Villa Ditlev-Simonsen
Villa Ditlev-Simonsen i Hoffsjef Løvenskiolds vei 32 på Ullern i Oslo er tegnet av Ove Bang etter bestilling fra John Ditlev-Simonsen.[2] Bygningen stod ferdig i 1937 og er i dag residensen til den amerikanske ambassadens ministerråd (Deputy Chief of Mission). Beskrevet av Sigfried Giedion som «like godt som Le Corbusier», etablerte Villa Ditlev-Simonsen Bang som en av 1930-årenes fremste villa-arkitekter, og den internasjonalt anerkjente bygningen er blitt stående som et hovedverk innen norsk modernisme, eller «funksjonalisme» som retningen ofte blir kalt i en nordisk kontekst.[3]
| Villa Ditlev-Simonsen | |||
|---|---|---|---|
 Villa Ditlev-Simonsen, fasade mot hage | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Hoffsjef Løvenskiolds vei 32 | ||
| Land | Norge[1] | ||
| Strøk | Ullern | ||
| Område | Bydel Ullern | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | USAs ambassade i Oslo | ||
| Arkitekt | Ove Bang | ||
| Ferdigstilt | 1937 | ||
 Villa Ditlev-Simonsen 59°55′48″N 10°38′43″Ø | |||
Bakgrunn rediger
Villa Ditlev-Simonsen er et representativt verk fra Ove Bangs modernistiske periode som dateres fra 1930 til hans død i 1942.[4] Sammen med en rekke andre bygninger han realiserte mellom 1930 og 1942, står Villa Ditlev-Simonsen som en motsetning til hans tidligere arbeider. Med utdanning fra Høyskolen i Trondheim (NTH) i perioden 1913-1917 etterfulgt av ansettelse ved Magnus Poulssons (1881-1958) kontor og så egen praksis på Rjukan i 1922, var Bang opprinnelig opptatt av nyklassisisme og nasjonale tradisjoner. Disse var også de dominerende stilretningene i norsk arkitektur i de første tjue årene av 1900-tallet.
Forandringen i Bangs stil kan spores tilbake til en studiereise til Nederland han foretok med Arkitektforeningen i 1928. Her ble han konfrontert med ulike modernistiske bygninger av Willem Marinus Dudok (1884-1974), J. J. P. Oud (1890-1963), Johannes Brinkman (1902-1949) og Leendert van der Vlugt (1894-1936). Ifølge hans samtidige biografer, arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, betydde turen et gjennombrudd for Bangs arkitektoniske visjon.[5] Det var de nederlandske arkitektenes klare og enkle volumer og rene, dekorfrie fasader som tiltrakk Bang. I tillegg likte Bang deres frie bruk av materialer, som han blant annet så i Brinkman og van der Vlugts fabrikk for Van Nelle i Rotterdam, en skjelettkonstruksjon i betong, bekledd med store glassflater. Mange av disse elementene finnes i Bangs design for Villa Ditlev-Simonsen cirka ni år senere. Villa Ditlev-Simonsen kan derfor forstås som et resultat av en kontinuerlig eksperimentering med et modernistisk formspråk, som begynte allerede da han kom tilbake fra studieturen til Nederland.
En av de første modernistiske bygningene Bang tegnet var en enebolig i Villaveien 10 på Rjukan som, bestående av klare kubiske volumer, flatt tak og enkle vegger med store vinduer, var fri for nyklassisistiske og nasjonale referanser. Dette prosjektet markerer starten på en stor produksjon av villaer: mellom 1930 og 1940 tegnet Bang mer enn tretti eneboliger som hovedsakelig ble oppført i Oslo. Av disse regnes Villa Ditlev-Simonsen som et høydepunkt i Bangs oeuvre, og bygningen demonstrerer i første omgang arkitektens fascinasjon for Le Corbusier og modernismen.
John Ditlev-Simonsen, byggherre rediger
Skipsreder John Ditlev-Simonsen, en framtredende mann innen norsk nærings- og kulturliv, bestilte i 1937 en villa fra Bang. Ditlev-Simonsen var en tilhenger av modernismen og, ifølge Wenche Findal, ga han Bang frie tøyler til å «eksperimentere med avantgardistiske modeller» i utformingen av det som skulle bli en bolig for familie og representasjon.[6] I 1949 solgte Ditlev-Simonsen villaen til USAs regjering. Bygningen har siden vært i deres eie.
Villa Ditlev-Simonsen rediger
Et svevende hvitt rektangulært prisme hvilende på pilotis i en tilbaketrukket underetasje, Villa Ditlev-Simonsen minner uunngåelig om Villa Savoye, Le Corbusiers kjente modernistiske enebolig i Poissy, Frankrike. Samtidig har bygningen lokale elementer i seg. Mens elevasjonen kan minne om norske stabbur,[7] tilførte Bang hovedbygningens frontfasade en tilbaketrukket balkong som han selv kalte «svalgang». I tillegg brukte han noe lokalt materiale, da terrassen og plassen foran hovedfasaden er lagt i grå naturstein, som bryter med den hvitkalkede jernbetongen i bygningskomplekset. Christian Norberg-Shulz hevder også at den diskré inngangen er et «norsk» trekk, som samsvarer med nordmenns «mangel på sans for representasjon».[8] Kombinasjon av internasjonal modernisme og lokal tradisjon går igjen i flere av Bangs villaer. Den løsere modernismen og særegne karakteren i arkitekturen var noe Bang hadde fra Le Corbusier, som framhevet arkitektens rett til å «dikte» sin egen arkitektur.[9]
Fasade, plan og funksjon rediger
Villa Ditlev-Simonsen var et hus for bolig og representasjon, og komplekset består av en høy hovedbygning for herskap og gjester, samt en lavere, to-etasjes fløy som opprinnelig var garasje og tjenerrom. På en 4859 kvadratmeter skrånende tomt, står villaen plassert mellom løv- og grantrær. Mens bygningens hvite eksteriør og skarpe geometriske volumer bryter med de organiske formene i de grønne omgivelsene, er det elementer i villaen som knytter den til den omkringliggende naturen. Frontfasadens utstikkende terrassesokkel i grovhugget naturstein samt pilotis’ repetisjon av trestammene rundt skaper en sammenheng mellom arkitektur og natur. På bakkeplan, synes også naturen å fortsette inn i bygningen, da store vindusflater fra gulv til tak skaper en flytende overgang mellom rom og hage. Den luftige lettheten som karakteriserer grunnivået i frontfasaden holdes i sjakk av den hvite, rektangulære «kuben» som ligger over og presser bygningen mot bakken. Det øvre nivået er en klar motpol til underetasjens åpenhet: med kun en smal åpning for svalgang og vindusbånd, synes den tette betongkuben å atskille seg fra omgivelsene og stenge naturen ute med sin hvite monumentalitet.
I den opprinnelige planen, gjenspeilet hovedfasadens utforming i grove trekk etasjenes og rommenes funksjon. Bak det åpne grunnivået i hovedbygningens fasade var representasjonsrom i form av flere stuer, mens blokken over pilotis inneholdt fire soverom. Oppdelingen av fasadens grunnivå med en opphøyd terrasse og et lavt vindu bak trappen på den siden og et høyt panoramavindu på den andre, antyder den mer komplekse indre organiseringen av rommene. Bak glassfasadene var flere stuer i forskjellig plan. Nederst var en stor peisestue delvis nedsenket i bakken. Forbundet med en trapp fra peisestuen var neste etasje, veststuen - husets hovedrom - på 70 kvadratmeter. Dette rommet strakk seg over halvannet plan og lå bak panoramavinduet i hovedfasaden. I en gallerietasje et halvplan over veststuen og adskilt fra denne med en brystning i stål lå spisestuen, som også var i direkte tilknytning til den opphøyde terrassen utenfor.
Materiale og konstruksjon rediger
Villa Ditlev-Simonsen er hovedsakelig en massiv konstruksjon i jernbetong tross bruken av pilotis i frontfasaden på hovedbygget og som støtte under deler av tjenerfløyen, i tillegg til et par søyler inne i bygningen. Som en av de første arkitektene i Norden brukte Bang jernbetong i stede for pusset tegl i villa-arkitekturen. I likhet med arkitekter internasjonalt, kan Bang ha ment at fabrikkert stein som pusset tegl var «materialforfalskneri», og derfor ha valgt jernbetong, et materiale som ble mye brukt i hvite, modernistiske bygninger på kontinentet.[10] Samtidig er ikke bygningen et uforbeholdent eksempel på modernismens uttalte ærlighet og tese om at form følger funksjon, da pilotis i hovedbyggets frontfasade ikke er bærende, men snarere et dekorativt element. I tillegg var Bang antageligvis inspirert av Le Corbusiers manifest Fem punkter for en ny arkitektur (1926), som fremhevet skjelettkonstruksjon med søyler og fri plan. Bruken av pilotis synes videre å understreke villaens stilistiske tilhørighet blant internasjonale modernistiske bygninger som Le Corbusiers Villa Savoye og Ludwig Mies van der Rohes Villa Tugendhat (1930).
Referanser rediger
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ Helgeland (2014), side 9
- ^ Sigfried Giedion sitert i Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), Norges Kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1, s. 77.
- ^ Findal, Wenche. «Avantgardearkitekturens metamorfose. Fra internasjonale modeller til norske hus, belyst med Ove Bangs prosjekter», i Wenche Findal (red.), Nordisk funksjonalisme. Det internasjonale og det nasjonale, Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1995, 159-175, s.171.
- ^ Blakstad, Gudolf og Herman Munthe-Kaas. Arkitekt Ove Bang. Hans læreår og virke, Oslo: Jacob Dybwads Forlag, 1943, s. 47.
- ^ Findal, Wenche. «Avantgarde arkitekturens metamorfose. Fra internasjonale modeller til norske hus, belyst med Ove Bangs prosjekter», i Wenche Findal (red.), Nordisk funksjonalisme. Det internasjonale og det nasjonale, Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1995, 159-175, s. 163.
- ^ Foreslått i Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), Norges Kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1, s. 77-78.
- ^ Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), Norges Kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1, s. 78.
- ^ Findal, Wenche. «Biografiske nøkler til Ove Bangs modernisme», i Byggekunst 77/4, 1995, 226-229, s. 229. ISSN 0007-7518
- ^ Findal, Wenche. Norsk modernistisk arkitektur. Om funksjnoalismen, Oslo: J.W. Cappelens forlag a.s., 1995, s. 87.
Litteratur rediger
- Bang, Ove og Reiner, Jan. «Boligprosjekt for OBOS», i Byggekunst 77/4, 1995, 230-233. ISSN 0007-7518
- Blakstad, Gudolf og Herman Munthe-Kaas. Arkitekt Ove Bang. Hans læreår og virke, Oslo: Jacob Dybwads Forlag, 1943.
- Findal, Wenche. «Avantgarde arkitekturens metamorfose. Fra internasjonale modeller til norske hus, belyst med Ove Bangs prosjekter», i *Wenche Findal (red.), Nordisk funksjonalisme. Det internasjonale og det nasjonale, Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1995, 159-175. ISBN 82-417-0504-2
- Findal, Wenche. «Biografiske nøkler til Ove Bangs modernisme», i Byggekunst 77/4, 1995, 226-229. ISSN 0007-7518
- Findal, Wenche. Norsk modernistisk arkitektur. Om funksjnoalismen, Oslo: J.W. Cappelens forlag a.s., 1995. ISBN 82-02-16296-3
- Findal, Wenche. «Arkitekten Ove Bang og hans bidrag til norsk arkitekturhistorie», Kunst og Kultur, 75/3, 1992, 149-167.
- Grønvold, Ulf. «Tolv år for funksjonalismen», i Byggekunst 77/4, 1995, 216-222. ISSN 0007-7518
- Helgeland, Malene Borghild (2014). Villa Ditlev-Simonsen (1936-37) : En studie av den visuelle fremstillingen av Ove Bangs moderne villa gjennom tegneprosess og fotografi (PDF) (Masteroppgave). Universitetet i Oslo.
- Hurley-Langseth, Karen. «Residensen til den amerikanske ministerråd. Hoffsjef Løvenskiolds vei 32», informasjonstekst utgitt av Den amerikanske ambassade, 2004.
- Norberg-Schulz, Christian. «Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914-1940», Christian Norberg-Shulz, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe (red.), Norges Kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983, bind 6, kap. 1. ISBN 82-05-12270-9
- «Ove Bang. Biografisk data, liste over prosjekter og utførte arbeider, indeks til Ove Bang i Byggekunst», Byggekunst 77/4, 1995, 223-225. ISSN 0007-7518
Eksterne lenker rediger
- Fotografier av Villa Ditlev-Simonsen på Digitalt Museum.
- (no) «Villa Ditlev-Simonsen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.