Vardåsen og Gullbekkåsen fort
Vardåsen og Gullbekkåsen fort er to tvillingfort like nord for Kongsvinger by. Fortene har også blitt kalt Vardefortet og Gullbekkfortet. Vardåsen fort benyttes ofte som en fellesbenevnelse for begge fortene.
| Vardåsen og Gullbekkåsen fort | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Vardåsen og Gullbekkåsen fort 60°12′38″N 11°59′34″Ø | |||
Historie rediger
De ble bygget i perioden 1901–1903 som et ledd i stryrkingen av det norske forsvaret forut for unionsoppløsningen i 1905. Hvert fort hadde to fastmonterte 12 cm Schneider Canet-kanoner med en rekkevidde på 10 km, samt flere mindre feltkanoner, og var omringet av skyttergraver og piggtrådgjerder. Bygningene som mannskapene holdt til i ble reist inne i tunneler sprengt ned i berget.
Ved forhandlingene i 1905 krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen skulle legges ned, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger kunne bestå mot at de ikke ble utvidet. Fortene ble likevel påvirket av den generelle nedrustningen av det norske forsvaret i årene før andre verdenskrig og i 1939 ble hovedskytset demontert.
Den 14. april 1940 ankom den svenske fenriken Gösta Benckert Kongsvinger med et kompani av 131 Finlands-frivillige, blant dem flere nordmenn som «Shetlands-Larsen» og Max Manus. Benckert ble dagen etter utnevnt til kaptein og gitt kommando over de gamle feltkanonene. Troppene på Vardåsen fikk i oppdrag å hindre tyskerne i å ta seg fra Sør-Odal og falle Kongsvinger i ryggen, noe som ville sperre retretten for de norske troppene vest for Kongsvinger. Utpå dagen fikk Benckert sammen med de norske avdelingene beskjed om å slå retrett, men Benckert ville bli til han i det minste hadde sett fienden. Hans ønske om å bli ble innfridd, men de norske styrkene uskadeliggjorde kanonene før de dro slik ordren var. De Finlands-frivillige forsøkte å gjøre kanonene i stand igjen, men kunne bare finne ett sluttstykke. Benckerts styrker gjorde hard motstand mot det tyske angrepet på formiddagen den 16. april med kun to kanoner som benyttet det ene tilgjengelige sluttstykket annenhver gang. Likevel måtte Benckert se seg nødt til å oppgi stillingen og flykte nordover da det viste seg at forsøket på å sprenge broen over Glomma var mislykket.
Etter dette ble tvillingfortene på Vardåsen liggende forlatt. Naturen og pøbler fikk herje fritt, og snart var det lite av verdier igjen. I 1946 ble det opprettet en radiopeilestasjon på toppen av Vardåsen, og hæren lekte med tanken om å restaurere anleggene i 1948, men det ble med tanken.
Gullbekkåsen skulle likevel ha fremtiden foran seg. I 1952 begynte man å bygge en radarstasjon som stod klar i 1955. Fra 1957 til 1962 var anlegget sektor operasjonssenter. Deretter ble stasjonen omgjort til opplæringssenter, fra 1972 kalt Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole. 1. august 2002 ble denne skolen flyttet til Mågerø. I løpet av 2003 ble Nye Kongsvinger fengsel bygget der militærleiren lå.
Kilder rediger
- Per Erik Rastad (1987). Kongsvinger festnings historie. Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814–1982. Kongsvinger.