Informasjonsarkitektur
Informasjonsarkitektur (IA) er en fagdisiplin innenfor informasjonsdesign som studerer metoder for å finne og forstå en informasjonsressurs. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, organisering og kategorisering av nettsteder, intranett, nettsamfunn og programvare for å bidra til brukervennlighet og finnbarhet. Det innebærer vanligvis å utarbeide en modell eller et konsept for informasjon som benyttes for å få frem detaljer i sammensatte informasjonssystemer. Informasjonsarkitektur benyttes innen utvikling av et nettsted, en applikasjon eller andre informasjonstjenester.
En utøver av fagdisiplinen kalles en informasjonsarkitekt.
Definisjoner rediger
Begrepet informasjonsarkitektur har nå ulik mening avhenging av hvor det anvendes.
- Strukturert utforming av delte informasjonsressurser.[1]
- En kombinasjon av organisering og merking av informasjon, støttet av søke- og navigasjonsystemer som tilsammen utgjør en helhet.[1]
- Kunsten og vitenskapen om utforming av informasjonsprodukter i den hensikt å gjøre den mulig å finne, forstå og bruke informasjonen.[1]
- En stadig økende fagdisiplin og et utøverfellesskap som har til hensikt å bringe arkitektur og designprinsipper inn i det digitale informasjonslandskapet.[1]
Diskusjon rediger
Helt siden Richard Saul Wurman introduserte begrepet informasjonsarkitekt i 1976, har begrepet informasjonsarkitektur vært gjenstand for tolkning. Noe av grunnen kan nok være at begrepet brukes innenfor ulike fagomåder, og da med noe ulik betydning[2]. For eksempel, innenfor systemutvikling blir informasjonsarkitektur knyttet opp mot virksomhetsarkitektur. Innenfor området webutvikling har omfanget av informasjonsarkitekturen blitt diskutert, ofte referert til som "big IA vs little IA diskusjonen". «Little IA» omfatter da gjerne bare informasjonsstrukturer, inkludert taksonomier, metadata, kontrollerte vokabularer, som gjør det mulig å finne informasjon i nettressurser. «Big IA» tar i tillegg hensyn til brukeropplevelsen og ivaretar dermed brukskvalitetperspektivet av informasjonsdesign.
Pionerer innenfor området rediger
Aktiviteter og formål rediger
Sentrale aktiviteter innen fagdisiplinen er å gruppere og navngi informasjonselementer og emner, beskrive forskjellige egenskaper ved informasjonselementene og hva som er forholdet mellom dem.
Formålet med aktivitetene er å tilpasse informasjonen til ulike brukere, systemer eller teknologier.
Overfor brukere kan hensikten være å gjøre informasjonen oversiktlig og forståelig samt å effektivisere navigasjon og gjenfinning. Informasjonsarkitektens rolle regnes som sentral for å oppnå god brukeropplevelse i informasjonstjenester.
For systemer og teknologier kan formålet være å gjøre informasjonen håndterbar for eksempelvis en søkemotor, publiseringsverktøy og databaser.
Området tilgjengelighet beskjeftiger seg med tilpasning av informasjon både i forhold til brukere og agenter som søkemotorer og tekniske hjelpemidler.
Leveranser rediger
Det typiske utkommet av aktivitetene er en informasjonsstruktur samt retningslinjer for implementering, forvaltning og eierskap.
I de tilfellene der informasjonsstrukturen inngår som en del av et brukergrensesnitt, for eksempel i form av menystrukturen på et nettsted, kan fagdisiplinen overlappe med interaksjonsdesign ved også å beskrive hvordan informasjonsstrukturen er visualisert og hvordan brukeren interagerer med den.
Metodikk rediger
Den skandinaviske tradisjonen innen design med vektlegging av brukskvalitet har hatt stor innvirkning også på norske informasjonsarkitekter.
De fleste utøvere innen fagdisiplinen anvender en form for brukersentrert utvikling i utformingen av informasjonsstrukturer. Metodikken innebærer som regel en iterativ utviklingsprosess der løsningen blir justert underveis på bakgrunn av sluttbrukernes tilbakemeldinger. En vanlig form for en slik brukerinvolvering kalles brukertesting.
Forskjellen på informasjonsarkitektur og annen klassifikasjon rediger
Informasjonsarkitektur skiller seg fra andre typer klassifikasjon, for eksempel taksonomi innen biologi, ved at sluttbrukernes behov eller de forretningsmessige målene med løsningen også blir tatt hensyn til når informasjonen skal klassifiseres.
Forskjellen er glidende heller enn absolutt, og av og til kan arbeid innen informasjonsarkitektur ha mer karakter av klassifikasjon, spesielt innen spesifisering av metadata og strukturer brukt for bibliotektjenester eller arkiv som i dokumentbehandlingssystemer.
Informasjonsarkitektur internasjonalt rediger
De fleste internasjonale foraene og miljøene som er etablert innen fagdisiplinen har hatt Internett-tjenester som viktigste fokusområde. Fremst av disse er Information Architecture Institute med 1200 medlemmer innen 60 land (2006). En viktig årlig begivenhet er konferansen «IA Summit» arrangert av American Society for Information Science and Technology.
Informasjonsarkitektur i Norge rediger
Utdanning rediger
Utdanning innen for informasjonsarkitektur finnes blant annet på NTNU Gjøvik, hvor det innenfor masterprogrammet tilbys et eget fag, brukerorientert informasjonsarkitektur.[3][4] Kompetanse på informasjonsarkitektur finnes innen flere utdanningsinstitusjoner, deriblant bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo, interaksjonsdesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, industriell design og datateknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og informasjonsfag ved flere institusjoner som Høgskulen i Volda og Universitetet i Bergen.[trenger referanse]
Konsulentselskaper rediger
Kompetansen innen informasjonsarkitektur er i Norge i stor grad knyttet til konsulentselskaper innen IT-sektoren.
Forskningsmiljøer rediger
De viktigste forskningsmiljøene relatert til fagdisiplinen omfatter Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) og Institutt for energiteknikk (IFE). Forskingen er oftest knyttet til relaterte områder som MMI, brukersentrert utvikling og brukskvalitet.
Ansatte i organisasjoner rediger
Enkelte større organisasjoner har opprettet egne stillinger for fagdisiplinen, mange ansatte vil også oppfatte seg selv som utøvende informasjonsarkitekter uten at begrepet inngår i den offisielle stillingsbeskrivelsen.
Andre miljøer og arrangementer rediger
Informasjonsarkitektur er beskrevet som satsingsområde for Den Norske Dataforenings faggruppe BITS – Brukervennlige IT-Systemer og er også delvis knyttet til faggruppene Emnekart, Semantisk web og Elektronisk dokumentbehandling – EDOK.
Fagdisiplinen er et hyppig omtalt tema på konferansen Yggdrasil arrangert av Den Norske Dataforening, samt arrangementer i regi av ovennevnte faggrupper.
Referanser rediger
- ^ a b c d Rosenfeld, Morville, Arango. «Information Architecture». shop.oreilly.com. s. 24. Besøkt 25. november 2015.
- ^ Ding, Wei (2010). Information Architecture - The Design and Integration of Information Spaces. North Carolina, US: Morgan&Claypool. ISBN 9781598299595.
- ^ «Interaction Design (MIXD) - Interaction Design (MIXD) - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 23. november 2019.
- ^ HIG: Brukerorientert informasjonsarkitektur
Eksterne lenker rediger
- The Information Architecture Institute Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine. – En frivillig organisasjon viet til å fremme informasjonsarkitektur. Stiftet i 2002, instituttet har 1400 medlemmer i 80 land (2007).
- BITS – Brukervennlige IT-systemer– Den faggruppen i Den Norske Dataforening med sterkest tilknytning til fagdisiplinen.
- Boxes and Arrows- En industripublikasjon med mange artikler om informasjonsarkitektur.
- Interaction-Design.org– En ordbok som dekker mye brukte begreper innen informasjonsarkitektur, interaksjonsdesign og beslektete fagdisipliner.
- IA Wiki[død lenke] – En wiki dedikert til fagdisiplinen informasjonsarkitektur.