Valget i Berlin 2016

Valget i Berlin 2016 var det 18. valget til Berlins parlament, og fant sted 18. september 2016.

Valget i Berlin 2016
18. september 2016
160 medlemmer etter valget i 2016
Valgdeltakelse 66,9 % av 2,49 millioner stemmeberettigede
  Michael Müller Frank Henkel Ramona Pop
Partileder Michael Müller Frank Henkel Ramona Pop
Parti SPD CDU Grüne
Oppslutning 21,6% 17,6% 15,3%
Mandater
38
31
27
Endring 9 8 2
  Klaus Lederer Bruno Kramm Beatrix von Storch
Partileder Klaus Lederer Bruno Kramm Beatrix von Storch
Parti Die Linke PIRATEN AfD
Oppslutning 15,6% 1,7% 14,2%
Mandater
27
0
25
Endring 8 15 25
  Sibylle Meister
Partileder Sibylle Meister
Parti FDP
Oppslutning 6,7%
Mandater
12
Endring 12

‹ 2011 Berlins flagg 2021 ›

SPD ble største parti. Begge de to regjeringspartiene SPD og CDU, tapte oppslutning og mistet sitt flertall i parlamentet. En ny delstatsregjering må basere seg på en koalisjon av minst tre partier.

Valget ga fremgang for Die Linke, AfD og FDP. AfD kom inn i parlamentet for første gang, mens FDP kom inn etter å ha falt ut ved valget i 2011. Piratpartiet gikk ut av parlamentet, etter én periode.

Samtidig med valget til delstaten Berlins parlament, ble det avholdt valg av representanter til folkeforsamlingene i delstaten Berlins tolv administrative bydeler (Bezirke).[1] De administrative bydeler er på kommunalt plan, og uten lovgivningsmyndighet.

Valgsystem

rediger

Velgerne går til valg hvert femte år.[2] Velgeren får to stemmesedler, én i valgkretsen og en partiliste for delstaten, tilsvarende som ved valget til Forbundsdagen.

Vinnere av et direktemandat i valgkretsene beholder alltid sin plass i parlamentet.[2] Det er imidlertid resultatet av listevalgene som avgjør maktforholdet i parlamentet. Direktevalgte medlemmer av et parti som i antall overskrider partiets andel av parlamentet, i henhold til listevalget, kalles overskuddsmandater. De øvrige partiene mottar kompensasjon for overskuddsmandater i form av utjevningsmandater. Parlamentet skal ha minst 130 mandater. Parlamentet som ble valgt i 2011 fikk 149 medlemmer.

Det gjelder en sperregrense på 5 % av stemmene, inkludert ugyldige stemmer.[2] Likestilt med å oppnå sperregrensen for et parti er å vinne et direktemandat i en valgkrets.

Stemmerett har alle tyskere som har fylt 18 år og som har bodd minst tre måneder i Berlin.[2] Samme vilkår gjelder for valgbarhet.

 
Parlamentet i Berlin (Berliner Abgeordnetenhaus) holder til i den tidligere prøyssiske landdagen, mens regjeringen, kalt senatet holder til i Rotes Rathaus.

Utgangsposisjon

rediger

Ved valget i 2011 oppnådde SPD 28,3 % av stemmene som var en tilbakegang på 2,5 %, CDU gikk frem 2 % til 18 %, mens De grønne gikk frem 4,5 % til 17,6 %.[3] Partiet Die Linke mistet 4,6 % og fikk en oppslutning på 11,7 % mens Piratpartiet fikk 8,9 % av stemmene.

Parlamentet besto av 149 medlemmer som var fordelt slik: SPD 47, CDU 39, De grønne 29, Die Linke 19 og Piratpartiet 15 medlemmer.[3] Et medlem av CDUs gruppe meldte seg ut av partiet i løpet av valgperioden.[3]

Resultat

rediger

Sluttresultatet viste at SPD vant valget, men at regjeringspartiene SPD og CDU mistet sitt flertall.[4] Parlamentet besto etter valget av 160 representanter, som var en økning på 11 i forhold til valget i 2011. Økningen skyldes at enkeltvalgkretser som går til kandidater fra mindre partier, blir kompensert de større partiene ved utjevningsmandater.

Valgdeltakelsen var på 66,9 % mot 60,2 % ved valget i 2011.[5]

Referanser

rediger
  1. ^ «Die Landeswahlleiterin für Berlin - Homepage». www.wahlen-berlin.de. Besøkt 18. september 2016. 
  2. ^ a b c d «Wahlsystem Berlin». www.wahlrecht.de. Besøkt 1. mai 2016. 
  3. ^ a b c «Abgeordnetenhaus von Berlin – Suche nach Fraktionen». www.parlament-berlin.de. Besøkt 1. mai 2016. 
  4. ^ «Wahlen zum Abgeordnetenhaus 2016 - Berlin - Übersicht». www.wahlen-berlin.de. Besøkt 19. september 2016. 
  5. ^ «ZDF Slideshow». wahltool.zdf.de. Besøkt 18. september 2016. 

Eksterne lenker

rediger