Vitenskapsåret 1887
Vitenskapsåret 1887 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1887.
Vitenskapsåret 1887 |
1885 | 1886 | 1887 | 1888 | 1889 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Hendelser
rediger- 3. mars – Den døvstumme og blinde Helen Keller møter sin lærer Anne Sullivan.
- 4. mars – Gottlieb Daimler fremviser den første automobilen.
- 8. mars – Everett Horton i Connecticut patenterer et teleskopisk fiskestang av stålrør.
- 13. mars – Chester Greenwood patenterer øremuffer.
- 8. juni – Herman Hollerith får patent på en regnemaskin med hullkort.
- 26. juli – L. L. Zamenhof publiserer "Lingvo Internacia de Doktoro Esperanto".
- August – Anna Connelly patenterer branntrappen.
- August – Ved Marine Hospital, Staten Island, NY grunnlegges et hygienisk laboratorium, det nåværende National Institutes of Health i USA.
- 8. november – Tyskamerikaneren Emile Berliner får patent på den første grammofonen.
- Vulkanutbruddet i Mauna Loa på Hawaii, som har pågått siden 1843, avtar.
- Heinrich Hertz oppdager elektromagnetismen.
- Michelson-Morleys eksperiment viser at lyshastigheten er uavhengig av forflytting.
- Adolf Fick oppfinner kontaktlinsen.
- Comptometern patenteres av Dorr Eugene Felt.
- En britisk forening for sykesøstrer grunnlegges.
- Von Oppolzer publiserer en katalog over forutsette solformørkelser.
- Guleelven i Kina svømmer over og 900 000 dør.
- Thomas Stevens blir den første til å sykle rundt jorden.
Prisvinnere
rediger- Bigsbymedaljen: Charles Lapworth, engelsk paleontolog.
- Copleymedaljen: Joseph Dalton Hooker, britisk botaniker og forskningsreisende.
- Davymedaljen: John A R Newlands, britisk kjemiker.
- De Morgan-medaljen: James Joseph Sylvester, britisk matematiker.
- Wollastonmedaljen: John Whitaker Hulke, britisk kirurg og geolog.
Fødsler
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
April | 22. | Harald Bohr | dansk | matematiker og fotballspiller | 63 | 1951 | [1] |
- 22. juni – Julian Huxley, britisk biolog og forfatte (død 1975)
- 18. august – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (død 1961)
- 22. oktober – Felix Iversen, finsk matematiker og pasifist (85, død 1973)[2]
Dødsfall
rediger- 22. januar – Joseph Whitworth, engelsk maskiningeniør (født 1803).
- 22. mai – Honoré Jacquinot, fransk kirurg og zoolog (71, født 1815)[3]
- 16. august – Julius von Haast, tysk geolog og paleontolog (født 1822).
- 19. august – Spencer Fullerton Baird, amerikansk ornitolog og iktyolog (født 1823).
- 19. august – Alvan Clark, amerikansk astronom og teleskopprodusent (født 1804).
- 17. oktober – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (født 1824).
Bildegalleri
rediger-
Harald Bohr
(1887–1951) -
Felix Iversen
(1887–1973)
Referanser
rediger- ^ (no) «Harald August Bohr» i Store norske leksikon
- ^ Iversen, Felix i Uppslagsverket Finland
- ^ (fr) Jacquinot, Honoré (1815-1887) i Bibliothèque nationale de France
Autoritetsdata