Vanlande
Vanlande (gammelnorsk: Vanlandi) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Navnet betyr «den som kommer fra vanenes land». Vanlande er omtalt i Ynglingatal og Ynglingesagaen som sønn av kong Sveigde og oldebarn av guden Yngve-Frøy.
Snorre Sturlason forteller i Ynglingesagaen[1] at han dro til kong Snø den gamle i Finland en vinter og at han fikk der kongens datter Driva. Om våren dro Vanlande tilbake til Uppsala, mens Driva ble igjen og fødte sønnen Visbur. Han hadde lovt å komme tilbake innen tre år, men ti år gikk uten at han kom. Da fikk Driva seidkonen Huld til å seide Vanlande til Finland eller drepe ham. Vanlande ønsket å dra til Finland under seiden, men hans rådgivere nektet ham å dra fordi de mente hans lengsel skyldtes trolldom fra finnene. Seidkona fikk så Vanlande drept og liket ble brent ved ei elv som heter Skuta. Så sier Tjodolv den kvinværske i Ynglingatal:
- Med sin seid
- sendte heksa
- Vanlande
- til Viljes bror
- da hun tråkket
- trollekyndig
- heksekvinne
- på hærmenns fiende
- på Skutas
- bredd ble brent
- gulløderen
- som mara kvalte
Vanlandes og Drivas sønn Visbur ble konge i Uppsala etter ham.
Referanser
rediger- ^ Snorre, Ynglingesagaen, kap. 13