Vilhelm Ekelund

svensk skribent

Otto Vilhelm Ekelund (født 14. oktober 1880 i Stehag i Skåne i Sverige, død 3. september 1949 i Saltsjöbaden) var en svensk dikter, forfatter og aforistiker.

Vilhelm Ekelund
Født14. okt. 1880[1][2][3]Rediger på Wikidata
Stehag[4]
Død3. sep. 1949[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Saltsjöbaden
BeskjeftigelseSkribent, lyriker Rediger på Wikidata
SøskenAxel Ekelund
NasjonalitetSverige
GravlagtSkogsö kyrkogård
UtmerkelserDe Nios Stora Pris (1924)
Bellmanprisen (1944)
Æresdoktor ved Lunds Universitet (1937)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ekelund vokste opp ved Ringsjön på den skånske landsbygden, som danner rammen om hans tidlige diktning, men flyttet siden til Lund, hvor han gikk på skole.

Dikter, essayist, aforistiker rediger

Vilhelm Ekelund debuterte i den lundensiske studentkalenderen I skilda färger år 1900, sammen med Mauritz Krook, Alfred Fjelner og Nils P. Svensson.[6] Et par månader senere samme år utkom han med sin egen første diktsamling, Vårbris. Denne diktsamling var skrevet i bundne vers, men i de senere diktsamlingene skrev han i friere vers.

Med disse tidlige verker ble han mottatt han som en arvtaker til skånske poeter som A.U. Bååth, Emil Kléen og Ola Hansson. De følgende årene frem til 1909 utkom han med flere diktsamlinger innen han forlot poesien for godt och med essaysamlingen Antikt ideal posisjonerte seg som en betydelig essay- og aforismeforfatter.

Ekelund var inspirert av Ola Hansson, og tilhørte som han en symbolistisk retning innenfor lyrikken. Siden mottok han inntrykk fra klassisk gresk diktning, den tyske og den svenske romantikken samt ekspresjonismen.

I 1907 ble Ekelund dømt til bøter og fengsel for å ha forulempet en offentlig tjenestemann ved en restaurant utenfor Göteborg. For å unngå fengsel forlot han landet, og levde i mange år i Tyskland og Danmark. Han vendte seg nå bort fra poesien og begynte å skrive essays og aforismer. I 1910 utga han Antikt ideal og Böcker og vandringar, og i 1912 Båge och lyra.

I perioder bodde han i Berlin, og han foretok en reise til Italia.

Ekelund virket sporadisk som oversetter, og har blant annet oversatt verker av Pindaros, Giacomo Leopardi og Francesco Petrarca.

Verker rediger

Årstall Tittel
1945 Plus salis
1943 Atticism – humanism
1942 Concordia animi
1939 Elpidi
1935 Det andra ljuset
1930 Lyra och hades
1930 Spår och tecken
1927 Passioner emellan
1927 Lefnadsstämning
1925 Väst-östligt
1922 På hafsstranden
1921 Sak och sken
1921 Attiskt i fågelperspektiv
1918 Metron
1916 Veri similia
1914 Nordiskt och klassiskt
1913 Tyska utsikter
1912 Båge och lyra
1910 Böcker och vandringar
1910 Antikt ideal
1906 Dithyramber i aftonglans
1906 Grekisk bukett
1906 Hafvets stjärna
1905 In Candidum
1905 Elegier
1902 Melodier i skymning
1901 Syner
1900 Vårbris

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Årstall Pris
1944 Bellmanprisen
1926 Gustaf Fröding-stipendet
1924 De Nios stora pris

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120297270[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Ekelund,_Vilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j46j76, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1024531, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID vilhelm-ekelund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931

Litteratur rediger

  • Carl-Erik af Geijerstam: Det personliga experimentet: studier i Vilhelm Ekelunds aforismer. Stockholm: Bonnier, 1963.
  • Eva-Britta Ståhl: Vilhelm Ekelunds estetiska mysticism. Uppsala: Lundequistska bokhandeln, 1984.
  • Per Erik Ljung: Vilhelm Ekelund och den problematiska författarrolen. Lund: LiberLäromedel, 1980.
  • Sven Lindqvist: Dagbok och diktverk: en studie i Vilhelm Ekelunds Nordiskt och klassiskt. Stockholm: Bonnier, 1966.
  • Nils Gösta Valdén: Inledning till Vilhelm Ekelund. Gleerup, 1965.
  • Algot Werin: Vilhelm Ekelund. Lund: Gleerup, 1960–61.

Eksterne lenker rediger