Vitenskapsåret 1625

	Vitenskapsåret 1625
	1623 \| 1624 \| 1625 \| 1626 \| 1627
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1625 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1625.

Astronomi rediger

Johann Baptist van Helmont er den første til å beskrive hydrogen, og den første som bruker begrepet «gass».
Johann Rudolf Glauber oppdager natriumsulfat («sal mirabilis» eller «Glaubers salt», brukt som avføringsmiddel) i østerriksk kildevann.^[1]

Nicolas Ager får publisert avhandlingen «Disputatio de Zoophytis» (Diskusjon av zoofytter).
Federico Cesi og Francesco Stelluti får publisert katalogen «Apiarium», den første sammenstilling av bilder fra mikroskopstudier.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
August	13.	Rasmus Bartholin	dansk	naturhistoriker, vitenskapsmann	73	1698	^[2]

8. juni – Giovanni Cassini (død 1712), italiensk astronom.
24. september − Johan de Witt (død 1672), raadspensionaris for Holland og matematiker.
16. desember – Erhard Weigel (død 1699), tysk matematiker.
Ukjent dato − Samuel Morland (død 1695), engelsk oppfinner.

7. mars – Johann Bayer (født 1572), tysk kartograf.
Ukjent dato −
- Ferrante Imperato (født 1550), neapolitansk naturhistoriker.
- Willem Schouten (født om lag 1567), nederlandsk sjøfarer, død på havet.

^ Westfall, Richard S. (1995). «Glauber, Johann Rudolf». The Galileo Project. Besøkt 28. mai 2019.
^ (no) «Rasmus Bartholin» i Store norske leksikon