Vest for solen, syd for grensen
Vest for solen, syd for grensen (国境の南、太陽の西 Kokkyō no minami, taiyō no nishi) er en kort roman skrevet av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Murakami skrev romanen under et opphold som gjestende forsker ved Princeton University i USA i 1992.[1] Ika Kaminka oversatte romanen til norsk, og den ble utgitt på Pax forlag i 2000. Den siste delen av tittelen, «Syd for grensen» viser til Nat King Coles sang «South of the Border»,[2] men det er ikke noe bevis for at han faktisk spilte inn denne sangen noen gang. Den første delen av tittelen viser til et Inuit-syndrom kalt piblokto eller arktisk (siberisk) hysteri.
| Vest for solen, syd for grensen | |||
|---|---|---|---|
| orig. 国境の南、太陽の西 ({{{2}}}) Kokkyō no minami, taiyō no nishi | |||
| Forfatter(e) | Haruki Murakami | ||
| Språk | Japansk | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Utgitt | 5. oktober 1992 | ||
| Originalutgave | 1992 | ||
| Norsk utgave | 2000 | ||
| Forlag | Pax forlag | ||
| Illustratør(er) | Egil Haraldsen (omslag) | ||
| Oversetter(e) | Ika Kaminka | ||
| Sider | 173 | ||
Handling og temaer rediger
I romanen forteller enebarnet Hajime sin historie som begynner mens han er barn i en liten, japansk by. I hjembyen møter han Shimamoto, en jente som er enebarn som ham. Hun har dessuten hatt polio, noe som resulterte i at hun trekker på benet når hun går. De tilbringer det meste av tiden de har sammen med å snakke om hva som interesserer dem, mens de spiller plater på platespilleren til hennes far. Etter hvert begynner Hajime på en annen skole, og kontakten dør ut.
Først når de er 36 møtes de igjen i en av Hajimes jazz-barer. Han har nå to barn og har vekslet fra et liv på et kontor til å eie og drive to jazz-barer i den mest trendy delen av Tokyo, Aoyama. Romanen forteller meget lite om Shimamotos liv, hun opptrer sporadisk og lar Hajime spørre seg selv «hva hadde skjedd dersom...». Møtet med Shimamoto forårsaker en rekke hendelser. Trass i at han er en etablert familiemann får møtet med henne Hajime til å velge mellom familien og et forsøk på å finne igjen magien mellom dem fra fortiden.
Referanser rediger
- ^ Brown, Mick (15. august 2003). «Tales of the unexpected». The Daily Telegraph. London. Besøkt 7. desember 2008.[død lenke]
- ^ Bauer, Justin (5. oktober 2000). «This Bird Has Flown». Philadelphia City Paper. Arkivert fra originalen 3. mai 2005. Besøkt 7. desember 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. mai 2005. Besøkt 15. mars 2014.