Vitenskapsåret 1540
Vitenskapsåret 1540 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1540.
| Vitenskapsåret 1540 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1538 | 1539 | 1540 | 1541 | 1542 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige |
| Ledere Statsledere |
OppdagelsesreiserRediger
- 22. april − Francisco Vásquez de Coronado seilte fra Spania for å utforske det indre av Nord-Amerika.
- 9. mai – Hernando de Alarcón seilte fra Acapulco for å utforske Californiahalvøya. 26. september kom ekspedisjonen inn i Colorado-elva.
AstronomiRediger
- Georg Joachim Rheticus fikk publisert pamfletten «De libris revolutionum Copernici narratio prima» (Første beretning om Kopernikus' revolusjonerende bok), et sammendrag av Nikolaus Kopernikus' verk «De revolutionibus orbium coelestium» (publisert 543) og den første beskrivelsen av Kopernikansk heliosentrisme på trykk. Danzig.
- Petrus Apianus publiserte praktverket «Astronomicon Caesareum» til opplysning for [keiseren. Ingolstadt.
- Alessandro Piccolomini fikk publisert avhandlingen (it)«Della Sfera del mondo» (Om verdens sfærer), der han forsvarer Klaudios Ptolemaios' kosmologi. Over 47 plansjer karakteriserte han stjernene etter lysstyrke og ga dem bokstaverte navn. Venezia.
- Illustrasjoner fra «Astronomicon Caesareum»
MatematikkRediger
- Lodovico Ferrari utviklet en metode for løsning av fjerdegradsligninger. Metoden ble publisert av Girolamo Cardano i 1545.
KjemiRediger
- Valerius Cordus oppdager og beskriver en metode for å syntetisere dietyleter[1] («oleum dulci vitrioli») ved å tilsette svovelsyre til etylalkohol.
Medisin og fysiologiRediger
- Andreas Vesalius dissekerte offentlig liket av en ape og av et menneske, og kunne vise at Galen hadde tatt feil ved flere anatomiske detaljer som skiller ape og menneske. Bologna.
BotanikkRediger
- Theodoricus Dorstenius fikk publisert floraen «Botanicon, continens herbarum, aliorumque simplicum, quorum usus in medicinis est, descriptiones, & iconas ad vivum effigiatas». Frankfurt am Main.
TeknologiRediger
- Vannoccio Biringuccio fikk publisert verket «De la pirotechnia» posthumt. Boken er den første beskrivelsen av metallurgi i Europa. Venezia.[2]
InstitusjonerRediger
- Leonoe Orsini stiftet det lærde selskapet «Accademia degli Infiammati» (De brennendes akademi) i Padova. Andre betydningsfulle bidragsytere var Sperone Speroni, Benedetto Varchi, Pietro Aretino, Girolamo Preti Luigi Alamanni, Ugolino Martelli, Alessandro Piccolomini, og Angelo Beolco (el Ruzante). Akademiet opphørte 1550, men Giovanni Mazzuoli da Strada stiftet 1. november 1540 parodien «Accademia degli Umidi» (De våtes akademi) i Firenze som utviklet seg til «Accademia Fiorentina».
FødslerRediger
- 28. januar – Ludolph van Ceulen (død 1610), tysk matematiker.
- februar eller mars – Francis Drake (død 1596), engelsk oppdagelsesreisende.
- oktober – José de Acosta (død 1600), spansk naturhistoriker.
- Ukjent dato −
- François Viète (død 1603), fransk matematiker.
- Ostilio Ricci (død 1603), italiensk matematiker og arkitekt.
DødsfallRediger
- Francisco de Ulloa, spansk oppdagelsesreisende.
- Tristan da Cunha (født om lag 1460), portugisisk oppdagelsesreiende.
- Omtrentlig årstall – Johann Georg Faust (født om lag 1480), tysk alkymist.
ReferanserRediger
- ^ Fitzharris, Lindsey. The butchering art : Joseph Lister's quest to transform the grisly world of Victorian medicine. Penguin Random House. s. 7. ISBN 9780141983387.
- ^ The Pirotechnia of Vanoccio Biringuccio. Dover. 1990. ISBN 978-0-486-26134-8.