdesignere.[7][8] Spesielt i mindre organisasjoner kan én person trenge nødvendige kunnskaper for å designe og programmere hele websiden, mens i større organisasjoner kan en webdesigner bare være ansvarlig for den visuelle delen.

Andre jobber som kan være knyttet til opprettelsen av en nettsted inkluderer:

  • Grafiske designere for å lage visuelle nettstedelementer som logoer, oppsett og knapper[9]
  • En brukergrensesnitt (UX) designer inkluderer designaspekter rettet mot brukeren.[10] Sluttresultatene som UX-designere vil lage som en del av sitt arbeid, inkluderer wireframes, prototyper, brukerstrømsdiagrammer, spesifikasjoner og teknisk dokumentasjon, nettsteder og applikasjoner, layouter, presentasjoner, personas, brukerprofiler, videoer og, i mindre grad, rapporter.[11]
  • SEO-utviklere utfører forskning og anbefaler de riktige ordene for å inkludere på et bestemt nettsted og gjør nettstedet mer tilgjengelig og søkbart i mange søkemotorer.[12][13]
  • Internettmarkedsføringsspesialister hjelper til med å opprettholde tilstedeværelse på nettet med strategiske løsninger for å tiltrekke seere til nettstedet ved hjelp av markedsførings- og kampanjemetoder på Internett
  • Internett copywriters for å lage skriftlig innhold for siden, tiltrekker nettstedets målgruppe

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.w3.org/2002/03/csslayout-howto Tableless layout HOWTO
  2. ^ http://semanticstudios.com/about/ Om Peter Morville, Semantic Studios
  3. ^ «As the Page Scrolls». UX Articles by UIE (engelsk). 1. juli 1998. Besøkt 7. desember 2017. 
  4. ^ «Web Designer vs. Web Developer: What’s the Difference?». insightglobal.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  5. ^ «Web designer vs. Web developer: Comparing the two careers». www.waveapps.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  6. ^ «Web Designer vs Web Developer: Understanding the Difference». qodeinteractive.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  7. ^ «Web Design and Development: What’s the Difference?». mailchimp.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  8. ^ «Coding for Designers: How Much Should We Know?». www.toptal.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  9. ^ «What Does Graphic Web Design Mean? A Brief Note». www.sphinx-solution.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  10. ^ «What is UX / UI Design?». flatironschool.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  11. ^ «Web-Design-Agentur». dartera.ch. Besøkt 16. juli 2024. 
  12. ^ «How To Use Keywords In Your Content For SEO». www.bkacontent.com. Besøkt 16. juli 2024. 
  13. ^ «How to Do Keyword Research — SEO Cheat Sheet». www.link-assistant.com. Besøkt 16. juli 2024. 

Eksterne lenker

rediger
  • Kast deg ut i tilgjengelighet – En gratis bok om hvordan man kan gjøre webloggen eller nettstedet sitt mer tilgjengelig for ekte mennesker med ekte tilgjengelighets-problemer, på 30 dager.