Wikipedia

VM i friidrett 2017 – 200 meter menn

Øvelsen 200 meter menn ved VM i friidrett 2017 ble avholdt på Olympiastadion i London 7. 9. og 10. august 2017.

VM i friidrett 2017 – 200 meter menn
Vinneren Ramil Guliyev
Konkurranse200 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2017
StedLondon, Storbritannia
ArenaOlympiastadion
Dato7. august (forsøksheat)
9. august (semifinale)
10. august 2017 (finale)
Deltakere59
Deltakernasjoner42
Vinnertid20,09
Medaljevinnere
Ramil Guliyev, Tyrkias flagg Tyrkia
Wayde van Niekerk, Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Jereem Richards, Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago
ForrigeBeijing 2015
NesteDoha 2019
Øvelser ved
VM i friidrett 2017
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Rekorder rediger

For mesterskapet var rekorder som følgende:[1]

Verdensrekord   Usain Bolt (Jamaica) 19,19   Berlin, Tyskland 20. august 2009
Mesterskapsrekord
Årsbeste i verden   Isaac Makwala (Botswana) 19,77   Madrid, Spania 14. juli 2017
Afrikansk rekord   Frank Fredericks (Namibia) 19,68   Atlanta, Georgia USA 1. august 1996
Asiatisk rekord   Femi Ogunode (Qatar) 19,97   Brussel, Belgia 11. september 2015
Nordamerikansk rekord   Usain Bolt (Jamaica) 19,19   Berlin, Tyskland 20. august 2009
Søramerikansk rekord   Alonso Edward (Panama) 19,81   Berlin, Tyskland 20. august 2009
Europarekord   Pietro Mennea (Italia) 19,72   Mexico by, Mexico 12. september 1979
Oseania rekord   Peter Norman (Australia) 20,08   Mexico by, Mexico 16. oktober 1968

Kvalifikasjonskrav rediger

A-krav[2]
20,44

Program rediger

Dato Klokkeslett Runde
7. august 2017 18:30 Forsøksheat
9. august 2017 20:55 Semifinaler
10. august 2017 21:50 Finale

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+1)

Resultat rediger

Forsøksheat rediger

Den første runden fant sted 7. august med sju heat. Men Isaac Makwala, som ikke kunne konkurrere på grunn av karantene på grunn av at han var angrepet av norovirus fikk tillatelse til å løpe i et ekstra heat den 9. august etter en klage fra delegasjonen fra Botswana.[3] De 8 heatene var som følger:[4]

Heat 1 2 3 4 5 6 7 8
Dato 7. august 9. august
Start tid 18:30 18:38 18:46 18:54 19:02 19:10 19:18 18:41
Vind (m/s) −0,5 −0,6 +0,3 +0,7 −0,6 +0,6 +0,7 +1,4
Fotofinish ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​

De tre første i hver heat ( Q ) og de fire raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til semifinalene. Resultatene var som følger:[5]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 2 Jereem Richards   Trinidad og Tobago 20,05 Q
2 7 4 Nethaneel Mitchell-Blake   Storbritannia 20,08 Q
3 4 5 Ramil Guliyev   Tyrkia 20,16 Q
4 3 7 Wayde van Niekerk   Sør-Afrika 20,16 Q
5 3 8 Daniel Talbot   Storbritannia 20,16 Q, PB
6 8 7 Isaac Makwala   Botswana 20,20 q
7 6 8 Isiah Young   USA 20,19 Q
8 4 2 Ameer Webb   USA 20,22 Q
9 6 7 Akani Simbine   Sør-Afrika 20,26 Q
10 5 3 Sydney Siame   Zambia 20,29 Q, NR
11 6 4 Likourgos-Stefanos Tsakonas   Hellas 20,37 Q
12 1 6 Yohan Blake   Jamaica 20,39 Q
13 4 4 Christophe Lemaitre   Frankrike 20,40 Q
14 2 7 Kyree King   USA 20,41 Q
15 6 6 Zharnel Hughes   Storbritannia 20,43 q
16 5 6 Kyle Greaux   Trinidad og Tobago 20,48 Q
17 4 7 Wilfried Koffi Hua   Elfenbenskysten 20,49 q
18 2 8 Rasheed Dwyer   Jamaica 20,49 Q
19 1 8 Abdul Hakim Sani Brown   Japan 20,52 Q
20 3 5 Ján Volko   Slovakia 20,52 Q
21 1 7 Alex Wilson   Sveits 20,54 Q
22 4 3 David Lima   Portugal 20,54 q
23 1 3 Serhiy Smelyk   Ukraina 20,58
24 7 3 Shota Iizuka   Japan 20,58 Q
25 5 4 Filippo Tortu   Italia 20,59 Q
26 2 6 Jonathan Quarcoo   Norge 20,60
27 5 8 Warren Weir   Jamaica 20,60
28 7 7 Winston George   Guyana 20,61 Q
29 3 3 Alonso Edward   Panama 20,61 SB
30 6 3 Ahmed Ali   Sudan 20,64
31 2 4 Jeffrey John   Frankrike 20,66
32 3 4 Sibusiso Matsenjwa   Eswatini 20,67
33 2 5 Mark Otieno Odhiambo   Kenya 20,74
34 1 2 Teray Smith   Bahamas 20,77
35 5 2 Adama Jammeh   Gambia 20,79
36 5 5 Jeremy Dodson   Samoa 20,81
37 3 2 Aldemir da Silva Júnior   Brasil 20,82
38 4 8 Salem Eid Yaqoob   Bahrain 20,84
39 1 5 Bernardo Baloyes   Colombia 20,86
40 6 2 Joseph Millar   New Zealand 20,97
41 3 6 Burkheart Ellis, Jr.   Barbados 20,99
42 6 5 Fabrice Dabla   Togo 21,40
43 1 4 Mohamed Al-Sadi   Oman 21,50
44 2 3 Ifeanyichukwu Otuonye   Turks- og Caicosøyene 21,91
45 7 2 Muhd Noor Firdaus ar-Rasyid   Brunei 22,36
46 4 6 Kabongo Mulumba   Den demokratiske republikken Kongo 23,57 SB
- 7 5 Aaron Brown   Canada DQ R 163.3(a)
- 7 6 Clarence Munyai   Sør-Afrika DQ R 163.3(a)
- 4 9 Paul Nalau   Vanuatu DQ R 163.3(a)
- 7 8 Julius Morris   Montserrat DNS

Semifinaler rediger

Semifinalene fant sted den 9. august med tre heat som følger:[6]

Heat 1 2 3
Klokkeslett 20:55 21:04 21:13
Vind (m/s) +2,1 −0,3 +0,3
Fotofinish ​ ​ ​

De to første i hvert heat ( Q ) og de to raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til finalen. Resultatene var som følger:[7]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 7 Isiah Young   USA 20,12 Q
2 2 5 Jereem Richards   Trinidad og Tobago 20,14 Q
3 1 1 Isaac Makwala   Botswana 20,14 Q
4 3 4 Ramil Guliyev   Tyrkia 20,17 Q
5 1 5 Nethaneel Mitchell-Blake   Storbritannia 20,19 q
6 3 5 Ameer Webb   USA 20,22 Q
7 3 6 Wayde van Niekerk   Sør-Afrika 20,28 q
8 3 8 Christophe Lemaitre   Frankrike 20,30
9 3 7 Daniel Talbot   Storbritannia 20,38
10 2 9 Abdul Hakim Sani Brown   Japan 20,43 Q
11 2 7 Yohan Blake   Jamaica 20,52
12 2 6 Sydney Siame   Zambia 20,54
13 1 2 David Lima   Portugal 20,56
14 2 4 Kyree King   USA 20,59
15 2 8 Ján Volko   Slovakia 20,61
16 1 8 Shota Iizuka   Japan 20,62
17 1 3 Filippo Tortu   Italia 20,62
18 1 4 Akani Simbine   Sør-Afrika 20,62
19 1 6 Kyle Greaux   Trinidad og Tobago 20,65
20 1 9 Rasheed Dwyer   Jamaica 20,69
21 3 9 Likourgos-Stefanos Tsakonas   Hellas 20,73
22 3 2 Winston George   Guyana 20,74
23 3 3 Wilfried Koffi Hua   Elfenbenskysten 20,80
24 2 3 Zharnel Hughes   Storbritannia 20,85
25 2 2 Alex Wilson   Sveits 21,22

Finale rediger

Finalen fant sted 10. august kl 21:52. Vinden var −0,1 meter per sekund og resultatene var som følger: (fotofinish):[8]

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
  5 Ramil Guliyev   Tyrkia 20,09
  3 Wayde van Niekerk   Sør-Afrika 20,11 20,106 (tid med tusendeler)
  7 Jereem Richards   Trinidad og Tobago 20,11 20,107 (tid med tusendeler)
4 2 Nethaneel Mitchell-Blake   Storbritannia 20,24
5 9 Ameer Webb   USA 20,26
6 6 Isaac Makwala   Botswana 20,44
7 8 Abdul Hakim Sani Brown   Japan 20,63
8 4 Isiah Young   USA 20,64

Referanser rediger

  1. ^ «Records & Lists – 200 meters». IAAF. Besøkt 31. juli 2017. 
  2. ^ IAAF World Championships London 2017 – Standards, IAAF, 2016, https://media.aws.iaaf.org/competitioninfo/ee27e984-97d5-43de-b70d-f2de42da3b93.pdf, besøkt 4. august 2017 
  3. ^ «The Latest: Allyson Felix wins 14th career medal at worlds». The Washington Post. 9. august 2017. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 10. august 2017. 
  4. ^ «200 Metres Men − Heats − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  5. ^ «200 Metres Men − Heats − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  7. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  8. ^ «200 Metres Men − Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 10. august 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2017_–_200_meter_menn&oldid=23484207»