Li Lisan
Li Lisan (kinesisk: 李立三; pinyin: Lǐ Lìsān, egentlig Li Rongzhi, født 18. november 1899 i Liling i provinsen Hunan i Kina, død 22. juni 1967 i Beijing) var en sentral skikkelse i Kinas kommunistparti.
| Li Lisan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1899[1][2][3] Liling | ||
| Død | 22. juni 1967[1][2][3] (67 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle | Elizaveta Pavlovna Kiškina (1936–)[4] | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Li Lisan ble født under navnet Li Rongzhi. Han kom fra en embedsmannsfamilie. Hans far var lærer, og lærte Li kinesiske tradisjonelle dikt og klassikere. I 1915 kom han til Changsha for å gå på høyskole. Der så han et avertissement i en avis skrevet av en student fra Changsha lærerskole, som brukte pennenavnet 28 strøk. Li møtte, og ble venn med, den unge mannen, som var Mao Zedong.
Senere gikk Li inn i en lokal hunanesisk krigsherres hær. En divisjonskommandant i hæren, Cheng Qian, var både Lis fars sambygding og tidligere skoleelev, og han finansierte videre skolegang i Beijing.
Kommunist rediger
Han ble kommunist mens han var arbeidende student i Frankrike i 1920-1921. Hans aktivisme førte til at han ble utvist fra landet i 1921.
Tilbake i Shanghai ble han kjent med Chen Duxiu, som satte ham i gang med partibygging. Mao Zedong, som da hadde ansvar for å organisere arbeiderbevegelsen i Hunan og Jiangxi, gav Li i oppdrag å organisere kullgruvearbeiderne i Anyuan, som lå på grensen til Hunan, nokså nær Lis fødested Liling. Li spilte en nøkkelrolle i ledelsen av to fremgangsrike gruvearbiderstreiker sammen med blant annet Liu Shaoqi, som snart ble hans nestkommanderende.[5]
Han var med på å planlegge og gjennomføre Nanchangopprøret, og ble hyllet for sitt store mot etterpå.
Etter at Chiang Kai-shek hadde innledet en utrenskning av kommunistene i sluttfasen av Nordekspedisjonen, fikk Li Lisan i oppdrag å organisere det mislykkede Nanchangopprøret mot Kuomintang i august 1927. Han ble hyllet for sitt store mot, slik at til tross for nederlaget steg han raskt i partihierarkiet.
Partiledelsen rediger
Partiets generalsekretær Xiang Zhongfa gav Li stadig viktigere oppgaver, og satte ham inn i Politbyråets stående komite etter at han hadde sparket ut Cai Hesen. Han klatret så helt til topps i partiet. Han ble partiets generalsekretær i 1928.
Han gjorde seg kjent som talsmann for den såkalte Li Lisan-linjen, ifølge hvilken arbeiderklassen i byene skulle ledes til opprør mot Kuomintang med støtte fra Den røde armé. På grunn av Chiang Kai-sheks hvite terror var imidlertid kommunistpartiet svekket i byene, og Lis nye linje førte til tilbakeslag for partiet. I 1930 avsatte Komintern ham, han ble på det nærmeste utstøtt.
Eksil rediger
Han ble så tvunget til å leve i eksil i Sovjetunionen i 15 år. Under tiden i Sovjet giftet Li seg med Jelizaveta Pavlovna Kisjkina (født 1914).
1946: Tilbake i Kina rediger
I 1946 vendte han tilbake til Kina og fikk tilbake sin plass i sentralkomitéen for Kinas kommunistiske parti. Under borgerkrigen arbeidet han under Lin Biao i Frigjøringshærens operasjoner i Mandsjuria.
Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 tjenestegjorde han som viseordførende i Den allkinesiske fagforeningsføderasjon (1948-53) og som arbeidsmarkedsminister i folkeregjeringen (1949-54).
Kulturrevolusjonen rediger
Etter denne periode som rehabilitert og betrodd politiker ble han atter brennemerket under kulturrevolusjonen. Det var Lis lange opphold i Sovjetunionen og hans russiskfødte hustru, som akkurat var blitt naturalisert som kinesisk borger under navnet Li Sha (李莎), som ble foranledningen til at rødegardister anklaget ham for mangelfull patriotisme og for å gå inn for om sovjetisk revisjonisme. Han ble torturert av rødegardistene. I 1967 tok han ifølge uklare opplysninger spredt av rødegardistene livet av seg ved å ta en overdose av sovetabletter[6] som han angivelig hadde klart å få fatt i under fangenskapet.
Hans hustru og deres to døtre overlevde kulturrevolusjonen og Jelizaveta begynte etterhvert å undervise i russisk ved Beijings fremmedspråksuniversitet. Enken har bestridt at Li kan ha begått noe selvmord[7].
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Li-Lisan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Lisan Li, BNF-ID 13538961p[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q100n6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lorientlejour.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elizabeth J. Perry, "Anyuan: Mining China’s Revolutionary Tradition," The Asia-Pacific Journal 11.1 (January 14, 2013).
- ^ Perry (2012), s.
- ^ La France honore la «grand mère russe de la Chine» Le Figaro, 30. juli 2013
Litteratur rediger
- Patrick Lescot: Before Mao - The Untold Story of Li Lisan and the Creation of Communist China; ISBN 0-06-008464-2.
- Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P.
- Anyuan: mining China's revolutionary tradition (eng). Berkeley, Calif.: University of California Press. 2012. ISBN 0-520-27190-4.