Johann Bernoulli
| Johann Bernoulli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1667[1][2][3][4] Basel[5][3]  | ||
| Død | 1. januar 1748[1][2][6][7] (80 år) Basel[8] | ||
| Far | Niklaus Bernoulli |
||
| Søsken | Jakob Bernoulli, Nicolaus Bernoulli, Hieronymus Bernoulli |
||
| Barn | Nikolaus II Bernoulli, Daniel Bernoulli, Johann II Bernoulli, Anne Catherine Bernoulli |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel |
||
| Doktorgrads- veileder |
Jakob Bernoulli |
||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, akademiker, lege, universitetslærer |
||
| Nasjonalitet | Sveits |
||
| Medlem av | Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det russiske vitenskapsakademi |
||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society |
||
| Signatur | |||
 | |||
Johann Bernoulli (født 27. julijul./ 6. august 1667greg. i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker. Han var broren til Jakob Bernoulli, og faren til Daniel Bernoulli (som Bernoulli-prinsippet er oppkalt etter) og Nikolaus II Bernoulli. Har er også kjent som Jean eller John Bernoulli. Han underviste den store matematikeren Leonhard Euler i hans ungdom.
Tidlig liv og utdannelseRediger
Johann begynte å studere medisin ved Universitetet i Basel. Faren hans ønsket at han skulle studere handel og ta over familiens krydderhandel, men Johann Bernoulli mislikte handel, og overbeviste faren om at han skulle la ham studere medisin i stedet. Men Johann Bernoulli likte ikke medisin heller, og begynte å studere matematikk på siden, sammen med sin eldre bror..[9] Mens han studerte på Universitetet i Basel, brukte Bernoulli-brødrene mye tid på å studere kalkulus som nylig var oppdaget. De var blant de første matematikerne som ikke bare studerte og forstod kalkulus, men som også anvendte det til diverse problemer..[10]
Hans voksne livRediger
Etter at han avsluttet utdannelsen på Universitetet i Basel, flyttet Johann Bernoulli til Genève for å undervise i differensialligninger. Senere, i 1694, giftet han seg med Dorothea Falkner, og kort tid etterpå aksepterte han en stilling som professor i matematikk på Universitetet i Groningen. Etter forespørsel fra sin svigerfar, dro han ut på en reise tilbake til sin hjemby Basel i 1705. Like etter at han dro ut, fikk han vite at broren hadde dødd av tuberkulose. Johann Bernoulli hadde planlagt å bli professor i gresk på Universitetet i Basel, men kunne istedenfor ta over professoratet i matematikk, som var hans brors tidligere stilling. Som en student av Leibniz’ kalkulus, tok Johann Bernoulli parti med ham i 1713 i debatten mellom Newton og Leibniz, om hvem som hadde rett til å regnes som oppdageren av kalkulus. Johann Bernoulli forsvarte Leibniz ved å vise at han hadd løst visse problemer med metodene sine, som Newton ikke hadde klart å løse.
FamilierivalerRediger
Selv om Jakob og Johann arbeidet sammen før Johann ble ferdig med studiene på Universitetet i Basel, utviklet de snart et forhold preget av misunnelse og konkurranse. Johann var misunnelig på Jakobs stilling og de to prøvde ofte å overgå hverandre. Etter Jakobs død gikk Johanns sjalusi over til hans talentfulle sønn, Daniel. I 1738 publiserte faren og sønnen nesten samtidig hvert sitt verk om hydrodynamikk. Johann Bernoulli prøvde å ta presedens over sin sønn, ved å tilbakedatere verket med to år.
Bidrag til matematikkRediger
I 1691 ga Johann Bernoulli næring til spenningen mellom han selv og broren, da han løste katenoide-problemet, som Jakob hadde stilt. I 1696 stilte Johann brakistokronproblemet, selv om han allerede hadde løst problemet selv. Innen to år mottok han fem svar, et av dem fra sin eldre bror Jakob.
L’Hôpital-kontroversenRediger
Bernoulli ble ansatt av Guillaume François Antoine de L'Hôpital for å undervise ham i matematikk. Bernoulli og L'Hôpital skrev under en kontrakt som ga L'Hôpital lov til å bruke Bernoullis oppdagelser som det passet ham. L'Hôpital skrev den første læreboken i kalkulus, som hovedsakelig bestod av Bernoullis arbeider, inklusive det som nå er kjent som L'Hôpitals regel.[11][12][13]
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Catalogus Professorum Academiae Groninganae, Catalogus Professorum Academiae Groninganae id 378, besøkt 12. november 2019
- ^ Biografisch Portaal, «Johannes Bernoulli», Biografisch Portaal number 90090052
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 7184
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11958
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ A Short History of Mathematics, av V. Sanford, Houghton, Mifflin Company, (1958)
- ^ The Bernoulli Family, av H. Bernhard, Doubleday, Page & Company, (1938)
- ^ The Story of a Number, av Eli Maor, Princeton University Press, Princeton, (1998) p. 116, ISBN 0-691-05854-7
- ^ The Mathematics of Great Amateurs, av Julian Lowell Coolidge, Dover, New York, (1963), pp. 154-163
- ^ A Source Book in Mathematics, 1200-1800, ed. D. J. Struck, Harvard University Press, Cambridge, MA, (1969), pp.312-316
LitteraturRediger
- (de) Fritz Nagel: «Bernoulli, Johann» i Historisches Lexikon der Schweiz
- Otto Spiess: «Bernoulli, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 130 f. (digitalisering).
- (de) Moritz Cantor: «Bernoulli, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 473–476.
Eksterne lenkerRediger
- Johann Bernoulli hos Mathematics Genealogy Project
- Golba, Paul, "Bernoulli, Johan'"
- "Johann Bernoulli"
- C. Truesdell The New Bernoulli Edition Isis, Vol. 49, No. 1. (Mar., 1958), pp. 54-62, discusses the strange agreement between Bernoulli and de l'Hôpital on pages 59-62.