Wikipedia

Varaldskogen

bosetning i Kongsvinger kommune

Varaldskogen ligger i grensetraktene mot Sverige, nordøst i postområdet til Austmarka, i storkommunen Kongsvinger, før Vinger. Området tilhører den søndre del av Finnskogen; det var særlig i denne trakten av Vinger som innvandrerne fra Finland flyttet til.[1] Statskog eier i dag den altoverveiende andel av grunnen.[2] Om lag to tredjedeler av eiendommen, ca. 62 000 av rundt 90 000 dekar, består av produktiv skog.[3] Av det øvrige arealet merker man seg bl.a. Særkilampi naturreservat på 4800 dekar.[4]

Varaldskogen, med nordøstre Varalden (Varaldsjøen) i forgrunnen

Historie rediger

Navnet er etter Varalden, (også kalt Varaldsjøen), muligens av det gammelnorske «ver»: stille, rolig.[5] Karakteristisk for en del geografiske navn i Finnskogen, også her, er at mange finske navn fortsatt er i bruk.[6] Det finske navnet på Varaldskogen: Värälinmehtä.[7]

Den første bosetteren man kjenner til, er nevnt i finnemanntallet for 1686; en skogfinne opplyste at han slo seg ned der rundt førti år tidligere.[1] Det var i 1620- og 1640-årene at finneinvandringen var sterkest, som følge av skogfinnenes ekspansjon vestover, fra den Värmlandske finnebosetningen.[8]

I flere århundre har Varaldskogen vært et naturlig sted for skogsdrift. I lang tid var de fleste tømmerhoggerne husmenn under private skogeiere.[9] I 1932 kjøpte et svensk selskap Varaldskogen. Under 1950- og 1960-årene var det en omfattende, arbeidsintensiv skogsdrift. På det meste var rundt 180 sysselsatte; det innebar at de fastboende var i mindretall. Når staten tok over 1968, var mekaniseringa allerede godt i gang.[10]

Nordvest i Varalden renner elva Sikåa ned i Møkeren. Der var det på 1700-tallet både mølle og sagbruk.[11] Virksomheten i dette steinete, ubebodde landskapet utgjorde en tid Vingers største industriområde, med et folketall kanskje større enn Kongsvingers.[11] I 1849 anla en svensk industriherre et spikerverk på samme sted.[11] Her, ved Sikåa-områdets ruiner, startet Bedafors kraftverk produksjonen i 1985.

Aktiviteter rediger

Sjutorpsrunden er en «historisk rundtur» mellom sju finnetorp i Sverige og Norge.[12] To av disse ligger på norsk side, lengst øst på Varaldskogen. En vandring mellom disse torpene gir et godt innblikk i Finnskogens natur- og kulturlandskap slik det engang var.[12] En liten bit av den 240 km lange Finnskogleden er sammenfallende med Sjutorpsrunden.[12]

Sommeren 2015 ble Finnskogrunden etablert. Den østlige del av denne historiske vandreruten går gjennom Varaldskogen.

Fritidsfiske, særlig i de mange tjern, er et populært tilbud på Varaldskogen.[13] Mye er gjort for å øke bestanden og bedre forholdene for de som kjøper fiskekort og vil prøve lykken.[14]

Varaldskogen som forskningsområde: Fra 1979 er det blitt drevet forskning på sammenhengen mellom skogsdrift og artsmangfold.[15] Ikke minst er hogstens påvirkning på bestanden av skogsfugl blitt studert.[16]

Referanser rediger

  1. ^ a b Eivind Lillevold, Vinger Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind III, 1977, S. 620
  2. ^ «Kart over Varald statskog». Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 9. mai 2016. 
  3. ^ «Skog.no, oktober 2011». Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 5. november 2013. 
  4. ^ «Ressurskart, s.5, Kulturlandskapet, pkt. 1.2.3» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. november 2013. Besøkt 5. november 2013. 
  5. ^ Eivind Lillevold, op. cit., s. 620
  6. ^ «Finske navn». Finnskogen turistforening. Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 5. november 2013. 
  7. ^ Trygve Christensen,Skogfinner og finnskoger, Eget forlag, 2002, s. 100
  8. ^ «Finnskogene». Store norske leksikon. 
  9. ^ «Familien på Ampiansbråten». Norsk folkemuseum. 
  10. ^ Austmarka historielag, medlemsblad nr. 124, mars 2010.
  11. ^ a b c «Sikåa». Austmarka.no. 
  12. ^ a b c «7-torprunden på Varaldskogen». UT.no. Arkivert fra originalen 14. februar 2014. 
  13. ^ «Fritidsfiske». Kongsvinger kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 5. november 2013. 
  14. ^ «Varald Statskog - Fiskeopplevelser på Finnskogen». lommekjent.no. 
  15. ^ «Få arter er avhengige av upåvirket skog». forskning.no / Norsk institutt for skog og landskap. 
  16. ^ Jørund Rolstad, Per Wegge. «Skogsfuglen på Varaldskogen - mer robust overfor skogbruk, men nye utfordringer venter». Norsk institutt for skog og landskap. Arkivert fra originalen 19. august 2014. 

Litteratur rediger

  • Eivind Lillevold, Vinger Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind III, 1977
  • Trygve Christensen,Skogfinner og finnskoger, Eget forlag, 2002, ISBN 9788299291637
  • Austmarka historielag, medlemsblad nr. 124, mars 2010.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Varaldskogen&oldid=23710370»