Vinald av Nidaros

Vinald Henriksson (død juni 1402) var norsk kapellmagister og senere erkebiskop fra 1387 til sin død. I forbindelse med etableringen av det nordiske samkongedømmet var han sentral ved valget av dronning Margrete som norsk riksforstander.

BakgrunnRediger

På grunn av navnet antas det at Vinald Henriksson var av tysk avstamning da han i et dokument fra 1360 kaller eg "Hænzasøn" og i hanseatiske dokumenter konsekvent omtalt som Winolt[1] Lite vites om Vinalds opphav, men Elbjørg Haug spekulerer i om han var bror av kansleren Henrik Henriksson siden de begge hadde fungert som prester i Sverige tidligere, Vinald i Linkôping og Henrik i Uppsala.

Teologisk virke før 1387Rediger

Han startet sitt virke som sokneprest på Tjørn i Elvesysla i tiden etter Svartedauen. På denne tiden var Elvesysla en del av dronning Blankas morgengave, som en del av det mellomnordiske rike, som i en lengre periode var under egen admnistrasjon. Her vil han trolig ha kommet i kontakt med de kongelige kretsene rundt Båhus festning. Han forlot trolig denne posisjonen rundt 1363 og gikk inn i aktiv kongetjeneste.

I 1365 var han blitt medlem ved kapellgeistligheten ved Mariakirken i Oslo. Her bar han herretittel som kannik og var kongens klerk. Trolig vikarierte Vinald som kongens nærmeste i kansler Peter Eirikssons fravær. 4. mars 1375 var han blitt utnevnt til korsbror i Nidaros. Vinalds karriere blir derfor et eksempel på embetskumulasjon ved kongens hjelp. Fra 1378 innehadde Vinald stillingen som kapellmagister ved Apostelkirken i Bergen og ble dermed sikret plass i det norske riksrådet i tillegg til at han ble sysselmann av Vossasysla.

Ble høsten 1386 domkapitlets electus, og selv om Domkapitlets valg ikke ble godkjent ble han providert av paven.

Det dansk-norske kongefellesskapetRediger

To måneder etter at Vinald hadde blitt satt inn som erkebiskop døde den dansk-norske kongen, Olav Håkonsson høsten 1387. Han ble derfor en sentral støttespiller for dronning Margrete i striden om å finne en arving til det norske kongeriket.

8. september 1389 ble den 8 år gamle Bugislav av Pommern hyllet som norsk konge i Nidaros under navnet Erik av Pommern.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Haug, Eldbjørg (2006) Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk 2. utgave, NTNU:Trondheim ISBN 82-7765-047-7


Forgjenger:
 Nicolaus Rusare 
Erkebiskop av Nidaros
Etterfølger:
 Eskill