Wang Renmei

kinesisk sanger og skuespiller

Wang Renmei (kinesisk: 王人美; pinyin: Wáng Rénměi; Wade–Giles: Wang Jen-mei; født 24. desember 1914 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 2. april 1987 i Beijing) var en berømt kinesisk skuespillerinne og sangerinne som fikk tilnavnet «Shanghais villkatt». Hun var for det meste aktiv på 1930-tallet, og hennes mest kjente film var Fiskernes sang (1934) regissert av Cai Chusheng. Dette var den første kinesiske film som vant en internasjonal pris. I 2005 ble hun kåret til en av de 100 beste skuespillere i den kinesiske filmens første hundre år. Wang var gift med Jin Yan, den koreanskfødte «keiseren av kinesisk film», og senere til kunstneren Ye Qianyu.

Wang Renmei
Født24. des. 1914Rediger på Wikidata
Changsha (Changsha)
Død12. apr. 1987[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Beijing
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (6th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 5th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference) Rediger på Wikidata
EktefelleJin Yan (19341944)
Ye Qianyu (19551987)
PartiKinas kommunistparti
NasjonalitetKina

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Wang Renmei ble født og vokste opp i Changsha, hovedstaden i provinsen Hunan, der hennes far Wang Zhengquan (王正权)[3] var matematikklærer ved Changsha No. 1 normalskole. Hennes fødenavn var Wang Shuxi (王庶熙), og hun var den yngste av syv barn.[4]

En av hennes fars studenter var Mao Zedong, også han fra Hunan.[4] Som ung mann bodde Mao i Wangs hus og så barnet Renmei så å si daglig. Senere var Mao leder på den skole Wang Renmei gikk på.[5]

Da Wang Renmei var syn år døde hennes mor av et slag. I 1926 begynte Wang som elev på Changsha No. 1 normalskole. Men året etter døde faren etter et vepsestikk som utviklet seg til en dødelig infeksjon. Uten finansiell støtte fra faren forlot da Wang-barna hjembyen for å søke livsunderhold annetsteds.[4] Først dro de til Wuhan, men etter Wang Jingweis regjering falt i 1927 flyktet de østover til Wuxi nær Shanghai.[6]

Bright Moon Song and Dance Troupe rediger

 
The Bright Moon Troupe, med Wang Renmei foran

Tidlig i 1928 tok Wang Renmeis nest eldste storebror Wang Renlu henne og den tredje eldste broren med seg tilShanghai. Renlus tidligere kollega Li Jinhui, også fra Hunan, og den som senere er blitt anerkjent som «den kinesiske populærmusikkens far»,[4] hadde grunnlagt Meimei-skolen i Shanghai.[6] Meimei var en spesialskole for sang og dans. Den utviklet seg til den berømte China Song and Dance Troupe, senere kalt Bright Moon Song and Dance Troupe. Renmei og Renyi begynte begge to på skolen, der Renmei konsentrerte seg om sang og dans, mens broren studerte mandolin.[6][4]

Wang Renmei viste seg å ha stort sangtalent og ble en av troppens «fire divaer», sammen med Li Lili, Xue Lingxian (薛玲仙) og Hu Jia (胡笳).[7][8] Fra mai 1928 turnerte truppen en rekke sørøstasiatiske byer: Bangkok, Singapore, Kuala Lumpur, Malacca og Jakarta. De opptrådte også i Beijing, Tianjin og i Mandsjuria.[4]

Filmstjerne rediger

 
Wang Renmei på et poster for Nankingteateret i Shanghai

I 1931, med lydfilmens komme, ble Bright Moon Song and Dance Troupe overtatt av Lianhua Film Company, som hadde bruk for truppens sangere for denne nye era i filmen.[7] I 1932 opptrådte hun i filmen Villrosen, som var skrevet av direktøren Sun Yu spesielt for den da 17-år gamle Wang Renmei.[9][4] Mot henne spilte den berømte filmstjernen Jin Yan. Hennes debut ble vel mottatt av filmanmeldere og publikum, og hun ble hyllet som den nyeste stjerne i Asias Hollywood.[10]

I 1934 spilte Wang i sin mest kjente film Fiskernes sang, redigert av Cai Chusheng. Hun sang også filmens bærende sang ved samme navn. Filmen var en stor suksess: Den ble vist i 84 dager - en rekord - på kino i Shanghai for nesten én million besøkende.[11] I 1935 ble filmen den aller første kinesiske film som vant en internasjonal filmpris, på Moskvas internasjonale filmfestival.[4] Wang Renmei fikk tilnavnet «villkatten» for sin ekspansive tolkning av rollen som piken som i filmen het «Lille katt».[11]

Wang Renmei var sammen med Li Lili og Xu Lai, tidligere kolleger av henne i Bright Moon Troupe, de første filmstjerner som skapte prototypen av den energiske, sunnhetsstruttende og sexy «landsbyjente» som ble en av de mest populære skikkelser i kinesisk film, senere imitert av filmen i Hongkong.[12]

 
Wang Renmei med hennes første ektemann, Jin Yan

Ekteskap med Jin Yan rediger

Wang Renmeis karriere begynte å gå tråere etter Fiskernes sang.[13] Den 1. januar 1934, under innspillingen av filmen, bekjentgjorde Wang plutselig sitt ekteskap med Jin Tan (som hun spilte mot i Villrosen).[11] Til tross for at Fiskernes sang ble en slik stor suksess fornyet ikke Lianhua hennes kontrakt, idet selskapets eier mente at en gift filmskuespillerinne ville miste sin tiltrekningskraft overfor mannlige kinobesøkende.[13] Hun gikk da til filmselskapet Diantong i 1935[14] og var med i flere filmer, blant annet i den patriotiske Sønner og døtre i stormfulle tider,[4] men hadde ikke samme suksess som ektemannen.[13]

Etter at Japan invaderte Kina og okkuperte Shanghai i 1937, flyktet Wang Renmei og Jin Yan til Hongkong,[13] og derfra til det fjerne Kunming da også Hongkong falt i japanernes hender. Som andre krigsflyktninger strevde de hardt. Ettersom hun kunne engelsk fant hun arbeide som skrivemaskinist ved den amerikanske flybasen i Kunming.[15] I krigens siste år var Wang Renmei og Jin Yan ofte fra hverandre flere måneder av gangen, og paret skiltes i 1945. De forble imidlertid venner livet ut.[15]

Etter annen verdenskrig og grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina rediger

Etter den japanske kapitulasjon i 1945 vendte Wang tilbake til Shanghai. Men på grunn av regjeringens strenge sensur og andre upopulære trekk ved Chiang Kai-sheks Kuomintang-regjering dro hun atter til Hongkong.[16][4]

Da Mao Zedongs kommunister seiret i den kinesiske borgerkrig og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949, vendte Wang Renmei med iver tilbake til Shanghai. Den kommunistiske regjerings politikk var til å begynne med populær blant mange av filmindustriens veteraner, som forble i, eller reiste tilbake til, Shanghai.[17] Men gleden vedvarte ikke, og landet ble rammet av forskjellige bølger av kaos utløst av de menge maoistiske politiske kampanjer.[18] Under en tidlig slik kampanje brast det slik at Wang Renmei kom i konflikt med sin venninne Zhou Xuan, en berømt sangerinne som også hadde vært med i Bright Moon Song and Dance Troupe. Zhou og Wang fikk begge nervesammenbrudd, og Zhou døde i et sinnssykehus i 1957.[4]

Ekteskap med Ye Qianyu rediger

 
Wang Renmei og hennes annen mann Ye Qianyu

I 1953 ble Wang introdusert til Ye Qianyu, en berømt maler og manhuakunstner som hadde tegnet en karikatur av henne i 1930-årene. De giftet seg i 1955.[19] Ekteskapet varstormfullt, men de forble et par til Wangs død i 1987. I sin selvbiografi skriver Wang at Ye var en god kunstner, men ingen god ektemann; han intreresserte seg utelukkende for kunsten.[4]

Under kulturrevolusjonen ble Ye Qianyu beskyldt for å være agent for Kuomintang og satt i fengsel i syv år. Etter løslatelsen i 1975 arbeidet han som vaktmester og holdt på å dø av et hjerteslag.[20] Wang Renmei ble sendt ut på landsbygden i 1973, ble forskånet regelrett forfølgelse takket være familiens relasjon til formann Mao.[21]

Senere år, død rediger

Etter kulturrevolusjonen ble Wang til slutt gitt medlemskap i det kinesiske kommunistiske parti i 1979, 23 år etter at hun søkte om det første gang. Hun forsøkte seg på en ny karriere som filmregissør, men fikk snart hjerneslag. Han var halvt paralysert resten av livet[22] og døde 12. april 1987 i Beijing, 72 år gammel.[14]

Ettermæle rediger

Wang Renmei opptrådte i 25 filmer, men hun beklaget seg over at hun var blitt berømt for tidlig.[13] Mot slutten av livet skrev hun en selvbiografi, med hjelp fra Xie Bo, med navnet Min berømmelse og ulykke (我的成名与不幸).[14]

I 2005 ble hun utvalgt av det kinesiske akademi for film og opptreden som en av de 100 beste skuespillere i løpet av de første hundre år av den kinesiske film.[23]

I 2013 ble biografien Wang Renmei: The Wildcat of Shanghai, skrevet av Richard J. Meyer fra Seattle University, utgitt av Hong Kong University Press.[24]

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, oppført som Renmei Wang, BNF-ID 16751416z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1328424, besøkt 20. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ye Qianyu (2006). «磕磕碰碰第五课». 叶浅予自传: 细叙沧桑记流年 [Autobiography of Ye Qianyu] (kinesisk). China Social Science Publishing House. ISBN 9787500453109. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 27. februar 2014. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l «Arkivert kopi» (kinesisk). Sohu. 5. januar 2005. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. november 2013. Besøkt 18. mai 2016. 
  5. ^ Meyer 2013, preface.
  6. ^ a b c Meyer 2013, s. 11.
  7. ^ a b Zhang 1999, s. 146.
  8. ^ Elaine Duan (15. august 2011). «Top 10 legendary Chinese women in the 1930s». china.org.cn. Besøkt 26. februar 2014. 
  9. ^ Zhang 1999, s. 152.
  10. ^ Meyer 2013, s. 97.
  11. ^ a b c (kinesisk). Xinhua. 16. mars 2005 https://web.archive.org/web/20131101222520/http://www.he.xinhuanet.com/renwu/2005-03/16/content_3885844.htm |arkiv_url= mangler tittel (hjelp). Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 28. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 18. mai 2016. 
  12. ^ Ho, Sam (1. januar 2004). Hong Kong Cinema: A Cross-cultural View. Scarecrow Press. s. 267. ISBN 978-0-8108-4986-0. 
  13. ^ a b c d e Meyer 2013, s. 98.
  14. ^ a b c (kinesisk). Changsha City Government. 19. september 2010 https://web.archive.org/web/20131101105757/http://szb.changsha.gov.cn/mrfc/201009/t20100919_252963.html |arkiv_url= mangler tittel (hjelp). Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 28. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 18. mai 2016. 
  15. ^ a b Meyer 2013, s. 58.
  16. ^ Meyer 2013, s. 61.
  17. ^ Meyer 2013, s. 66.
  18. ^ Meyer 2013, s. 81.
  19. ^ Meyer 2013, s. 73.
  20. ^ Meyer 2013, s. 89.
  21. ^ Meyer 2013, s. 90.
  22. ^ Meyer 2013, s. 91.
  23. ^ Sina (kinesisk). 13. november 2005 http://ent.sina.com.cn/x/2005-11-13/0909895201.html |url= mangler tittel (hjelp). Besøkt 28. oktober 2013. 
  24. ^ «Wang Renmei: The Wildcat of Shanghai». Hong Kong University Press. Besøkt 28. oktober 2013. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger