Vest Buss Gruppen AS
Sca-Vabis-AB-Trheim-Orkdal-billag-hh.JPG
Vest type 3 med Scania B110 chassis, levert til Trondheim-Orkladal Billag i 1973.
Org.formAksjeselskap
Org.nummer983 645 275
Bransje Bilindustri
Etablert7. mai 1965
Opphørt25. oktober 2016
Datterselskap(er) Vest-Busscar (20012006)
HovedkontorVisnes, Stryn
LandNorge
Produkt(er) Busser
Styreleder Per Dag Nedreberg
Adm. dir. Karl Anders Galfvensjö
Antall ansatte70 (2015)
Omsetning167 mill. kr (2015)
Resultat−36,3 mill. kr (2015)
Nettsidehttp://www.vest.no/

Vest Buss Gruppen AS, tidligere Vest-Karosseri AS, var en norsk produsent og senere importør av busser med hovedkontor på Visnes i Stryn i Sogn og Fjordane. Mellom 1967 og 2011 produserte selskapet egne karosserierchassiser av forskjellige merker, og var den eneste norske produsenten av store busskarosserier som hadde overlevd inn på 2000-tallet. Mellom 2011 og 2013 bygde det lokale selskapet Vidre busskarosserier i Vests gamle produksjonslokaler. Fra 2008 og fram til selskapet gikk konkurs i oktober 2016 var det importør av merket Iveco Bus (tidligere Irisbus), og har også hatt agenturet på forskjellige produkter for bussmarkedet.

HistorieRediger

Bussfabrikken ble etablert som Vest-Karosseri AS i 1965, mens den første bussen ble levert i mars 1967.[2] Den var eid av Nordfjord og Sunnmøre Billag, Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Stryn kommune og noen lokale investorer. Nordfjord og Sunnmøre Billag hadde selv bygd 43 busser i Stryn mellom 1946 og 1965, og Vest Karosseri videreførte denne produksjonen.[3]

Vest-Karosseri satset sterkt på eksport, særlig til Sverige, der den første bussen ble solgt i 1989.[2] I 1990 sto eksporten for 40 % av selskapets omsetning. Dette var medvirkende til at Vest-Karosseri overlevde mens de andre norske busskarosserifabrikkene ble nedlagt.[4]

I løpet av 90-tallet ble Vest gjort om til flere selskaper. Bussproduksjonen ble i 1997 skilt ut i et nytt Vest-Karosseri AS, mens det opprinnelige selskapet fortsatte som Vest Karosseri Eigedom AS. Vest tok over konkursboet etter Arna Busser i 1997 og opprettet selskapet Arna Buss-Service AS med serviceavdeling og ettermarked for tidligere Arna-kunder. I 1999 overtok Vest aksjemajoriteten i BusSupply AS (etabl. 1995) i Oslo, et selskap som solgte forskjellige produkter for bussmarkedet, sånn som skiltkasser og klimaanlegg. Arna Buss-Service ble like etter fusjonert inn i BusSupply, som da fikk avdelinger i Arna og Oslo. Service- og reservedelsavdelingene til Vest ble overført til BusSupply i 2000 og 2001, som da også fikk en avdeling i Stryn.[5] I 2000 begynte man også å montere minibusser hos BusSupply i Arna, først og fremst med montering av seter og gulv/interiør i råbygde kassevogner, men også mer avanserte operasjoner som forlengelse av karosseriet eller innmontering av bussdører og panoramavinduer.[6] Minibussproduksjonen i Arna ble lagt ned 1. juli 2006.[7] I 2001 ble det opprettet et nytt holdingselskap, Vest-Buss AS, som overtok driftsselskapene,[8] og samtidig endret BusSupply navn til Vest-BusSupply AS.

I februar 2001 inngikk Vest et samarbeid med brasilianske Busscar Õnibus og dannet fellesforetaket Vest-Busscar AS, der Vest eide 65 %. Hensikten med samarbeidet var å selge Busscars busser på det europeiske markedet, der kaorsseriene skulle sendes delvis ferdigbygde fra Brasil og monteres på europeiskbygde chassis hos Vest.[6][9] To minibusser ble sendt til Norge og presentert på nyttekjøretøymessa Transport 2001 på Sjølyst,[10] og senere samme år kom det også en større turbuss. Det var en tid aktuelt at monteringsjobben skulle gjøres i Arna,[11] men i starten av 2002 kjøpte Vest-Busscar i stedet den tidligere bussfabrikken til DAB i Silkeborg av Scania,[12] som etter det ble hetende Vest-Busscar Silkeborg A/S. Senere i 2002 ble eierskapet for både bussfabrikken og BusSupply overført til Vest-Busscar, som fra 1. mai 2002 ble omdøpt til henholdsvis Vest-Busscar Stryn AS og Vest-Busscar Service AS.[13] Europalanseringen for Vest-Busscar ble aldri noe av på grunn av finanskrisen i Sør-Amerika i 2002, men det ble bygget et fåtall busser av Vests modeller i fabrikken i Silkeborg før den ble slått konkurs i februar 2003.[14] Busscar fortsatte som en passiv eier i Vest-Busscar fram til 2006,[15] da de solgte seg ut. Vest-Busscar ble da fusjonert inn i holdingselskapet Vest-Buss, som endret navn til Vest Buss Gruppen AS, mens bussfabrikken og salgs- og ettermarkedsvirksomheten endret navn til hhv. Vest Buss AS og Vest Buss Service AS fra 1. oktober 2006.[16]

Våren 2008 inngikk Vest kontrakt med den italienske bussprodusenten Irisbus som hovedimportør for Norge og Sverige.[17] I den forbindelse ble det igjen endring i selskapsnavnene. Bussfabrikken i Stryn heter fra 1. juni 2008 Vest Buss Industri AS, mens salgs- og ettermarkedsselskapet heter Vest Buss Norge AS.[18] For det svenske markedet ble salgs- og ettermarkedsselskapet Vest Buss Sverige AB (lokalisert til Helsingborg) opprettet. Samme år opprettet Vest produktutviklingsselskapet Vest Innova AS i samarbeid med båtprodusenten Brødrene Aa i Hyen, som tok sikte på å utvikle lettere busser med karbonfiber i karosseriet.[19] Tegninger ble presentert i 2009, men konseptet nådde aldri markedet.[20]

På grunn av bussmarkedets stadig mer uforutsigbare natur, der det meste styres av store anbudskontrakter, og chassisprodusentene heller vil produsere bussene ferdig på sine egne fabrikker, vedtok Vest i 2010 å legge ned produksjonen av busskarosserier i Stryn i starten av 2011, og heller satse fullt og helt på import og salg av Irisbus.[21] Man hadde i årevis måttet skjære ned på arbeidsstokken, og nesten årlig vært nødt til å permittere folk deler av året. Lokale aktører klarte å stable på beina selskapet Vidre, som fortsatte bussproduksjonen i Stryn like etter at Vest la ned, og med lisensbygging av Vests nyeste modeller, men Vidre klarte ikke å tjene penger på det og måtte legge ned i 2013.

Den 24. oktober 2016 vedtok styret i Vest Buss Gruppen å slå selskapene Vest Buss Norge, Vest Buss Gruppen AS og Vest Buss Sverige AB konkurs.[22]

ModellerRediger

Fra den første bussen i 1967 og fram til midten av 80-tallet brukte ikke Vest noen navn på modellene, men busser fra de forskjellige epokene kan deles opp i til sammen seks forskjellige typer, som i ettertid er blitt nummerert av bussentusiaster som type 1 til type 6. Fram til slutten av 70-tallet var det ikke noen særlig forskjell på vanlig rutebuss og turbuss, så blant annet var det eneste som skilte Vest sin type 3 som ordinær buss og som turbuss setetrekkene og frontruta.

Den første Vest-modellen med navn var Ambassadør som ble lansert i 1986, tett fulgt av Liner i 1987. V-serien ble lansert som en erstatning for Liner i 1998, mens Ambassadør fikk en ansiktsløftning i 1999.[2] Høsten 2001 innledet Vest samarbeid med den tidligere Saab-designeren Einar Hareide om å designe den neste generasjonen bussmodeller.[23] De nye modellene, Center og Contrast, ble presentert i september 2003 som erstatning for V-serien, mens produksjonen startet etter nyttår 2004.[24] I 2005 kom også modellen Horisont, som erstattet Amdassadør.

Kronologisk modelloversikt
  • Type 1 (1966–1968)
  • Type 2 (1968–1973)
  • Type 3 (1973–1977)
  • Type 4 (1977–1988)
  • Type 5 (1978–1986) – bybuss
  • Type 6 (1982–1987) – langrute- og turbuss
  • Ambassadør (1986–2005) – langrute-, ekspress- og turbuss
  • Liner (1987–1998) – by-, forstads-, lokal- og langrutebuss
  • V-serien (1998–2004)
    • V10LE/V25LE – laventré by- og forstadsbuss
    • V10/V25 – lokal- og langrutebuss
  • Arna Miniline (2000–2006) – minibuss
  • Center (2004–2011) – laventré by- og forstadsbuss
  • Contrast (2004–2011) – lokal- og langrutebuss
  • Horisont (2005–2011) – langrute-, ekspress- og turbuss

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Årsberetning 2015». Vest Buss Gruppen
  2. ^ a b c «Vest-Busscar Stryn AS - Historikk». Vest-Busscar. Arkivert fra originalen 23. april 2003. 
  3. ^ «Vest Karosseri A/S». Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 26. mars 2014. Besøkt 21. januar 2016. 
  4. ^ Gaute Losnegård: Norsk rutebilhistorie. Skald 2008. ISBN 978-82-7959-125-2 (s. 226)
  5. ^ «Vest-Busscar Service AS - Historikk». Vest-Busscar. Arkivert fra originalen 17. juli 2002. 
  6. ^ a b «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 1» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. mai 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2003. 
  7. ^ «Seier opp 13 i Arna». NRK Sogn og Fjordane. 30. mai 2006. Besøkt 29. september 2016. 
  8. ^ «Selskapsinformasjon». Vest-Buss. Arkivert fra originalen 11. april 2002. 
  9. ^ «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 3» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. desember 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2003. 
  10. ^ «Bussmessa "Transport 2001"». Vest-Busscar. 10. september 2001. Arkivert fra originalen 4. oktober 2001. 
  11. ^ «Vest i Stryn alene i Norge – men gode busser med brasilianerne». Bilbransjen. Norges Bilbransjeforbund (9). 2001. Arkivert fra originalen 4. september 2002. 
  12. ^ «Vest-Buss kjøper bussfabrikk i Silkeborg». NRK Sogn og Fjordane. 21. desember 2001. Besøkt 28. september 2016. 
  13. ^ «Navneskifte og omorganisering i Vest-gruppen». Vest-Busscar. 22. mai 2002. Arkivert fra originalen 6. september 2002. 
  14. ^ «Vestside – Medarbejderblad for Vest-Busscar, nr. 2» (PDF) (dansk). Vest-Busscar. august 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juli 2003. 
  15. ^ «Vest Buss utan brasser». Fjordingen. 3. juli 2006. Besøkt 28. september 2016. 
  16. ^ «Nye firmanavn i Vest-selskapene». Vest-Busscar. 13. september 2006. Arkivert fra originalen 18. august 2007. Besøkt 18. august 2007.  «Som følge av en omstrukturering av selskapene og tilbakekjøp av Busscar Õnibus sin aksjepost, gjennomføres det navne- og profilendringer i selskapene gjeldende fra den 1. oktober 2006.»
  17. ^ «Stor kontrakt for Vest Buss». NRK Sogn og Fjordane. 25. mars 2008. Besøkt 28. september 2016. 
  18. ^ Vest Buss: Nye selskapsnavn[død lenke] (7. juli 2008)
  19. ^ «Karbonfiber i buss». NRK Sogn og Fjordane. 30. mai 2008. Besøkt 28. september 2016. 
  20. ^ «Framtidas buss snart klar frå Vest Buss i Stryn!». Norge Rundt. NRK. 26. mars 2009. Besøkt 28. september 2016. 
  21. ^ «Slutt på bussproduksjonen i Stryn». Fjordingen. 22. oktober 2010. Besøkt 28. september 2016. 
  22. ^ Bengt Flaten (25. oktober 2016). «Vest Buss slår seg sjølv konkurs». Fjordingen. Besøkt 27. oktober 2016. 
  23. ^ «Design-avtale med Hareide Designmill». Vest-Busscar. 5. oktober 2001. Arkivert fra originalen 16. april 2002. 
  24. ^ «Se de nye bussene!». Vest-Busscar. 17. september 2003. Arkivert fra originalen 28. desember 2003. 

LitteraturRediger

  • Fænn, Inge. 40 år med buss frå Vest. 

Eksterne lenkerRediger