Vitenskapsåret 1748
Vitenskapsåret 1748 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1748.
| Vitenskapsåret 1748 |
| 1746 | 1747 | 1748 | 1749 | 1750 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Forsiden av Maria Gaetana Agnesis lærebok
OppdagelsesreiserRediger
- Jorge Juan og Antonio de Ulloa får publisert beretningen «Relación Histórica del Viage a la América Meridionale» (Historiske rapport om en reise i Mellomamerika), som også inkluderer den første vitenskapelige beskrivelsen av grunnstoffet platina.[1] Madrid.
AstronomiRediger
- Pierre Bouguer finner opp heliometeret.
- James Bradley offentliggjør oppdagelsen av jordens nutasjon som han hadde utledet tyve år tidligere.
GeologiRediger
- Posthum utgivelse av Benoît de Maillets samlede verker under tittelen «Telliamed, ou entretiens d’un philosophe indien avec un missionnaire françois, sur la diminution de la mer, la formation de la terre, l’origine de l’homme...» (Telliamed, eller samtale mellom en indisk filosof og en fransk misjonær om krymping av havet, jordens dannelse, menneskets opprinnelse ...). Telliamed er forfatterens navn stavet baklengs. Verket inneholder en tidlig formulering av Neptunismen.
MatematikkRediger
- Leonhard Euler får publisert «Analysis infinitorum», et pionérarbeid i matematisk analyse.[2] Verket inneholder Eulers formel. Berlin.
- Denis Diderot får publisert essaysamlingen «Mémoires sur différents sujets de mathématiques». Paris.
- Maria Gaetana Agnesi får publisert læreboken «Instituzioni analitiche ad uso della gioventù italiana». Milano.
ÆresbevisningerRediger
- Copleymedaljen: James Bradley, britisk astronom, for oppdagelsen at noen fiksstjerner har bevegelse.
- Eva Ekeblad blir medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, aller første kvinne.
PublikasjonerRediger
- Julien Offray de La Mettrie får publisert pamfletten «L'homme Machine» (Maskinmennesket), der han benekter sjelens immaterialitet.
FødslerRediger
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 27. | Anders Sparrman | svensk | botaniker og naturforsker | 72 | 1820 | [3] |
- 10. mars - John Playfair (død 1819), skotsk naturhistoriker.
- 12. april - Antoine Laurent de Jussieu (død 1836), fransk botaniker.
- 10. mai − Louis Jean Pierre Vieillot (død 1830), fransk ornitolog.
- 30. juni - Jean-Dominique Cassini (død 1845), fransk astronom.
- 8. august - Johann Friedrich Gmelin (død 1804), tysk naturhistoriker.
- 18. august − Pierre Sonnerat (død 1814), fransk naturhistoriker.
DødsfallRediger
- 1. januar - Johann Bernoulli (født 1667), sveitsisk matematiker.
- 4. juni − Aleksej Tsjirikov (født 1703), russisk oppdagelsesreisende.
- 11. desember − Ewald Georg von Kleist (født 1700), tysk fysiker.
Anders Sparrman
(1748–1820)
ReferanserRediger
- ^ «78: Platinum». Elementymology & Elements Multidict. Elements.vanderkrogt.net. Besøkt 16. november 2011.
- ^ 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. 2007. s. 25. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ Anders Sparrman (1748-1820) i BnF