Ilja Repin
| Iljá Jefimovitsj Répin Илья́ Ефи́мович Ре́пин | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett 1878 | |||
| Født | 24. julijul./ 5. august 1844greg. Tsjuhujiv, Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 29. september 1930 Kuokkala, Viborgs län, Finland | ||
| Gravlagt | St. Petersburg |
||
| Ektefelle | Vera Alekseyevna Repina |
||
| Mor | Tatiana Repina |
||
| Barn | Juri Repin |
||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet (1863–1871)[1] |
||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler,[2] billedhugger, essayist | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1907–1930) |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen, Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje |
||
| Felt | Maleri, grafikk, skulptur | ||
| Elev av | Ivan Kramskoj | ||
| Periode | Naturalisme, realisme | ||
| Kjente verk | «Pramdragere ved Volga» (1873), «Kosakkene skriver til sultanen» (1880) og «Ivan den grusomme med sin døende sønn» (1885) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Iljá Jefimovitsj Répin (russisk: Илья́ Ефи́мович Ре́пин; født 24. julijul./ 5. august 1844greg. i Tsjuhujiv, død 29. september 1930 i Kuokkala) var en ledende russisk maler og billedhugger fra Peredvizjniki-skolen. Hans realistiske verker uttrykte ofte stor psykologisk dybde og fremviste motsetningene i den eksisterende samfunnsordenen. På midten av 1920-tallet ble det etablert en Répin-kult i Sovjetunionen, og Répin ble fremholdt som en modell for sosialist-realistiske malere i Sovjetunionen.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Répin ble født i byen Tsjuhujiv nær Kharkiv i den ukrainske del av Tsarrussland. Foreldrene var russiske, faren av fattig kosakkslekt, og Répin skulle for å utdanne seg ved en kunstskole i St. Petersburg i 1866.
KunstnerRediger
I perioden fra 1873 til 1876 bodde han, på stipend fra kunstakademiet, i Italia og Frankrike. I Paris ble han påvirket av de franske impresjonistene, noe som skulle vises i hans bruk av lys og farge i sine malerier senere. Han ble likevel ikke impresjonist selv, stilen hans ble liggende nærmere de europeiske mesterne, og da særlig Rembrandt.
Gjennom karrieren malte han ofte vanlige mennesker, gjerne bønder og folk fra fattigere kår, selv om han på slutten av sin karriere også malte medlemmer av det russiske aristokratiet, deriblant tsar Nikolaj II.
Répin tegnet sitt eget hus i et område nord for St. Petersburg som etter oktoberrevolusjonen i 1917 skulle bli innlemmet i Finland. Lenin ba ham flytte tilbake til Russland, men Répin avslo, ifølge ham selv fordi han var for gammel for en slik reise. Han døde i Kuokkala i Finland (nå Repino, Leningrad oblast) i 1930.
GalleriRediger
«Ivan den grusomme og hans sønn Ivan» 1870–1873
Epler og blader 1879
Fest 1883
Portrett av Leo Tolstoj 1887
St Nicholas av Myra i Lycia 1889
Portrett av Dmitrij Mendelejev
Portrett av Leo Tolstoj 1893
Portrrett av forfatteren Alexander Zhirkevich 1894
Malerens datter
Konstantin Pobedonostsev (skisse)
Aleksandr Pusjkin leser sine dikt for gamle Derzhavin (1911)
Tsar Nikolaj II (skisse)
_-_Portrait_of_Leo_Tolstoy_(1887).jpg)
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
KilderRediger
- Fan Parker and Stephen Jan Parker, Russia on Canvas: Ilya Repin (University Park-London: Pennsylvania State UP, 1980).
- Grigory Sternin and others, Ilya Repin: Painting Graphic Arts (Leningrad: Aurora, 1985).
- Elizabeth Kridl Valkenier, Ilya Repin and the World of Russian Art (New York: Columbia UP, 1990).
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Ilya Yefimovich Repin – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Илья Ефимович Репин – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ilja Répin i Olga's Gallery
- Répins malerier i The Russian Art Gallery
- Répins hjem Penaty, nå et museum