Jevno Azef

Jevno Fisjelevitsj Azef (russisk: Евгений Филиппович (Евно Фишелевич) Азеф; født i 1869 i Lyskovo i Russland, død 24. april 1918 i Berlin i Tyskland) var en russisk revolusjonær, dobbeltagent og agent provocateur.

Jevno Azef
Født		1869 Lyskava
Død		24. apr. 1918 Berlin
Beskjeftigelse		Terrorist, journalist, politiker, spion
Utdannet ved		Det tekniske universitetet i Karlsruhe
Parti		Det sosialistrevolusjonære partiet
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Friedhof Wilmersdorf
Jevno Azef på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Jevno Azef var født i en fattig jødisk familie som det annet av elleve barn. Han fikk bare grunnleggende skolegang.

Senere virket han som journalist og reistende handelsmann. Han ble revolusjonær som ung mann. I 1892 var han nær ved å bli arrestert ettersom han var knepet i å ha underslått 800 rubler. Han flyjtet da til Tyskland.

Hemmelig agent og revolusjonær

Allerede som student ved Karlsruhes Polytechnikum (hvorfra han tok eksamen som diplomingeniør) begynte han sin tjeneste for det russiske hemmelige politi som informant. Han ble rekruttert til dette av Sergej Vasiljevitsj Zubatov fra Okhrana.

I 1899 begynte han samtidig å energisk medarbeide i Det sosialistrevolusjonære parti.^{[trenger referanse]}

I 1903 blåste Azef nytt liv i dette partiets terrororganisasjon. Innen dette nøt han en selvherskers autoritet.^{[trenger referanse]} HAn begynte nå et serdelig listig og lumsk dobbeltspill, idet han enn forrådte sitt partis virksamhet for det hemmelige politi^{[trenger referanse]} - som for eksempel terroristorganisasjonen i 1903, opprørsplanen i St. Petersburg i 1905, attentatet mot tsaren i 1907 med flere - enn planla og personlig deltok i terroristhandlinger som ministeren Vjatsjeslav von Plehves mord i 1904, mordet på storfyrst Sergej Aleksandrovitsj i 1905, fader Georgij Gapon i 1906, med flere.^{[trenger referanse]}

Azef var i sina djerve planer uvanlig forutseende, også vedrørende de minste detaljer, i deres utførelse tålmodig og forsiktig, krevde en eksakt og nøye oppfyllelse av alle konspirasjonsregler.^{[trenger referanse]} De egenskaper gjorde det muligt for ham å under lang tid samtidig drive frem sine to karrierer, dels som medlem av det hemmelige politi, dels som fremstående revolusjonør.^{[trenger referanse]}

Avslørt

I 1907 begynte Jevno Azef for å motarbeide oppståtte rykter om upålitligehet å planlegge et mord på keiser Nikolaj II, men ble avslørt alt i 1908 av den velkjente revolusjonæren og publisisten Vladimir Burtsev.^{[trenger referanse]}

Det sosial-revolusjonære parti dømte nå Azef til døden, men han klarte å forsvinne, og levde fra 1910 under falsk navn i Berlin. I en tid hadde han sammen med sin hustru et korsettateliér.

Under verdenskrigen ble Azef arrestert i egenskap av russisk undersått av det tyske myndigheter. I fangenskapet utviklet han en nyrelidelse, og ble løslatt i desember 1917. Han døde helt utarmet den 24. april 1918.

Litteratur

• Leo Deutsch: Der Lockspitzel Asew und die terroristische Taktik. Deutsch von S. Grumbach. Verlag der Buchhandlung Volksstimme, Maier, Frankfurt am Main 1909.
• G. Pevsner: La Doppia Vita di Evno Azev (1869-1918). Milano: Mondadori. 1936. 315 S.
• Anna Geifman: Entangled in Terror. The Azef Affair and the Russian Revolution. Scholarly Resources, Wilmington DE 1999, ISBN 0-8420-2650-9.
• Harald Harden: Lockspitzel Asew. Geschichte eines Verräters. Verlag der Freizeit-Bibliothek, Hamburg 1962.
• Jean Longuet, Georgi Silber: Die Bombe tötete den Grossfürsten auf der Stelle. Terroristen und Geheimpolizei im alten Russland (= AtV 8019) Aus dem Russischen und mit einem Nachwort von Hans-Jürgen Lehnert. Aufbau-Taschenbuch-Verlag, Berlin 1995, ISBN 3-7466-8019-0.
• Boris Nikolajewski - Asew. Die Geschichte eines Verrats. Der Bücherkreis GmbH, Berlin 1932.
• Richard E. Rubenstein: Comrade Valentine. Harcourt Brace and Company, New York NY 1994, ISBN 0-15-152895-0.
• Svensk uppslagsbok, Lund 1929