Valget i Berlin 2016
Valget i Berlin 2016 var det 18. valget til Berlins parlament, og fant sted 18. september 2016.
18. september 2016 | |||
---|---|---|---|
160 medlemmer etter valget i 2016 | |||
Valgdeltakelse | 66,9 % av 2,49 millioner stemmeberettigede | ||
Partileder | Michael Müller | Frank Henkel | Ramona Pop |
Parti | SPD | CDU | Grüne |
Oppslutning | 21,6% | 17,6% | 15,3% |
Mandater | 38 |
31 |
27 |
Endring | 9 | 8 | 2 |
Partileder | Klaus Lederer | Bruno Kramm | Beatrix von Storch |
Parti | Die Linke | PIRATEN | AfD |
Oppslutning | 15,6% | 1,7% | 14,2% |
Mandater | 27 |
0 |
25 |
Endring | 8 | 15 | 25 |
Partileder | Sibylle Meister | ||
Parti | FDP | ||
Oppslutning | 6,7% | ||
Mandater | 12 |
||
Endring | 12 | ||
SPD ble største parti. Begge de to regjeringspartiene SPD og CDU, tapte oppslutning og mistet sitt flertall i parlamentet. En ny delstatsregjering må basere seg på en koalisjon av minst tre partier.
Valget ga fremgang for Die Linke, AfD og FDP. AfD kom inn i parlamentet for første gang, mens FDP kom inn etter å ha falt ut ved valget i 2011. Piratpartiet gikk ut av parlamentet, etter én periode.
Samtidig med valget til delstaten Berlins parlament, ble det avholdt valg av representanter til folkeforsamlingene i delstaten Berlins tolv administrative bydeler (Bezirke).[1] De administrative bydeler er på kommunalt plan, og uten lovgivningsmyndighet.
Valgsystem
redigerVelgerne går til valg hvert femte år.[2] Velgeren får to stemmesedler, én i valgkretsen og en partiliste for delstaten, tilsvarende som ved valget til Forbundsdagen.
Vinnere av et direktemandat i valgkretsene beholder alltid sin plass i parlamentet.[2] Det er imidlertid resultatet av listevalgene som avgjør maktforholdet i parlamentet. Direktevalgte medlemmer av et parti som i antall overskrider partiets andel av parlamentet, i henhold til listevalget, kalles overskuddsmandater. De øvrige partiene mottar kompensasjon for overskuddsmandater i form av utjevningsmandater. Parlamentet skal ha minst 130 mandater. Parlamentet som ble valgt i 2011 fikk 149 medlemmer.
Det gjelder en sperregrense på 5 % av stemmene, inkludert ugyldige stemmer.[2] Likestilt med å oppnå sperregrensen for et parti er å vinne et direktemandat i en valgkrets.
Stemmerett har alle tyskere som har fylt 18 år og som har bodd minst tre måneder i Berlin.[2] Samme vilkår gjelder for valgbarhet.
Utgangsposisjon
redigerVed valget i 2011 oppnådde SPD 28,3 % av stemmene som var en tilbakegang på 2,5 %, CDU gikk frem 2 % til 18 %, mens De grønne gikk frem 4,5 % til 17,6 %.[3] Partiet Die Linke mistet 4,6 % og fikk en oppslutning på 11,7 % mens Piratpartiet fikk 8,9 % av stemmene.
Parlamentet besto av 149 medlemmer som var fordelt slik: SPD 47, CDU 39, De grønne 29, Die Linke 19 og Piratpartiet 15 medlemmer.[3] Et medlem av CDUs gruppe meldte seg ut av partiet i løpet av valgperioden.[3]
Resultat
redigerSluttresultatet viste at SPD vant valget, men at regjeringspartiene SPD og CDU mistet sitt flertall.[4] Parlamentet besto etter valget av 160 representanter, som var en økning på 11 i forhold til valget i 2011. Økningen skyldes at enkeltvalgkretser som går til kandidater fra mindre partier, blir kompensert de større partiene ved utjevningsmandater.
Valgdeltakelsen var på 66,9 % mot 60,2 % ved valget i 2011.[5]
-
Direktevalgte kandidater. Svart: CDU, grønt: De grønne, rødt: SPD, fiolett: Die Linke, blått: AfD
-
Fordeling av partistemmene
Referanser
rediger- ^ «Die Landeswahlleiterin für Berlin - Homepage». www.wahlen-berlin.de. Besøkt 18. september 2016.
- ^ a b c d «Wahlsystem Berlin». www.wahlrecht.de. Besøkt 1. mai 2016.
- ^ a b c «Abgeordnetenhaus von Berlin – Suche nach Fraktionen». www.parlament-berlin.de. Besøkt 1. mai 2016.
- ^ «Wahlen zum Abgeordnetenhaus 2016 - Berlin - Übersicht». www.wahlen-berlin.de. Besøkt 19. september 2016.
- ^ «ZDF Slideshow». wahltool.zdf.de. Besøkt 18. september 2016.
Eksterne lenker
rediger- Wahlen zum Abgeordnetenhaus 2016, Die Landeswahlleiterin für Berlin