Viktor I
Den hellige Viktor I (født ukjent dato, død ca. 199) var pave fra ca. 189 til sin død.
| St. Viktor I Victor I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent dato provinsen Africa | ||
| Død | 199 | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig  | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Victor | ||
| Valgt | ca. 189 | ||
| Innsatt | ca. 189 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Festdag | 28. juli | ||
| Forgjenger | Eleuterius | ||
| Etterfølger | Zefyrinus | ||
Se også liste over paver | |||
Han var født i den romerske provinsen Africa, formodentlig i Leptis Magna. Faren het ifølge Liber Pontificalis; noe annet er ikke kjent om hans liv før han ble pave.
I hans tid på pavestolen var det en pause i forfølgelsene, noe som skal ha vært en følge av at Marcia, keiser Commodus' elskerinne, var kristen og klarte å overtale keiseren til å la de kristne være i fred. Viktor skal ha gitt henne en liste over kristne som var dømt til tvangsarbeid i gruvene på Sardinia, og hun fikk dem frigitt. Blant disse var den senere pave Callistus.
Da han ble valgt var ikke spørsmålet om datoen for påsken avklart, og det var derfor forskjell mellom øst og vest. I vest feiret man påske søndagen etter 14. nisán, mens man i øst feiret den på den 14. uansett hvilken dag den falt på. Spørsmålet ble tatt opp under en rekke paver, og stort sett ble det tolerert at man hadde forskjellige syn. Viktor aksepterte ikke dette, og truet med å ekskommunisere østlige biskoper som ikke fulgte den romerske ordningen, de såkalte quartodecimanes (fra latin quartodecimus, 14). De østlige biskopene nektet å vike, ettersom de hadde sin tradisjon fra apostlene Johannes og Filip. Viktor ble av Ireneus av Lyon overtalt til ikke å ekskommunisere biskopene; resultatet ble at man ikke fikk en stor splittelse, og at skikken med å feire påske på søndagen sakte, men sikkert spredde seg i øst. I Roma oppsto et mindre skisma da en prest ved navn Blastus brøt ut og dannet sin egen kirke, men dette fikk ikke noe stort omfang og skismaet endte etter kort tid.
Han ekskommuniserte også Theodotos av Byzants for dennes avvikende lære om Kristus. Theodotos, som var garver av yrke, tilhørte monarkianerne (også kalt adoptianerne), som mente at Kristus var et vanlig menneske som først ved sin dåp ble fylt av guddommelige kraft; han var dermed blitt adoptert av Gud. Viktor utelukket også Florinus, en prest som virket som gnostisk skribent, fra prestestanden.
Det skal ha vært Viktor som innførte feiring av messen på latin i Roma; tidligere hadde man feiret den på gresk i byen. Dette var en praksis han hadde tatt med fra Nord-Afrika. Han skal også, ifølge Hieronymus, ha vært den første som skrev teologiske verker på latin. Latinen skal ha vært av moderat kvalitet. Hans verker er ikke bevart, men man mener at et av dem skal ha omhandlet terningspillere.
Han besluttet at man i nødsfall kan bruke all slags vann til dåp, enten det var rent, rennende vann, sumpvann eller sjøvann. Dette fikk stor betydning for de mange som var døpt under uregelmessige omstendigheter, f.eks. under flukt fra forfølgelser. Det ble fastslått at disse skulle regnes som fullverdige kristne.
Det står i Liber Pontificalis at han døde som martyr, men det er ingen grunn til å feste lit til dette. Han har minnedag sammen med pave Innocent I den 28. juli.
