Veibruksavgift på autodiesel

Veibruksavgift på autodiesel er en særavgift til statskassen.

Veibruksavgiften på autodiesel (autodieselavgiften) avløste kilometeravgiften i 1993 og har, i likhet med veibruksavgiften på bensin, til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelig utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke ilagt veibruksavgift på autodiesel, men ilegges grunnavgift på fyringsolje.

Veibruksavgiften på autodiesel er i 2013 på 3,75 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,80 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen mineralolje samt 1,87 kroner per liter biodiesel.[1]

Statens inntekter fra veibruksavgift på autodiesel utgjorde i 2008 om lag 7,2 mrd. kroner.

Andre avgifter på autodieselRediger

Autodiesel er i tillegg til veibruksavgift på autodiesel også ilagt CO2-avgift og merverdiavgift. I 2010 er CO2-avgiften på mineralolje 0,58 kroner per liter mens merverdiavgiften er på 25 %. Med en pumpepris på 12,50 kroner per liter vil 2,50 kroner (20 %) være merverdiavgift, 3,56 kroner (28 %) være veibruksavgift på autodiesel og 0,58 kroner (5 %) være CO2-avgift. Samlet utgjør avgiftene på autodiesel i dette tilfellet 6,64 kroner per liter eller om lag 53 % av pumpeprisen.

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2013. Besøkt 11. oktober 2013. 

Eksterne lenkerRediger