Vesterbygd
Vesterbygd (norrønt Vestribygð) er ett av to hovedområder for norrøn bosetting på Grønland etter år 985.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Western-settlement-eng.png/350px-Western-settlement-eng.png)
Området dekker det meste av nåværende Nuuk kommune. Det er funnet rester etter nesten 95 gårdsbruk. På det meste kan bosettingen ha omfattet 1 000 innbyggere totalt. Den største gården i Vesterbygd var Sandnes.[1]
Befolkningen innvandret fra Island og Norge. Omkring år 1350 forsvant de siste menneskene derfra. Fra rundt år 1200 ble vinteren kaldere, med mer havis som gjorde det tiltagende vanskelig å landsette livsnødvendige varer.[2] Varebyttet var basert på blant annet hvalfangst ved Diskobukta, siden narhvaltann var etterspurt i Europa. I starten av 1800-tallet iverksatte Det kongelige nordiske oldskriftselskab registreringer av norrøne ruiner. I dag kjenner man til rundt 95 ruingrupper etter gårdsanlegg og to kirker.[3]
Det er få skriftlige referanser til Vesterbygd, men i Flatøybok nevnes tre kirker i Vesterbygd: Sandnes kirke i Lysefjord, Hop kirke i Agnefjord og Aanevig kirke i Rangefjord. Knokler, særlig reinsdyrgevir, ble i større grad brukt til redskaper enn i Østerbygd, tolket som tegn på at folk i Vesterbygd hadde dårligere tilgang på jern.[4]
Bosetningen i Vesterbygd er sist beskrevet en gang mellom 1341 og 1360, da presten Ivar Bardarson i 1341 ble sendt til Grønland av biskop Håkon i Bergen, trolig som hjelp til biskop Árni den gamle i Garðar. I annaler og gamle brev fremkommer at Ivar prest lenge hadde vært rådmann i Garðar og på vegne av bispestolen reiste rundt og tilså kirkegodset på Grønland. I Vesterbygd fant han bare forlatte gårder[5] da han ankom for å undersøke forholdene og «bringe innbyggerne støtte mot eskimoenes angrep». Men der var «ingen Mand, endten christenn eller heden, uden noget villdt Fæ og Faaer».[6]
På den ene gården kunne arkeologene rekonstruere beboernes siste måneder. De flyttet ut i fjøset, trolig for å holde varmen. Så ble husdyrene slaktet og spist, hundene aller sist. Deretter spiste de ryper, trolig fanget i snarer. Endelig tyder insektfaunaen på at det har ligget døde i fjøset. Noen har fjernet og begravet dem, kanskje av Ivar Bardarsons folk.[7]
Referanser
rediger- ^ «Greenland History». Arkivert fra originalen 7. mai 2012. Besøkt 13. februar 2011.
- ^ Kristian Sjøgren: «Derfor forsvant vikingenes etterkommere fra Grønland», Forskning 22. juni 2014[død lenke]
- ^ Barr, Susan: «Vesterbygd» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [1]
- ^ Øyvind Fuglestved Bakkevig: «Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land», masteravhandling, UiO 2009
- ^ «Om islendingers og nordmenns bosetning på Grønland midt i det 14 århundre, og om skjebnen der til de islandske nybyggerne.»
- ^ «Ivar Bårdsson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [2]
- ^ Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», P2-akademiet bind XXXVI (s. 111), ISBN 9788275961608