Jin Yan (kinesisk: 金焰, opprinnelig Kim Duk Rin (김덕린), født 7. april 1910 i Seoul i Korea, død 7. desember 1983 i Guangzhou), også kalt Raymond King, var en koreanskfødt skuespiller som gjorde stor karriere i stumfilmens tid i Shanghai i Kina. Hans skuespillertalenter og utseende gav ham stor popularitet i Kina i 1930-årene. Han fikk tilnavn som «Keiseren av kinoen» og «Shanghais Rudolph Valentino».

Jin Yan
Født7. apr. 1910Rediger på Wikidata
Seoul
Død27. des. 1983[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Shanghai
BeskjeftigelseFilmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleWang Renmei (19341944)
Qin Yi (19471983)
FarPil-soon Kim
NasjonalitetKina
Kina

Etter Japans kolonisering av Korea emigrerte hans familie i 1912 til Nordkina. De ble kinesiske statsborgere.

Fra 1927 var Jin tilknyttet filmselskapet Mingxing i Shanghai. Et gjennombrudd i hans karriere var hovedrollen som sverdkjemper i Fengliu jianke (1929) av regissøren Sun Yu. Han hadde et bredt rollespekter, men var særlig innovativ som ung maskulin helt med sosial bakgrunn. I 1930-årene samspilte han ofte med skuespillerinnen Ruan Lingyu. Han spilte da i mange filmer redigert av Bu Wancang, som for eksempel som stor filmstjerne som frivillig melder seg til krigstjeneste i Sange modeng nü xing (Tre moderne kvinner) (1933). Særlig fremheves gjerne hans rolletolkning som matros i Wu Yonggangs Lang tao sha (1936). Denne rollefiguren i denne visuelt eksperimentelle film har drept sin hustrus elsker og må til slutt dele livet på en øde og isolert øy sammen med kriminalkommissaren som hadde vært på sporet av ham.

Jin arbeidet regelmessig som filmskuespiller frem til 1940, men hadde så et avbrudd fram til 1947 fa han opptrådte i Ying chun qu. Hans to siste roller hadde han i filmene Muqin (1956) og Baofengzhong de xiongying (1957).

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Yan Jin, BNF-ID 16750695d[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger