Vilhelm Troye
Vilhelm Theodor Troye (født 9. november 1851, død 9. desember 1905) var en norsk litteraturhistoriker.
| Vilhelm Troye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1851 | ||
| Død | 9. des. 1905 (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturkritiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Troye stammet fra en gammel bergensk slekt og var nevø av Peter Andreas Jensen. Han ble cand. philol. i 1877 og var senere lærer ved Bergens katedralskole, fra 1900 overlærer.
Troye interesserte seg sterkt for engelsk kultur, delvis på grunn av et vennskap med religionshistorikeren Joseph Estlin Carpenter, som han traff i Utne i Hardanger på 1880-tallet. Han oversatte flere verk av Thomas Carlyle og skrev en studie over Carlyle, Thomas Carlyle, hans liv og hans værk (1889). Hovedinteressen hans gjaldt likevel Henrik Wergeland. Om ham skrev han Henrik Wergeland i hans digtning, som ble utgitt posthumt av Hans Eitrem i 1908. Innenfor den norske litteraturforskningens historie utmerker Troye seg ved at han var den eneste litteraturhistorikeren mellom Marcus Jacob Monrad og Peter Rokseth som opponerte mot historismen.
Litteratur rediger
- Hans Eitrems forord til Henrik Wergeland i hans digtning. Kristiania: Cammermeyer, 1908.