Wuxi, da skrevet 巫溪, er også et fylke i byprovinsen Chongqing.

Wuxi (kinesisk: 无锡, pinyin: Wúxī; eldre stavemåter: Wu-shi, Wushi eller Wuish; betyr «uten tinn»; shanghaidialekt: [ɦu.ɕiɪʔ]) er en by på prefekturnivå i provinsen Jiangsu ved Kinas kyst mot Gulehavet. Befolkningen anslås (2004) til 1 010 000, men hele prefekturet har 4,32 millioner innbyggere. Den ligger ved den store innsjøen Taihu mellom Shanghai og Nanjing.

På grunn av sin kraftige økonomiske vekst kalles byen ofte Lille Shanghai. Wuxi er en av de økonomiske og industrielle sentra i provinsen Jiangsu, og har en gunstig beliggenhet ved Keiserkanalen og ved hovedtrafikkårene (motorvei, jernbane) mellom Shanghai og Nanjing.

Wuxi

Prefekturet er delt i to halvdeler av Taihu, og grenser til Changzhou i vest og Suzhou i øst. Den nordlige halvdelen av prefekturet skuer nordover over Yangtsefloden til prefekturet Taizhou, mens den sørlige halvparten har sørgrensen sin mot provinsen Zhejiang.

Etymologi rediger

Under Zhoudynastiet og Qindynastiet var den også sentrum for gruvedrift etter tinn, hvorved formodentlig det gamle bynavnet Youxi (forenklet kinesisk: 有锡, tradisjonell kinesisk: 有錫 = har tinn) kan forklares. Men så tok tinnet slutt, og navnet ble endret til Wuxi (= ikke tinn).

Dette er den vanlige forklaringen på bynavnet. Det finnes imidlertid også alternative teorier. Noen mener at navnet kan komme fra Wuxu (吳墟), som betyr ruinene av staten Wu. Andre viser til et ord på baiyue som kan bety «god fugl».[1][2][3][4][5][6]

Historie rediger

 
Kart med rød pil mot Wuxi, viser byens beliggenhet i forhold til Shanghai, Yangtsefloden og Taisjøen.

Byen Wuxi har eksistert siden ca. år 1000 f.Kr. Grunnleggelsen fant sted henimot slutten av Shangdynastiet. Taibo, eldste sønn av keiser Zhouwu, grunnla byen som ble et kulturelt sentrum i staten Wu.

Staten Wu ble et av de sterkeste kongedømmene i Vår- og høstannalenes tid. Sunzi kom til Wu og hjalp kongen med militære anliggender. Wu ble betraktet som et av de syv sterkeste rikene i denne perioden. Men Wu ble senere nedkjempet av staten Yue, i dagens Zhejiang og Fujian, som i sin tur ble erobret av staten Chu i De stridende staters tid.

Området Wus kulturelle og økonomiske senter forskjøv seg til Suzhou under herredømmet til den første av Qindynastiets keisere, Qin Shi Huang, som forente Kina. Wuxi ble da underordnet Suzhou administrativt. Under Handynastiet ble Wuxi etablert som et eget fylke av keiser Han Wudi. Det var tidlig i Han-tiden at det ble oppdaget tinn i området, noe som førte til konflikter. Men det tok ikke lenge før tinnet var utvunnet.

Administrative enheter rediger

 
Buddhafigur i Lingshan ved Wuxi
 
Kanal i Zhouzhuang i Jiangjin

Wuxi består av seks bydistrikter og to byfylker:

  • Bydistriktet Liangxi (梁溪区), 70 km², 985 000 innbyggere;
  • Bydistriktet Binhu (滨湖区), 628 km², 915 000 innbyggere;
  • Bydistriktet Xinwu (新吴区), 628 km², 915 000 innbyggere;
  • Bydistriktet Huishan (惠山区), 325 km², 893 000 innbyggere;
  • Bydistriktet Xishan (锡山区), 399 km², 882 000 innbyggere;
  • Byfylket Jiangyin (江阴市), 987 km², 1,78 mill. innbyggere;
  • Byfylket Yixing (宜兴市), 2 177 km², 1,28 mill. innbyggere.

Kulturminner rediger

 
Wuxi sentrum

Qing-diplomaten Xue Fuchengs gamle hjem i Wuxi[7] ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Leirfigurene A Fu er kjent fra denne byen.

Samferdsel rediger

Fly rediger

Sunan Shuofang internasjonale lufthavn ble åpnet i 2004 og ligger 14 kilometer fra Wuxi sentrum. Den har både innenlands og utenlands trafikk.

Vannbåren transport rediger

Byen ligger både ved Keiserkanalen og nær Kinas viktigste naturlige vannvei Yangtze.

Jernbane rediger

Wuxi er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou.

Beijing-Shanghai høyhastighetstog har også stoppested her.

Vei rediger

Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.

Referanser rediger