Vitenskapsåret 1623
Vitenskapsåret 1623 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1623.
| Vitenskapsåret 1623 |
| 1621 | 1622 | 1623 | 1624 | 1625 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Forsiden av Galileis essay
AstronomiRediger
- 3. februar − Galileo Galilei får tillatelse til å publisere essayet (it)«il Saggiatore nel quale con bilancia esquisita et giusta si ponderano le cose contenute nella libra astronomica et filosofica di Lotario Sarsi» (essayisten som med utsøkt tyngde vurderer riktigheten av innholdet i de astronomiske og filosofiske bøkene til Lotario Sarsi), med polemikk mot jesuitten Orazio Grassi riktige påstand at kometene var fysiske objekter.
TeknologiRediger
- Wilhelm Schickard sender en tegning av an regnemaskin i et brev til Kepler. Maskinen ble aldri bygget, og hadde vesentlige designfeil. Andre som forsøkte lignende maskiner på 1600-tallet var Tito Livio Burattini, Samuel Morland og René Grillet, før Pascal lyktes i 1642.
FødslerRediger
- 19. juni – Blaise Pascal (død 1662), fransk filosof, matematiker og fysiker.
- 9. oktober – Ferdinand Verbiest (død 1688), flamsk astronom.
- 28. oktober − Johann Grueber (død 1680), østerriksk astronom.
- Ukjent dato − Margaret Cavendish (død 1673), engelsk naturhistoriker.[1]
DødsfallRediger
- 24. desember − Michel Coignet (født 1549), belgisk matematiker og kartograf.
- Ukjent dato − Brice Bauderon (født 1540), fransk lege.
ReferanserRediger
- ^ «Margaret Cavendish». The British Library. Besøkt 31. mai 2019.