Vinjeboka (Ms.8° 1059) er den eldste bevarte trolldomsboken i Norge. I Norge finnes det omkring 100 svartebøker fra perioden 1650-1850, men papiret i Vinjeboka er fra 1480 og teksten er fra 1520 eller tidligere. Den ble funnet under gulvplankene i Vinje stavkirke i 1796. Vinjeboka er enestående også ved at den dokumenterer religiøsitet og mentalitet fra før reformasjonen i Norge. Innholdet, blant annet urtemedisinske oppskrifter og legeråd, er også ukjent fra andre kilder. Den er nominert til Norges dokumentarv.[1]

Vinjeboka ble funnet da stavkirken ble revet og dagens kirke (bilde) ble oppført i 1796. foto: Axel Lindahl før 1890

Boka er i original 4,8 x 7,0 cm og var uten fuktskader da den ble funnet. Alle bladene er godt bevart og skriften fullt leselig. Historiker Oskar Garstein mener den gode tilstanden tyder på at den har blitt gjemt under gulvplankene nærmere 1796. Den bevarte Vinjeboka har 106 sider, men Garstein antar at to blad (fire sider) har blitt revet ut av originalen. Fire av papirprodusentens vannmerker er synlige og ved hjelp av disse kan produsenten spores til Frankrike eller Luxembourg i årene 1477-1486. Det er minst 12 ulike håndskriftformer i boka, både eldre og yngre gotisk. Språkformen varierer også og er i hovedsak en senmiddelaldernorsk - dansk form med stort innslag av norske ord og former - og rent dansk. Typisk telemarkmålføre finnes ikke i boka. Innholdet er helt preget av katolsk tro uten spor av de nye ideer som kom fra Luther i 1517. Garstein antar at den opprinnelige eier var Hans Larensson som var sogneprest i Seljord i 1480 og Vinje fra 1492. Den har siden blitt oppbevart ved Oslo katedralskoles bibliotek.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ Eriksen, Stefka G. (10. oktober 2016). «Nasjonens hukommelse». Klassekampen. s. 10-11. 
  2. ^ Garstein, Oskar (1993). Vinjeboka : den eldste svartebok fra norsk middelalder. Oslo: Solum. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata