Vilhelmine Caroline
Vilhelmine Caroline (antagelig født ca. 1772 på St. Croix i Dansk Vestindia, død 28. desember 1830 i Ullensaker) var en afrokaribisk slave fra St. Croix i Dansk Vestindia som trolig kom til Danmark som barn i 1783 og til Norge som ung voksen rundt 1790. Hun var i sin levetid en av ytterst få med afrikansk bakgrunn i Norge, og en av ytterst få som var slave i Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.
| Vilhelmine Caroline | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1770-årene Saint Croix | ||
| Død | 28. des. 1830 Ullensaker | ||
Vilhelmine tilhørte helt fra barndommen Jemima Høeg Nissen, guvernørdatter født på St. Croix, og Jemima tok henne med seg først til Danmark og siden til Norge. Vilhelmine var sannsynligvis Jemimas kammertjener og muligens etterhvert en slags selskapsdame, og hun var derfor trolig velutdannet for sin tid, skrive- og lesekyndig og Jemima må ha hatt et nært forhold til henne.
Liv på St. Croix og i Danmark rediger
.jpg)
Vilhelmine Caroline, til vanlig kalt Vilhelmine (også skrevet Wilhelmine), ble høyst sannsynlig født inn i slaveri i Dansk Vestindia, trolig på St. Croix, rundt 1772. Hun ble kanskje oppkalt etter prinsesse Vilhelmine Caroline av Danmark; i alle fall var dette vanlige navn på St. Croix på den tiden, og det var vanlig i Dansk Vestindia å oppkalle svarte slaver etter prominente danske personer. Hun hadde ikke noe etternavn.
Fra ung alder var hun eid av Jemima Høeg Nissen, som selv hadde blitt født på St. Croix i desember 1748 og som var datter av tidligere guvernør på St. Croix Gregers Høeg Nissen, opprinnelig fra Danmark.[1] Jemimas far hadde kommet til Dansk Vestindia som ansatt i Det vestindisk-guineisk Kompagni i 1731, der han var byfogd på St. Thomas før han i 1736 ble guvernør på St. Croix som etterfølger etter Friederich Moth, som han hadde en fjern familierelasjon til: Gregers' tante var niese av kongens offisielle elskerinne Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsø og stammor til høyadelsslekten Danneskiold-Samsøe; Friederich Moth var grandnevø av sistnevnte og hørte til kretsen av hennes slektninger som ble begunstiget gjennom sine forbindelser til kongehuset.
Jemima Høeg Nissen var først gift med regimentskirurg på St. Croix Johan August Næser (1734–1785). Næser ble født 1734 i fyrstedømmet Anhalt-Zerbst og kom til St. Croix 16. august 1764, der han var regimentskirurg fra 8. november 1772 til 1783, da han fikk tillatelse til å forlate kolonien av helsegrunner. Han bodde i 1784 i Aabenraa i Danmark og kjøpte deretter en herregård, Vranderupgaard, nær Kolding. Antagelig forlot Vilhelmine St. Croix i 1783, i en alder av rundt 11 år, sammen med ekteparet Næser. Johan August Næser ser ut til å ha hatt et seksuelt forhold til en svart slave på St. Croix.
I Norge rediger
Jemima ble enke i 1785 og året etter fikk hun en datter utenfor ekteskap med generalmajor Knud Andreas Gyldenstierne Meyer fra Stange i Hedmark; de ble gift i 1792. Da Jemima Høeg Nissen flyttet til Norge en gang rundt 1790 tok hun Vilhelmine med seg. I folketellingen for Stange i 1801 ble hun ført opp med bare fornavnet Vilhelmine og beskrevet som 29 år gammel og «Fruens livegne Negerinde».[2][3]
Slaveriet var lovlig i Dansk Vestindia til 1848, men hennes juridiske status i selve Danmark-Norge var tvetydig; slaveriet som rettslig institusjon var i utgangspunktet knyttet til koloniene, og dansk-norske myndigheter strevde med hvordan de skulle håndtere tilstedeværelsen av slaver i moderlandet. Vilhelmines sosiale posisjon i Norge kan uansett ikke reduseres til et spørsmål om slaveri. Jon Røyne Kyllingstad skriver:
- Hun var allerede blitt kammertjener da hun 18 år gammel ble tatt med til Norge. Stillingen forteller at hun både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge.[2]
Ekteparet Meyers husholdning på Stange bestod i tillegg til dem selv og Vilhelmine av flere norske tjenestefolk; ved folketellingen i 1801 var disse husjomfru (dvs. husholderske) Pettronelle Aalborg og de fem tjenestefolkene Christian Johansen, Ole Madsen, Henderich Povelsen, Elen Christine Erichsdatter og Anne Olsdatter.
Det ser ut til at Vilhelmine ikke lenger ble regnet som slave etter Jemimas død i 1806; det kan tenkes at hun enten ble eksplisitt «frigitt» eller at ingen var interessert i å hevde «eierskap» til henne etter Jemimas død. Det var Jemima, som selv var oppvokst på St. Croix i en kolonikultur der, som hadde et personlig bånd og formodentlig emosjonell tilknytning til Vilhelmine, mens ingen andre på Stange hadde en slik bakgrunn og et slikt bånd til Vilhelmine etter Jemimas død. Det må også nevnes at samfunnsforholdene endret seg med oppløsningen av den dansk-norske unionen, og at Norges bånd til Dansk Vestindia ble brutt.[4] Uansett er det ingen tvil om at Vilhelmine senest fra 1814 var en fri kvinne og ingen slave.
Vilhelmine ble 21. desember 1814 gift i Stange med nordmannen Christopher Østensen (født ca. 1779/1780) fra Alm i Stange, som var tjenestedreng på Guthum.[5] I forbindelse med vielsen ble hun i kirkeboken oppgitt å være 36 år, et år eldre enn ektefellen, selv om hun må ha vært 42 hvis man tar utgangspunkt i alderen i folketellingen i 1801. Det ser ikke ut til at paret fikk noen barn. Hun døde 28. desember 1830 i Ullensaker, og ble i begravet 6. januar 1831. I kirkeboken ble hun beskrevet som «Konen Wilhelmine Caroline, af afrikansk Fødsel, sort, omtr. 65 Aar».[6] Aldersangivelsen er bare omtrentlig, og det er mer trolig at hun var rundt 59 år basert på folketellingen i 1801. Hennes død er omtalt i Christiania Intelligentssedler:
- En Afrikanerinde ved Navn Wilhelmine Caroline, som var i Ægteskab med Tjenestemand Christopher Østensen, er ved Døden afgaaet paa Gaarden Leuften i Ullensager Præstegjeld Under Øvre-Rommeriges Sorenskriveries Jurisdiction, uden at efterlade sig nogen bekjendt Arving.[7]
De fleste av Jemimas barn med Johan August Næser levde sine liv på St. Croix, men hun fikk etterhvert flere prominente etterkommere i Norge. Blant Jemimas barnebarn var hoffsjef Fredrik Peter Leganger Næser og arméminister og kommanderende general i Norge A.F. Munthe, og blant hennes etterkommere er også Thrine Schibsted og Tinius Nagell-Erichsen, eiere av Aftenposten og mediekonsernet Schibsted.
Referanser rediger
- ^ Holsoe, Svend E., Virgin Island Families (om familiene Nissen og Næser)
- ^ a b Jon Røyne Kyllingstad, «Fruens livegne Negerinde», i Gammalt frå Stange og Romedal, Stange Historielags årbok, 2008
- ^ «Da nordmenn hadde slaver», VG, 3. juni 2016
- ^ Hanne Østhus (2018): «Slaver og ikke-europeiske tjenestefolk i Danmark-Norge på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet[død lenke]», Arbeiderhistorie, vol. 22, nr. 1, s. 33–47. doi:10.1826/issn.2387-5879-2018-01-03
- ^ «Kirkebøker: Stange prestekontor, SAH/PREST-002/K/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1814-1825, s. 379-380». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 29. oktober 2023.
- ^ «Kirkebøker: Ullensaker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10236a/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. I 13, 1815-1835, s. 256-257». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 29. oktober 2023.
- ^ Christiania Intelligentssedler 29. juni 1831