Værnes-ulykken var en flyulykke som skjedde under innflyvning med Scandinavian Airlines System Flight 355 til Trondheim lufthavn, Værnes fra Bodø lufthavn den 23. februar 1987. Én person ble skadet i ulykken. Flyet, et Douglas DC-9-41 med kallenavn Gissur Viking, ble kondemnert etter ulykken.

Værnes-ulykken
Et identisk fly fra SAS i samme periode.
Luftfartsulykke
ÅrsakPilotfeil under landing
UlykkesstedVærnes lufthavn
Dato23. februar 1987
LandNorge
Passasjerer103
Mannskap4
Omkomne0
Skadde1
Overlevende107 (alle)
Luftfartøy
FlytypeDouglas DC-9-41
NavnGissur Viking
OperatørSAS
RegistreringsnummerSE-DAT
Tok av fraBodø lufthavn
Bestemmelses-
sted
Værnes lufthavn
Omkomne0
Skadde1
Kart
Værnes-ulykken
63°27′27″N 10°55′27″Ø

Hendelsesforløp rediger

 
Cockpit i en Douglas DC-9-40.

SK355 var på vei fra Tromsø til Fornebu med mellomlandinger i Bodø og på Værnes.

Under innflyging til Værnes fikk flygerne beskjed om å kontakte SAS-kontoret på Værnes. Kapteinen var kommet til punkt syv på sjekklisten for innflyging da han ble avbrutt. Etter en 23 sekunders samtale med SAS-kontoret, samt videreformidling av beskjeden til en flyvertinne, hadde kapteinen tilsynelatende glemt hvor han var i sjekklisten. Punkt ni på sjekklisten var armering av spoilerne. Når hjulene treffer bakken under landing, skal spoilere på oversiden av vingene («bremseklaffer», «ground spoilers», «lift dumper») automatisk sprette ut, slik at vingene mister løfteevnen.

Like før landing på rullebane 27 la andrepiloten merke til at håndtaket fortsatt stod i avposisjon, og utbrøt: «Spoilers!». Kapteinen grep instinktivt håndtaket, aktiverte spoilers, skjønte umiddelbart at han gjorde noe han ikke skulle ha gjort og deaktiverte dem igjen, med det resultat av at flyet falt 30 meter og traff bakken hardt, for så å sprette opp igjen i luften.

Landingen ble avbrutt og etterfulgt av et nytt forsøk ved at det fløy rundt Værnes og startet innflygingen igjen. Det andre landingsforsøket foregikk uten problemer, men rett etter landing ble det oppdaget store skader på flyet. Blant annet var motorene blitt vridd henholdsvis 15 og 30 grader, mens APU–enheten var trykket halvveis opp i halefinnen.

Etterspill rediger

Etter ulykken innførte SAS regler som sa at SAS-kontorene ikke skulle kontakte fly i høyder lavere enn 10 000 fot.[1]

Kapteinen ble tiltalt for uaktsomhet og ble først frikjent i herredsretten. Påtalemyndigheten anket, og Høyesterett fastslo at kapteinen hadde vært straffbart uaktsom. Det var dissens i Høyesterett om straffeutmålingen, to dommere mente kapteinen burde dømmes til fengsel, mens tre dommere gikk inn for utsettelse av straff, slik straffeloven gav adgang til.[2]

Foretaksstraff ble innført i straffeloven i 1991 (kapittel 3a) som medførte at også foretak og ikke bare enkeltpersoner kan holdes strafferettslig ansvarlig.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Aftenposten, 6. desember 1988, side 4.
  2. ^ Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker innen yrkestransport (31. januar 2007). SINTEF. Side 52–53. Besøkt 4. november 2021.
  3. ^ http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-006.html

Kilder rediger