Vjatsjeslav von Plehve

russisk politiker
Vjatsjeslav von Plehve
Pleve.jpg
Født8. april 1846
Mesjtsjovsk
Død15. juli 1904 (58 år)
St. Petersburg[1]
Gravlagt Novodevichy kirkegård
Barn Nikolaj Vjačeslavovič Plehve
Utdannet ved Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva
Beskjeftigelse Politiker
Parti Russian Assembly
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen

Vjatsjeslav Konstantinovitsj von Plehve. Oljemaleri av Ilja Repin.

Vjatsjeslav Konstantinovitsj von Plehve (russisk: Вячеслав Константинович фон Плеве, født 20. april 1846 i Mesjtsjovsk, død 28. juli 1904 i St. Petersburg) var en russisk politiker.

BiografiRediger

Plehve var eneste sønn av skolelæreren Konstantin von Plehve og Elizaveta Mikhailovna Sjamajev, datter av en mindre godseier. I 1851 flyttet Plehves familie fra Mesjtsjovsk til Warszawa, der faren fikk undervisningsstilling bved et gymnasium.

I august 1903 møtte han Theodor Herzl i St. Petersburg, og de diskuterte opprettlsen av sionistiske selskaper i Russland. Han la frem muligheten for et russisk forslag til tyrkerne om å få til et charter om jødisk kolonisering av Palestina.[trenger referanse]

Litt senere samme år beskyldte han overfor keiser Nikolaj II finansminister Sergej Juljevitsj Witte for å være deltager i en angivelig jødisk sammensvergelse, og dette førte til Wittes avgang.[trenger referanse]

 
Mordåstedet ved Warszawa-banegården, 28. juli 1904 (15. juli, gammel russisk stil). Foto: Carl Oswald Bulla.

Plehve bler et opplagt mål for revolusjonære. Etter at han ikke hadde gjort noe for å forhindre en blodig anti-jødisk voldsbølge i 1903, bestemte den kjente dobbeltagenten Jevno Asef - en agent provocateur for Okhrana - seg for ikke å informere om de planer som de sosialistrevolusjonære la for å drepe Plehve. Plehve overlevde ett attentat i 1903 og to i 1904, inntil hans hell tok slutt.[trenger referanse]

Om morgenen den 28. juli 1904 begav Plehve seg med sin vogn fra politidepartementet ved Fontanka til Warszawa-banegården i St. Petersburg. På Ismailovskij prospekt sør i byen ble han, kusken og hestene drept av en bombe som ble kastet mot dem. En livvakt som stod på stigrettet ble alvårlig såret. En av attentatsmennene, studenten Jegor Sasonov, ble dømt til livsvarig tukthus. En annen medvirkende, Ivan Kaljajev, forøvet noen måneder senere også et attentat på storfyrst Sergej Aleksandrovitsj Romanov.

Attentatet var forberedt av Jevno Asef og Boris Savinkov.[trenger referanse]

Phleves etterfølger som innenriksminister ble Pjotr Dmitrijevitsj Svjatopolk-Mirski, om enn bare for noen måneder.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger