Johann Bernoulli
Johann Bernoulli (født 27. julijul./ 6. august 1667greg. i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker. Han var bror til Jakob Bernoulli og far til Daniel Bernoulli (som Bernoulli-prinsippet er oppkalt etter) og Nikolaus II Bernoulli. Har er også kjent som Jean eller John Bernoulli. Han underviste den store matematikeren Leonhard Euler i hans ungdom.
| Johann Bernoulli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1667[1][2][3][4] Basel (Old Swiss Confederacy)[5][6][2] | ||
| Død | 1. jan. 1748[1][7][8][9] (80 år) Basel (Old Swiss Confederacy)[10][6] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, akademiker, lege, universitetslærer, naturviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel (1683–1694; studieretning: medisin)[11][6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Jakob Bernoulli (first doctoral advisor)[12] Nikolaus Eglinger (second doctoral advisor)[11] | ||
| Ektefelle | Dorothea Falkner[6] | ||
| Far | Niklaus Bernoulli | ||
| Mor | Margaretha Bernoulli | ||
| Søsken | Jakob Bernoulli[13] Nicolaus Bernoulli Hieronymus Bernoulli | ||
| Barn | Nikolaus II Bernoulli Daniel Bernoulli[13] Johann II Bernoulli Anne Catherine Bernoulli[14] | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Peterskirche[15] | ||
| Medlem av | Royal Society Det prøyssiske vitenskapsakademiet Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1712)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tidlig liv og utdannelse
redigerJohann begynte å studere medisin ved universitetet i Basel. Faren hans ønsket at han skulle studere handel og ta over familiens krydderhandel, men Johann Bernoulli mislikte handel, og overbeviste faren om at han skulle la ham studere medisin i stedet. Men Johann Bernoulli likte ikke medisin heller, og begynte å studere matematikk på siden, sammen med sin eldre bror..[16] Mens han studerte på Universitetet i Basel, brukte Bernoulli-brødrene mye tid på å studere matematisk analyse som nylig var oppdaget. De var blant de første matematikerne som ikke bare studerte og forstod matematisk analyse, men som også anvendte det til diverse problemer.[17]
Hans voksne liv
redigerEtter at han avsluttet utdannelsen på Universitetet i Basel, flyttet Johann Bernoulli til Genève for å undervise i differensialligninger. Senere, i 1694, giftet han seg med Dorothea Falkner, og kort tid etterpå aksepterte han en stilling som professor i matematikk på universitetet i Groningen. Etter forespørsel fra sin svigerfar, dro han ut på en reise tilbake til sin hjemby Basel i 1705. Like etter at han dro ut, fikk han vite at broren hadde dødd av tuberkulose. Johann Bernoulli hadde planlagt å bli professor i gresk på Universitetet i Basel, men kunne istedenfor ta over professoratet i matematikk, som var hans brors tidligere stilling. Som en student av Gottfried Leibniz’ matematisk analyse, tok Johann Bernoulli parti med ham i 1713 i debatten mellom Newton og Leibniz, om hvem som hadde rett til å regnes som oppdageren av matematisk analyse. Johann Bernoulli forsvarte Leibniz ved å vise at han hadde løst visse problemer med metodene sine, som Newton ikke hadde klart å løse.
Familierivaler
redigerSelv om Jakob og Johann arbeidet sammen før Johann ble ferdig med studiene på Universitetet i Basel, utviklet de snart et forhold preget av misunnelse og konkurranse. Johann var misunnelig på Jakobs stilling og de to prøvde ofte å overgå hverandre. Etter Jakobs død gikk Johanns sjalusi over til hans talentfulle sønn, Daniel. I 1738 publiserte faren og sønnen nesten samtidig hvert sitt verk om hydrodynamikk. Johann Bernoulli prøvde å ta presedens over sin sønn, ved å tilbakedatere verket med to år.
Bidrag til matematikk
redigerI 1691 ga Johann Bernoulli næring til spenningen mellom han selv og broren, da han løste katenoide-problemet, som Jakob hadde stilt. I 1696 stilte Johann brakistokronproblemet, selv om han allerede hadde løst problemet selv. Innen to år mottok han fem svar, et av dem fra sin eldre bror Jakob.
L’Hôpital-kontroversen
redigerBernoulli ble ansatt av Guillaume François Antoine de L'Hôpital for å undervise ham i matematikk. Bernoulli og L'Hôpital skrev under en kontrakt som ga L'Hôpital lov til å bruke Bernoullis oppdagelser som det passet ham. L'Hôpital skrev den første læreboken i matematisk analyse, som hovedsakelig bestod av Bernoullis arbeider, inklusive det som nå er kjent som L'Hôpitals regel.[18][19][20]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogus Professorum Academiae Groninganae, Catalogus Professorum Academiae Groninganae ID 378, besøkt 12. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisch Portaal, «Johannes Bernoulli», Biografisch Portaal number 90090052[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 10694[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jean dit dit Jean 1er Bernouilli, CTHS person-ID 117544[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7184[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 53410, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ A Short History of Mathematics, av V. Sanford, Houghton, Mifflin Company, (1958)
- ^ The Bernoulli Family, av H. Bernhard, Doubleday, Page & Company, (1938)
- ^ The Story of a Number, av Eli Maor, Princeton University Press, Princeton, (1998) p. 116, ISBN 0-691-05854-7
- ^ The Mathematics of Great Amateurs, av Julian Lowell Coolidge, Dover, New York, (1963), pp. 154-163
- ^ A Source Book in Mathematics, 1200-1800, ed. D. J. Struck, Harvard University Press, Cambridge, MA, (1969), pp.312-316
Litteratur
rediger- (de) Fritz Nagel: «Bernoulli, Johann» i Historisches Lexikon der Schweiz
- (de) Otto Spiess: «Bernoulli, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 130 f. (digitalisering).
- (de) Moritz Cantor: «Bernoulli, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 473–476.
Eksterne lenker
rediger- Johann Bernoulli hos Mathematics Genealogy Project
- Golba, Paul, "Bernoulli, Johan'"
- "Johann Bernoulli Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine."
- C. Truesdell The New Bernoulli Edition Isis, Vol. 49, No. 1. (Mar., 1958), pp. 54-62, discusses the strange agreement between Bernoulli and de l'Hôpital on pages 59-62.