Vuk Stefanović Karadžić

Vuk Stefanović Karadžić (serbisk: Вук Стефановић Караџић) (født 26. oktoberjul./ 6. november 1787greg., død 7. februar 1864) var en serbisk lingvist som reformerte det serbiske språket og alfabetet. Han er kjent for å ha standardisert det serbiske kyrilliske alfabetet ved å benytte strenge fonetiske prinsipper på modell fra det tyske språket.

Vuk Stefanović Karadžić
VukKaradzic.jpg
Født26. okt. 1787[1][2]Rediger på Wikidata
Tršić, Det osmanske rike[3][4][1]Rediger på Wikidata
Død26. jan. 1864[5][1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Wien[3][6][1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Lingvist[3][3], historiker[3][3][7], oversetter, skribent[3][8], bibeloversetter, diplomat, eventyrsamler, antropolog, filolog[7], etnograf[3][3][7], folklorist[7]Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Beograd Rediger på Wikidata
Utdannet ved Gymnasium of KarlovciRediger på Wikidata
Ektefelle Ana Karadžić (1818–)[9]Rediger på Wikidata
Barn Mina Karadžić, Dimitrije KaradžićRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det osmanske rike, fyrstedømmet SerbiaRediger på Wikidata
Gravlagt St. Michael's CathedralRediger på Wikidata
Medlem av Society of Serbian Letters (18421864), Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Towarzystwo Naukowe KrakowskieRediger på Wikidata

En av hans læresetninger var «Piši kao što govoriš i čitaj kako je napisano» (Skriv som du snakker, og les det som det står skrevet), en læresetning som han hadde lånt av den tyske grammatikeren og filologen Johann Christoph Adelung. Dette moderniserte det serbiske språket, distanserte det fra det serbiske og russiske kirkeslaviske språket og førte det nærmere det folkelige.

Han deltok i Det første serbiske opprøret som skribent og kontorist i Negotin Krajina, og etter oppbruddet av opprøret flyttet han til Wien i 1813. Her møtte han Jernej Kopitar, en censor av slovenske bøker, hvis insentiv han begynte å samle serbiske folkesang, den kyrilliske reformen og kampen for innføring av et nasjonalt språk i serbisk litteratur. En fonetisk stavemåte ble introdusert på det serbiske språket gjennom reformene, og det serbiske språket ble undertrykt av slavisk-serbisk språket, som på det tidspunktet var språket til utdannede. De viktigste årene til Vuks reform er således 1818, 1836, 1839, 1847 og 1852.

Han gav også ut flere bøker.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ESBE / Karadzjitsj, Vuk, kildekvalitet uspesifisert kalender[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ESBE / Karadzjitsj, Vuk, «род. 26 октября 1787 г. в с. Т(е)ршиче, недалеко от г. Лозницы, в Сербии (тогда еще турецкой).»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 30362[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Караджич Вук Стефанович, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 123867, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ registration district St. Rochus, type referanse marriage registry, folio(s) 56, data.matricula-online.eu, bind 4, besøkt 2. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger

  • Biografi, Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (tysk)
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)