Wang Ming

Wang Ming
CCP-WangMing.jpg
Født3. mai 1904Rediger på Wikidata
JinzhaiRediger på Wikidata
Død27. mars 1974[1]Rediger på Wikidata (69 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata
Utdannet ved Sun Yat-sen-universitetet i MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Kinas kommunistpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kina, Kina, Republikken KinaRediger på Wikidata
Utmerkelser Fukuokas pris for asiatisk kultur (2017)Rediger på Wikidata

Wang Ming (kinesisk: 王明, pinyin: Wáng Míng, opprinnelig Chen Shaoyu 陈绍禹, født 23. mai 1904 i Jinzhai i Anhui i Kina, død 27. mars 1974 i Moskva i Sovjetunionen), var en ledende kommunistpolitiker i Kina. Han var det kinesiske kommunistpartiets fungerende generalsekretær 1931-1932 og dessuten leder for gruppen av de 28 bolsjeviker.

Wang var i 1930-årene en av kommunistpartiets viktigste motstandere av Mao Zedong, fordi Mao hadde avveket fra direktivene fra Komintern og ortodoks marxisme-leninisme. Konkurransen mellom Wang og Mao reflektertere maktkampen mellom Sovjetunionen og Komintern på den ene side, og det kinesiske kommunistparti på den annen, om hvilken retning den kinesiske revolusjon skulle ta.

Wang studerte ved Sun Yatsen-universitetet i Moskva og ledet fra 1931 det kinesiske kommunistpartis delegasjon ved Komintern, der han ble valgt til eksekutivkommissar, presidiumsmedlem og stedfortredende direktør. I 1937 fikk Wang gjennomdrevet, mot Maos vilje (som betraktet Chiang Kai-shek som kommunistenes hovedfiende), den annen enhetsfront med Kuomintang i kampen mot den japanske okkupasjon av Mandsjuria. I 1941 nektet han å foreta noen selvkritikk mot dette, og avlegge Mao lojalitetserklæring. I stedet fortsatte han å kritisere Maos politikk overfor Chiang Kai-shek og Japan.

Kort etter ble han alvorlig svekket av sykdom. I en senere bok hevdet Wang at Mao hadde forsøkt å forgifte ham.

I 1956 dro Wang for medisinsk behandling i Sovjetunion, og vendte aldri tilbake til Kina. Han døde i 1974.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121727908

LitteraturRediger

  • Wang Ming: Maos Betrayal, Moskva 1979 (engelsk versjon)


Forgjenger:
 Li Lisan 
Fungerende generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti
Etterfølger:
 Bo Gu