VFW-Fokker 614
VFW-Fokker 614 (også VFW 614) var et to-motors jetfly, konstruert og bygget i Vest-Tyskland. Det ble bygget i et mindre antall (17 eksemplarer) hos VFW-Fokker (et joint venture mellom Fokker og VFW) i første halvdel av 1970-årene. Det var opprinnelig tiltenkt rollen som erstatning for DC-3. Flyet fikk sitt mer distinktive utseende ved at motorene var montert på hver sitt stag over vingene.
| VFW-Fokker 614 | |||
|---|---|---|---|
 VFW-Fokker 614 (F-GATH), Air Alsace | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | VFW-Fokker B. V. | ||
| Første flyvning | 14. juli 1971 | ||
| Introdusert | 1975 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Deutsche Luftwaffe Cimber Air | ||
| Produsert | 1971-1977 | ||
| Antall produsert | 19 | ||
| Enhetspris | $3 mil | ||
Konstruksjon og utvikling rediger
VFW 614 ble opprinnelig foreslått i 1961 av Entwicklungsring Nord (ERNO) group, et felles foretagende av Focke-Wulf, Hamburger Flugzeugbau (HFB) og Weser som E.614, et 36-40 seters fly med to Lycoming PLF1B-2 turbofan motorer. Den vesttyske industrien ble reorganisert og Vereinigte Flugtechnische Werke (VFW) ble etablert i Bremen. Utviklingen av det som nå er kjent som VFW 614 fortsatte.[1]
Selv om Lycoming PLF1 opphørte, fortsatte utviklingen med Rolls-Royce/SNECMA M45H turbofan, som var utviklet spesielt for VFW 614. I 1968 fikk prosjektet «go-ahead»,[2] med 80 prosent støtte fra den vesttyske regjering. Full skala produksjon ble godkjent i 1970. Da hadde VFW slått seg sammen med Fokker (et litt ulykkelig partnerskap som ble avsluttet etter ti år). Også risikoen ved å dele avtale med SIAT i Tyskland, Fairey og SABCA i Belgia og Shorts i UK var avsluttet, den endelige montasjen av flyet skulle gjøres i Bremen.
Den første av tre prototyper fløy første gang 14. juli 1971.[3] Flyet viste seg å ha en ukonvensjonell konfigurasjon takket være motorenes montering på pyloner over vingene. Dette ble gjort for å unngå konstruksjonsproblemene med motorer montert bak på flyet, og the potential ingestion problems of engines mounted under the wings. This allowed a short and sturdy undercarriage, specially suited for operations from poorly prepared runways.
Utviklingen av flyet ble forsinket og det viste seg å være vanskelig å selge flyet, tross en sterk markedsføring. Situasjonen ble ikke bedre ds Rolls-Royce gikk konkurs i 1972, noe som truet levering av motorene,[4] Also, the first prototype was lost on 1 February 1972 due to elevator flutter,[5] en situasjon som fikk negativ innvirkning på ordretilgang. I februar 1975 var det bare kommet inn ordre på ti fly. Den første produksjonsmodellen av VFW-614 fløy i april 1975 og ble levert til Cimber Air i Danmark fire måneder senere.[5]
Flyet i bruk rediger
Bare tre flyselskap og Deutsche Luftwaffe opererte nye VFW 614s.[6] Flyet var opprinnelig befengt med motorproblemer og var for dyrt for små regionale selskaper som det var bygget for.[7] Tre fly ble fløyet, men aldri levert og fire ble hugget opp, enda før de var ferdige. Programmet ble offisielt kansellert i 1977, og siste usolgte fly fløy i juli 1978. Siste fly forble usolgt, og fabrikken kjøpte tilbake flyene og samtidig opphørte den alle leveranser av reservedeler. Etter det var det bare Deutsche Luftwaffes fly som var i bruk. Det siste ble pensjonert i 1999. Den siste luftdyktige VFW 614 ble brukt av DLR for ATTAS-projektet. Etter å ha stått hos DLR i Braunschweig i Tyskland i mange år, ble dette flyet (med registrering D-ADAM) pensjonert i desember 2012 og gitt til Deutsches Museums flyavdeling i Oberschleissheim.
Demonstrasjons- og salgsturne til USA rediger
I august - september 1975 gjennomførte fabrikken en salgs-og demonstrasjonstur til USA, med besøk i Boston, Montréal, Ottawa, Chicago, Appleton, Memphis, Houston, Atlanta, Winston-Salem, Washington og Boston. Turen førte ikke til noen bestillinger, selv om Air Florida og Air New England på forhånd hadde vist interesse. Dette salgsfremstøtet er omtalt i en artikkel i Airliner World for august 2015.
Operatører rediger
- Cimber Air kjøpte to fly
- Air Alsace kjøpte tre fly.
- Touraine Air Transport var hovedoperatøren med åtte fly.
- Deutsche Luftwaffe, tre fly.
Spesifikasjoner rediger
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 2 |
| Lengde | 20,60 m |
| Vingespenn | 21,50 m |
| Vingeareal | 64,00 m² |
| Høyde | 7,84 m |
| Vekt (uten last) | 12 180 kg |
| Vekt (maksimalt) | 19 950 kg |
| Motor | 2 × Rolls-Royce/SNECMA M45H (2 × 34,30 kN) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 735 km/t |
| Marsjfart | 670 km/t |
| Rekkevidde | 1 557 km |
| Marsjhøyde | 7 620 m |
| Klatrefart | 15,8 m/s |
| Passasjerer | 44 |
Referanser rediger
