Vitenskapsåret 1603

	Vitenskapsåret 1603
	1601 \| 1602 \| 1603 \| 1604 \| 1605
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1603 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1603.

Astronomi rediger

Johann Bayer får publisert stjerneatlaset «Uranometria», det første som omfattet hele himmelkulen.^[1] Atlaset benytter et nytt system fro navnsetting av stjerner, senere kjent som Bayer-betegnelse. Augsburg.
Frederik de Houtman får publisert avhandlingen (nl)«Spraeck ende woord-boeck, in de Maleysche ende Madagaskarsche talen, met vele Arabische ende Turcsche woorden. Inhoudende twaelf tsamensprekeninghen inde Maleysche, ende drie in de Madagaskarsche spraken, met alderhande woorden ende namen, ghestela naer dordre vanden A.B.C. alles int Nederduytsch gestellt: noch zijn hier byghevoecht de declinatien van vele vaste Sterren, staende ontrent den Zuyd-pool»^[2], gramatikk og ordbok for malayisk og gassisk, med observasjoner av den sydlige stjernehimmelen som vedlegg. Amsterdam.

Pietro Cataldi får publisert avhandlingen «Elementa practica numerorum arithmeticorum, algebram proportionalem, de numeris perfecitis, de numerorum radice quadra…», med det sjette og syvende perfekte tallet.^[3] Bologna.

Girolamo Fabricius får publisert verket «De Venarum Ostiolis»^[4], med beskrivelse av vener, og betraktninger over at de har ventiler som sikrer at blodet strømmer mot hjertet. Frankfurt.

17. august – Federico Cesi stifter Accademia Nazionale dei Lincei i Roma, verdens første private institutt til fremme av naturvitenskap. Offisiell åpning 25. desember 1603.

23. februar – François Viète (født 1540), fransk matematiker.
23. februar − Andrea Cesalpino (født 1519), italiensk naturhistoriker.
27. september − Ostilio Ricci (født 1540), italiensk matematiker og arkitekt som underviste Galileo Galilei i geometri fra 1582 til 1583.
10. desember − William Gilbert (født 1544), engelsk hofflege og fysiker.

^ Asimov, Isaac. Asimov's Biographical Encyclopedia of Science and Technology (2nd utg.).
^ «Spraeck ende woord-boeck, in de Maleysche ende Madagaskarsche talen» (Amsterdam: Jan Evertsz. Cloppenburch, 1603) fulltekst
^ Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. s. 41. ISBN 978-1-84724-008-8.
^ De Venarum Ostiolis i felltekst